Dette var en uklok avgjørelse

Et flertall i 17. mai-komiteen i Oslo vil ikke la Asle Toje tale. Foto: Jan Tomas Espedal

Folk trenger jo ikke høre på Asle Toje hvis de ikke vil.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fremskrittspartiet har skapt røre i 17. mai-komiteen i Oslo. Der kan partiene foreslå talere til kommunens offisielle arrangementer rundt om i byen på nasjonaldagen. Det er komiteen som bestemmer, men de ulike komitémedlemmenes ønsker er til nå blitt respektert.

For to år siden skapte det reaksjoner da Høyre ville ha Danby Choi som en av talerne. Subjekt-redaktøren har en del motstandere. Men komiteen tok forslaget til orientering. Choi trakk i bunaden og snakket en del om seg selv og litt om Henrik Ibsen, som han talte ved graven til.

I år ønsket Frps representant at Asle Toje skulle få tale ved Krigsseilermonumentet. Det har ført til protester. Toje er en kontroversiell stemme i offentligheten. Særlig en kronikk her i Aftenposten før jul har skapt mye debatt. Senere har en sak om hans kontakt med Holocaust-fornekteren David Irving satt Toje i et dårlig lys. Toje innrømmet at han hadde løyet.

Fredag vedtok et knapt flertall i 17. mai-komiteen at Toje ikke får tale. Det er første gang det har vært en slik votering om en taler. Og avgjørelsen var uklok.

Toje er ikke en debattant som er raus og forståelsesfull med dem han er uenig med. Tvert imot. Men når Frp foreslår at han skal få tale på nasjonaldagen, bør ikke komitémedlemmer fra andre partier hindre ham.

Beslutningen bør omgjøres. Den vil få andre taleres ord til å høres tomme ut. Grunnlovsdagen er en dag for å feire nettopp de verdiene som det norske demokratiet bygger på. Ikke minst ytringsfriheten. Toje vil dessuten bare være en av mange talere denne dagen. Det i seg selv er et argument for bredde og raushet.

SVs gruppeleder Omar Samy Gamal kalte forslaget om Toje som «trist» og en politisering av nasjonaldagen. Arbeiderpartiets gruppeleder Marthe Scharning-Lund sa at Frps valg av taler viser «enten mangel på dømmekraft eller et bevisst ønske om provokasjon».

Men både politisering og provokasjon må det være rom for om ytringsfriheten skal ha noen mening. 17. mai har aldri vært en upolitisk dag. Den er tvert imot sterkt politisk fordi den feirer fundamentet for et fritt samfunn. Den friheten må selvsagt også favne Toje.

Den som ikke liker hans budskap og perspektiver, kan ta til motmæle, slik mange har gjort i debatten blant annet her i Aftenposten i vinter. Og på selve nasjonaldagen kan de finne en annen taler å lytte til. Også det er en del av friheten i det norske samfunnet.