Dette unngår plastforskerne helt

Det publiseres stadig mer forskning på mikroplast og plastkjemikalier og effekter dette har på helse og miljø. 

For i takt med et økt plastforbruk, finner forskerne mikroplast i hjernen, blodet – ja, til og med i nyfødte barn.

Og mens vi venter på endelig konklusjon på hvor skadelig dette er for helsen vår, spurte vi tre eksperter om hva de selv gjør – eller ikke gjør – i lys av dagens forskning.

Les også forskernes råd lenger nede i saken!

Boil-in-bag

Under arbeidet med den nye boken sin «Plastparadokset», bestemte kjemiker og forfatter Alexander Sandtorv seg for å fase ut mest mulig plast av livet.

– Spesielt plast på kjøkkenet. Men dette gjør jeg gradvis, jeg bytter plastredskaper med andre materialer først når de er blitt slitt og likevel skal byttes ut, sier Sandtorv.

Til tross for at kjemikeren nå har fått et helt nytt syn på risikoen knyttet til plast, tar han problemstillingen med fatning. 

– Kommer du hjem til meg, finner du fremdeles plast i leiligheten, men det blir gradvis mindre! Det siste jeg byttet ut var et plastteppe, som nå er blitt et ullteppe.

KOKT RIS: Boil-in-bag har tatt nordmenn med storm de siste tiårene. Men å varme mat i plast, syns kjemiker Alexander Sandtorv er en dårlig idé. Foto: Kåre Breivik / TV 2

Likevel er det noe Sandtorv har helt sluttet med, nemlig oppvarming av mat i plastbeholdere.

– Det er jeg kjempeskeptisk til. Helt konkret har jeg for eksempel kuttet ut boil-in-bag-ris. For det første er dette helt unødvendig plastbruk, men vi vet også altfor lite om hvor mye kjemiske stoffer som lekker fra plast – spesielt når den varmes opp, sier han.

Mikroplast på huden

Seniorforsker ved Norce, Gunhild Bødtker, har i årevis jobbet med plastforurensingens effekter på biologi og miljø. Hun mener vi har all grunn til å være bekymret for den systematiske miljøutfordringen plast har vist seg å være.

– Selv unngår jeg å kjøpe klær av polyester. Disse avgir mikroplast på huden og til luft under bruk, og enda mer til miljøet når de vaskes, sier Bødtker.

POLYESTER: Over 60 prosent av alle klær som produseres i dag inneholder plastfibre. Materialet er langt billigere enn naturfibre, og økningen er dramatisk. Foto: Robert Reinlund / TV 2

Isteden velger hun bomull, silke, lin, ull eller cellulosebaserte materialer som viskose.

– Jeg har også byttet ut stekepanner og kasseroller med non-stickbelegg til fordel for stål. Kjøkkenutstyr som utsettes for slitasje og varme er byttet ut med stål, tre og glass, sier hun.

NON STICK: Mange stekepanner og kasseroller har i dag et filer, som skal gjøre det lettere å vaske og ikke svi maten. Foto: Magnus Nøkland \ TV 2

Reguleringen henger etter

Bødtker mener folk flest undervurderer risikoen ved kjemikalier fra plast, men at det slett ikke er noe rart.

– Det er plast rundt oss overalt. Dualiteten som nyttemateriale og kilde til miljøgifter er vanskelig å håndtere for både enkeltindividet og samfunnet, sier hun.

– Vi er vant til å stole på at reguleringer beskytter oss, men når det gjelder plast og plastkjemikalier så henger reguleringen etter forskningen. Samtidig har vi en sterk plastindustri som aktivt beskytter sine økonomiske interesser.

Har sluttet å spise blåskjell

Øker risikoen

Martin Wagner ved NTNU har studert skadelige virkninger av plast i over 20 år, med et spesielt fokus på mikroplast og kjemikalier. Han sier arbeidet hans har endret forholdet hans til plast fundamentalt.

– Folk undervurderer i stor grad risikoen fra kjemikalier. Vår egen forskning har vist at det kan finnes over 16.000 kjemikalier i plastprodukter, og myndighetene har klassifisert over 4000 av disse som skadelige for helse eller miljø, sier Wagner.

– I tillegg har over 10.000 plastkjemikalier aldri offisielt blitt sikkerhetsvurdert av myndigheter. Dette øker risikoen, for det er lite sannsynlig at alle disse stoffene er trygge.

Kutter matemballasje 

Forskeren sier han selv unngår engangsplast så mye som mulig, som for eksempel engangskopper til kaffe.

PLAST: Plast finnes i utallige produkter vi kanskje ikke tenker over. Arbeidet til forsker Martin Wagner har endret hans forhold til plast fundamentalt. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– Eller matemballasje som inneholder plast. Engangsprodukter er ekstremt sløseri av verdifulle materialer, sier Wagner.

Disse rådene gir de

Så hva skal vi gjøre? Dette er fagfolkenes beste råd til folk som vil redusere egen eksponering av plast:

1. Fas ut plasten gradvis! Det er ingen som handler særlig godt under panikk, sier Sandtorv.

2. Begynn med det som er lavthengende frukter – som kjøkkenutstyr og tekstiler i plast – i det tempoet lommeboken tillater, sier Bødtker. 

3. En ting er forbruksvarer og emballasje, men jeg vil også minne om plastbruken i bygninger – som kan gi deg en langvarig eksponering for plast, sier Wagner. 

– Et eksempel her er PVC-gulv, som kan avgi skadelige kjemikalier. Velg tryggere materialer, så reduserer du skadelig eksponering.