Diplomatsønn: – Vi UD-barn vet knapt hva det vil si å være norsk

Etter å ha bodd i en rekke land i oppveksten, kan Gunnar Gabrielsen fortsatt føle seg som en «terningkast 4-nordmann».

Som diplomatsønn bodde Gunnar Gabrielsen utenlands i flere år. Nå skulle han ønske at farens arbeidsgiver hadde vært mer på ballen. Foto: Privat

– Det er ingen treff for norske diplomatbarn. 37 år etter at jeg flyttet hjem, vet jeg fortsatt bare om to andre med samme oppvekst som meg. Jeg har ingen anelse om hva slags liv andre diplomatbarn har hatt, eller om de tar med seg livsstilen inn i voksenlivet. UD er åpenbart ikke særlig interesserte i å finne ut av det heller, sukker Gunnar Gabrielsen.

Michael Kjelseth fortalte nylig om en grenseløs oppvekst med fyll, dop og overgrep i utlandet. Anna Tresse fulgte opp med en kronikk om hva hun savner som UD-barn.

Siden er Aftenposten blitt kontaktet av ansatte og voksne diplomatbarn. De forteller om en oppvekst i utenrikstjenesten som fortsatt preger dem.

Aftenposten er kjent med at det har vært diskutert mye i Utenriksdepartementet den siste tiden. Det har blant annet vært stor aktivitet i en Facebook-gruppe der en rekke ektefeller deltar. Mange er glad for at bildet av hvordan det egentlig er å være en diplomatfamilie, nå nyanseres.

Gabrielsen tror at én årsak til at vi ikke har hørt fra diplomatbarn tidligere, er at de vet at folk tenker på dem som privilegerte og ressurssterke folk med svømmebasseng og egen au pair.

– Vi har vokst opp med at ikke bare foreldrene våre, men også vi, representerer Norge. Så man lærer seg å ikke ta stor plass eller kreve oppmerksomhet.

Her er Gunnar Gabrielsen (t.v.) sammen med broren Bjørn i 1975 og 2017. Brødrene bodde flere år utenlands. Foto: Privat

Man blir god på å si de riktige tingene og ikke røpe hvor store huller man har i sin egen «norskhet», mener han.

55-åringen undrer seg på hvordan Utenriksdepartementet, som er arbeidsgiver for rundt 1500 statlig ansatte, har tenkt rundt de involverte barna.

– Hvor mange barn er det snakk om? Hvordan opplever de å bo så lenge utenfor Norge? Hvordan preger oppveksten identiteten og livet deres som voksne? Har UD virkelig aldri lurt på noe av dette?

– En terningkast 4-nordmann

Det er nå mellom 300- og 400 norske diplomatbarn rundt omkring i verden. Som sønn av en diplomat, bodde Gunnar Gabrielsen i USA, Venezuela, Tsjekkoslovakia og Finland før han flyttet tilbake til Norge alene som 18-åring.

– Vi UD-barn vet knapt hva det vil si å være norsk. Vi mangler referanser og blir lett stående utenfor. Vi har misset barne-TV, russetid og kjente ord og uttrykk. Jeg var 21 år første gang jeg hørte «takk for sist» og forsto ikke hva det betydde. Jeg har ofte tenkt at utad er jeg erkenorsk. Likevel kan jeg føle meg som en «terningkast-4 nordmann», forteller han.

Gunnar Gabrielsen jobber i dag selv utenlands. Som stabssjef for en organisasjon som monitorerer fredsavtalen i Sør-Sudan. Foto: Privat

UD-kilde: «Svøm eller synk»

Kilder Aftenposten har snakket med, mener at kulturen i Utenriksdepartementet tradisjonelt har krevd at du er robust, tåler mye, har stor arbeidskapasitet og kontroll på privatlivet ditt. At skal du gjøre karriere, bør det ikke være for mye «fuss» rundt familien din.

– Da jeg selv skulle reise ut, ble jeg spøkefullt fortalt av eldre diplomater: «Nå er det svøm eller synk!» Det viste seg å være sannere enn jeg kunne ha forestilt meg.

