Disse kan ta over etter Khamenei

1 hour ago 2

Nå starter maktkampen om hvem som skal styre Iran videre. I kulissene står flere mektige menn – og en fryktet militærstyrke.

Kyrre Lien

Oppdatert søndag 1. mars kl. 13:34

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, er drept i et amerikansk-israelsk angrep.
Maktkampen om hans etterfølger er allerede i gang, med midlertidig leder Alireza Arafi og maktmegler Ali Larijani sentrale.
Eksperter advarer om at situasjonen kan føre til kaos og et mulig militærdiktatur.

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei (86), er drept i et massivt amerikansk-israelsk angrep.

Allerede har en ny leder tatt styringen, men det er bare midlertidig.

For mens dødsfallet har utløst både feiring og frykt i Teherans gater ifølge personer VG har snakket med i det lukkede landet, står landets ledere samtidig overfor en eksistensiell krise.

Den islamske republikken har rutiner for å erstatte drepte generaler og ministre. Men for den øverste lederen finnes det ingen tydelig plan, forklarer Iran-forsker Eirik Kvindesland.

Khamenei har ledet landet siden 1989 og posisjonen krever en stor religiøs autoritet, nærmest «paveaktig», sier han.

– Det betyr at det er ganske store sko å fylle. Og fordi det ikke her er en rutine, så vil enhver prosess for å få opp en ny leder i Iran innebære en slags politisk maktkamp, sier han til VG.

To sentrale skikkelser allerede trådt frem i kaoset for å fylle maktvakuumet, melder nyhetsbyrået Reuters:

Alireza Arafi har tatt rollen som midlertidig ayatolla frem til et nytt valg kan tas.
Ali Larijani, en mektig og pragmatisk sikkerhetspolitiker, har trådt inn som krisens maktmegler.

Larijani, som leder Irans nasjonale sikkerhetsråd, anklaget USA og Israel for å forsøke å plyndre og splitte Iran.

– Vi vil få de sionistiske kriminelle og de æreløse amerikanerne til å angre, sa Larijani på sosiale medier lørdag, melder Reuters.

Khamenei hadde på forhånd planlagt for maktskifte og navngitt tre mulige etterfølgere:

Justisminister Gholam-Hossein Mohseni-Eje'i
Stabssjef Ali Asghar Hejazi
Barnebarn av Ayatollah Khomeini, Hassan Khomeini

Mojtaba Khamenei, sønn av den drepte Ali Khamenei, har vært en betydelig figur i kulissene. Han støttes av enkelte fraksjoner, men faren har imidlertid uttalt at rollen som øverste leder ikke skal gå i arv, skriver The New York Times.

– Politisk kaos

Spørsmålet er om de politiske og religiøse fløyene i Iran klarer å samle seg bak en ny, permanent leder. Gjør de ikke det, kan veien videre bli dramatisk, sier Kvindesland.

– Hvis det blir et politisk kaos og bikkjeslagsmål om hvem som skal erstatte Khamenei, da er det Revolusjonsgarden som er best plassert til å skjære gjennom og ta kontroll, sier Kvindesland.

Siden Revolusjonsgardens generaler mangler den religiøse statusen som kreves for å lede landet åndelig, vil regimets natur i så fall endre seg.

– Da får du i realiteten et slags militærdiktatur. Og gitt at landet er i krig, så kommer det ikke til å bli noen særlig inkluderende politisk prosess, legger han til.

Advarer mot blodbad

Mange iranere har et sterkt hat mot regimet. Likevel advarer eksperter mot å tro at bomber fra USA og Israel automatisk vil føre til en demokratisk revolusjon.

Dag Tuastad, dosent ved Universitetet i Oslo, tror Khamenei var forberedt på å dø fremfor å kapitulere for vestlig press. Nå peker han på de uforutsigbare konsekvensene av det som skjer videre.

Selv om målet med bombene fra utsiden kan ha vært å velte regimet, utløser slike angrep ofte en farlig og ukontrollerbar dynamikk. Tuastad minner om at den vanlige iraneren, uavhengig av politisk ståsted, nå befinner seg midt i skuddlinjen.

– Mange i denne gruppen er redde og sjokkerte. Det er en kategori man ofte ikke tar med i analysen. På kort sikt vil de sannsynligvis først og fremst ønske trygghet og stabilitet, sier Tuastad.

Historien i Midtøsten har vist at forsøk på å bombe frem et regimeskifte sjelden går etter planen. Både i Irak og Libya førte diktatorers fall til årelange og blodige borgerkriger.

Samtidig er Irans statsapparat stort, og Revolusjonsgarden alene har hundretusenvis av tungt bevæpnede og lojale medlemmer.

Tuastad er dypt skeptisk til at det plutselige lederskiftet vil føre til et fritt og fredelig Iran med det første.

– Dersom målet faktisk var regimeskifte, måtte de i så fall hatt allierte internt i regimet. Uten det vil utfallet fort bli et blodbad. Etter massakrer og omfattende drap er det i så fall oppskriften på nettopp videre kaos og vold, sier han Tuastad.

Read Entire Article