Dette står på spill i Sametingsvalget

3 hours ago 1

Sametinget er både samenes stemme utad, og en arena for indre samisk meningsbrytning. Men hvilke krefter slåss om makten?

Lørdag 6. september kl. 15:30

Av: Mikkel Berg-Nordlie

Seniorforsker, NIBR-OsloMet

Høyre- og venstre-skillet er ikke så viktig i samepolitikken.

Heller enn rødt og blått, kan vi kanskje snakke om grønt og grått?

En annen viktig skillelinje handler om samiske rettigheter. I tillegg spiller språklig fornorskning inn i politikken.

Hvis vi vil forstå disse skillelinjene, og partiene som uttrykker dem, hjelper det å gå litt tilbake i
historien.

HVEM BLIR STØRST?: Sametinget i Karasjok. Foto: Terje Bendiksby / NTB

Norske Samers Riksforbund (NSR) var en pådriver for at Sametinget skulle opprettes, og etter første valg i 1989 ble de tingets største parti.

NSR arbeidet for urfolksrettigheter som skulle trygge samenes språk og næringer mot det norske storsamfunnets press, og sikre samene en viss selvbestemmelse innenfor den
norske staten.

Deres fremste rival, Samenes Landsforbund (SLF), hadde kritisert fokuset på samiske rettigheter.

De mente også at reindriften fikk vel mye oppmerksomhet, sammenlignet med næringene til fastboende samer.

SLF ville heller ikke ha et Sameting, og boikottet sametingsvalgene. I stedet ble tingets andre store parti Arbeiderpartiet.

Over tid ble Aps samiske fløy og NSR mer like, særlig gled «Same-AP» over mot NSR.

Sametingsvalget 2025

Når er valget? Sametingsvalget faller på samme dag som stortingsvalget, nemlig mandag 8. september, og i noen kommuner også søndag 7. september.
Hvem får stemme? Du må være samisk og stå i Sametingets valgmanntall for å ha stemmerett.
Hvilke partier stiller? I årets sametingsvalg stiller 11 nasjonale partier. Blant annet Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Nordkalottfolket, Norske Samers Riksforbund (NSR), Samefolkets Parti og Senterpartiet. I tillegg stiller 4 lokale lister for eksempel Ávjovári Johttisápmelaččaid listu og Sámeeatnanlista i Ávjovárri.
Slik er mandatfordelingen: Sametinget er delt inn i ulike valgkretser, og de har forskjellige antall mandater. Totalt er det 39 fordelt på syv kretser – noen har færre, noen flere.

Alt endret seg i 2021. Da ble partiet Nordkalottfolket nest størst.

Dette partiets holdninger til reindrift og samiske rettigheter kan minne om det gamle SLF.

Skillet NSR – Nordkalottfolket gjenspeiler altså to ganske gamle skillelinjer innad blant samer: ulike holdninger til reindriften, og uenighet i spørsmål om rettigheter og selvbestemmelse.

«Grønt vs. grått» har blitt en viktig skillelinje i både norsk og samisk politikk.

Motsetningen står mellom naturvern og primærnæring vs. kraft- og industrinæring.
NSR har stilt seg på den «grønne» siden av skillet.

Ungdomsbevegelsen NSR-N har deltatt aktivt i de siste årenes aksjoner for å beskytte naturområder som brukes av samiske primærnæringer, særlig reindriften, fra å tas i bruk til kraft og industri.

Nordkalottfolket vil derimot at Sametinget skal «si mer ja» til kraft og industri i nord.

Dette, sammen med partiets mer lunkne holdninger til reindrift og rettigheter, gjør at Sametinget igjen har fått to store partier som er merkbart ulike hverandre.

Dette mobiliserer nok velgere til begge sider.

Bakom spøker fornorskningen.

I tillegg til alt dette må det samiske samfunnet forvalte følgeskadene av en norsk samepolitikk som delte folket i samisktalende og ikke-samisktalende samer, og skapte en kløft mellom reindriftssamer og fastboende.

I begge leire finnes de som opplever at deres måte å være samisk på er under press, og blir sett ned på.

Nordkalottfolket har gitt stemme til fornorskede sjøsamers opplevelse av å være «B-samer».

NSR har svart med å stadig understreke at alle samer er «gode nok».

Resultatet er en retorisk runddans der de to store kappes om å bedyre at de fornorskede er gode nok samer.

Språk er i spill også på andre måter.

Samisk er under press selv om Norge ikke lenger har en målrettet politikk for fornorskning.

Norske myndigheter får hard kritikk for å ikke innfri samers rettigheter til samiskopplæring.

Det mangler ansatte og læremidler i både barnehage og skole.

Sametingspartiene har ulike løsninger på slike utfordringer.

Partiene som stiller til sametingsvalg har over tid blitt færre, men mer landsomfattende.

I år stiller totalt elleve partier.

Målinger peker mot at de to store gjør storeslem, men fortsatt vil trenge støtte fra mindre partier for å få flertall.

Mange har vært åpne om hvem de vil støtte som president hvis de kommer inn på Sametinget: NSRs Silje K. Muotka eller Nordkalottfolkets Vibeke Larsen.

Men ikke Arbeiderpartiet.

Det er en risikabel strategi å ikke tone flagg når viktige veivalg skal gjøres om natur, næring og språk – og om Sametingets grunnleggende rolle i politikken.

Hvis vi skal tro målingene, lykkes ikke den strategien så godt for AP – men ingen vet fasit før valgdagen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article