Diddy ble felt, men vant likevel

Halvannen måned er strengt tatt ikke så lang tid. Men det kan sikkert føles lenge når du tilbringer dagene med å høre historier om vold og utpresning og ufrivillig sex.

Det er dette juryen i saken mot musikkmogulen Diddy har gjort siden 12. mai. Aktoratet brakte inn 34 vitner. Alle fortalte om hvordan de har opplevd, eller sett, eller blitt fortalt om, hvordan Diddy var voldelig og truende overfor jentene han var sammen med.

To kvinner, ekskjærestene Cassie Ventura og en kvinne bare kjent som «Jane», hevdet at de var blitt presset til å delta til å ha sex med prostituerte i orkestrerte orgier.

Men var han skyldig i det han faktisk var anklaget for? Det vil si menneskehandel, frakt av prostituerte over delstatsgrenser, og organisert kriminalitet for å ha fått alt dette til å skje? Forsvarsadvokatene, som skjønte at de neppe ville lykkes med å fremstille Diddy som mors beste barn, satset på å fremstille ham som en voldelig og vanskelig mann som likevel ikke hadde begått forbrytelsene han var anklaget for.

Juryen endte opp med å felle Diddy på to av fem punkter, og det på de minst alvorlige, nemlig transport i den hensikt å drive med prostitusjon. Dette selv om dette er et lovbrudd som har en strafferamme på opptil tjue år i fengsel. Diddy og hans advokater tok likevel utfallet som en seier. Kanskje ikke så rart, siden en dom for organisert kriminalitet kunne brakt ham inn bak murene for resten av livet.

Det forsvaret stadig viste til, var tekstmeldinger mellom Diddy og ekskjærestene der de ikke gir uttrykk for noen motvilje mot å delta i de seksuelle handlingene han ville ha dem til å gjøre. De spurte også flere av vitnene om det virket som om kvinnene motsatte seg å ha sex med andre menn, og fikk negativt svar. De pekte på at flere av kvinnene som nå vitnet mot ham, villig hadde latt seg fotografere med ham og skrytt av nærheten til den mektige mogulen på sosiale medier.

Kvinnene, på sin side, sa de følte seg presset og følte de måtte gjøre det Diddy ville. Venturas mor sa i retten at datteren hadde fortalt hvordan Diddy truet henne med å offentliggjøre sextaper av henne dersom hun ikke gjorde som han sa. Juryen fant det likevel åpenbart ikke dokumentert at kvinnene ble tvunget til å ha sex.

Slik sett illustrerer Diddy-saken også den vanskelige arven etter Metoo-bevegelsen.

Et sentralt argument i en rekke Metoo-saker har vært at man ikke kan forvente at kvinner åpent avviser eller anmelder trakassering eller overgrep, eller tar avstand fra den som har forulempet dem, i situasjonene der det er snakk om en veldig stor forskjell i makt. Til det virker kostnaden å være for høy, og sjansen for å vinne frem, for liten.

Samtidig er det vanskelig å få dommer i slike saker når det i så liten grad finnes dokumentasjon på at kvinnene har mislikt det som skjedde. Ventura og «Jane» kan ha hatt gode grunner til å skrive til Diddy med en entusiasme de ikke følte. Men det gir også motparten gratis ammunisjon når situasjonen spisser seg til.

Diddys posisjon vil uansett aldri bli den samme. Til det har saken vært for ødeleggende, selv om den kunne endt langt verre for ham. Overvåkningsvideoen fra hotellet der han banket opp Cassie Ventura og slepte henne gjennom korridoren, er sett av for mange. Vitnesbyrdene fra rettssaken, som vært åndeløst dekket og diskutert, er vanskelig å glemme.

I den rettslige domstolen kan man konkludere med at Diddy slapp med skrekken. Men det finnes flere domstoler enn den.