Det sier en diplomat til Aftenposten. Vedkommende ønsker å være anonym, blant annet for å unngå sanksjoner.

Ifølge diplomaten kan unge og uerfarne diplomater havne i en sårbar situasjon på små, norske ambassader. Der er de avhengige av ambassadørens anbefaling for videre karrieremuligheter, påpeker vedkommende.

Utenriksdepartementet har cirka 1500 ansatte og rundt 90 utenriksstasjoner. For at diplomater skal kunne være gode foreldre, må de tas vare på, påpeker en diplomat overfor Aftenposten. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Samtidig gjelder ikke kapittelet om arbeidstid i arbeidsmiljøloven ved norske ambassader.

– Det setter ambassadørene i en svært mektig posisjon. I prinsippet kan de pålegge diplomatene å jobbe døgnet rundt, ifølge diplomaten.

På spørsmål om hvorfor de ikke protesterer, er svaret at det ligger i diplomatiets natur å unngå konflikt. Diplomaten opplever at man skal være i stand til å håndtere situasjonen på egenhånd, og at det kan være negativt å bli ansett som en bråkmaker.

– Unge diplomater er dessuten gjerne eneforsørgere. Partnere har sagt opp både jobb og leilighet, og familien har allerede vært gjennom en stor omstilling. Trusselen om å bli «sendt hjem» og rykke opp hele familien igjen, er derfor ganske effektiv, hevder diplomaten som har forslag til hvordan UD bør håndtere ansatte og deres familier.

Forslagene kan du lese i faktaboksen under her:

UD: Tilrettelegger mer enn før

Aftenposten har forelagt UD Gunnar Gabrielsens og diplomatens uttalelser og påstander.

– Det stemmer ikke at Utenriksdepartementet ikke tenker på de ansattes familier. Vi bruker mye tid og penger på å legge til rette for at våre ansatte skal kunne ha med seg barna utenlands, og at barna skal ha et fint opphold, skriver Espen Lindbæck til Aftenposten.

Han er avdelingsdirektør i HR-seksjonen i UD. Han understreker at de er veldig klar over utfordringene som kan følge med å vokse opp i en UD-familie.

– Det er ingen tvil om at det er en høyere bevissthet i dag om hvilken belastning det kan være for barn å flytte mye, skriver Lindbæck.

Ifølge direktøren tilrettelegger UD mer nå. De siste årene har de for eksempel arrangert samlinger for barn før de reiser ut og etter at de kommer hjem, forteller han.

Samtidig påpeker UD at barn som er med ut, som regel bor i byer med et internasjonalt miljø der de vil møte andre diplomatbarn. Internett, Facetime og sosiale medier gjør det dessuten enklere å holde kontakten med Norge.

Stort ansvar for unge diplomater

Men HR-sjefen enig i at det å jobbe på en norsk utenriksstasjon innebærer mye og hardt arbeid. Ofte utenom vanlig arbeidstid, uten overtidsbetaling og noen steder under tøffe forhold.

– Mange av våre utenriksstasjoner er små, og unge diplomater får fort et stort ansvar. Vi legger vekt på å finne riktige og robuste kandidater, skriver han.

UD har tidligere understreket at barna er foreldrenes ansvar, også i utlandet.

På spørsmål om hvordan de legger til rette for at diplomater både kan gjøre en god jobb og være en god forelder, svarer Lindbæck at UD prøver å spre belastningen med å tjenestegjøre på de tøffeste stedene. Noen steder er det ikke lov å ha med barn.

Har en utenriksstasjon for høy arbeidsbelastning, for eksempel i forbindelse med en naturkatastrofe, kan UD sende inn ekstra bemanning. De kan også innvilge kortere tjenestetid hvis familiesituasjonen blir vanskelig. UD følger Arbeidsmiljøloven, understreker Lindbæck.

– Vi søker å legge til rette for en god balanse mellom arbeid og fritid for våre diplomater. Alle utenriksstasjonene har verneombud. Og utsendte på stasjoner med særlig belastende leveforhold, får noen ekstra fridager og et ekstra tillegg som skal dekke økte levekostnader og reiser ut fra noen tjenestesteder.