Dette skjerfet setter fyr på TikTok

Reaksjonene haglet på TikTok da det sør-asiatiske plagget dupatta ble presentert av vestlige influensere som et skandinavisk skjerf.

– Det traff et ømt punkt, sier Tehrim Ahmed Malik (28).

Malik er født og oppvokst i Norge, men har sine røtter fra Punjab-provinsen i Pakistan.

Hun opplever at sør-asiatisk kultur ikke blir oppfattet som trendy eller vakkert før det blir «rebrandet» som noe vestlig.

Mange vestlige TikTok-influensere har hoppet på trenden med å bruke dupatta eller skandinavisk skjerf, som de kaller det.

Under ser du rekasjonene dette har skapt:

Mange sør-asiatere reagerer på at sjalet blir brukt uten forståelse for dets betydning og nærmest fremheves som en minimalistisk, nordisk motetrend.

«Scandi-girl» estetikken har vært i vinden de siste årene. Med den svenske influenseren Matilda Djerf i spissen, gjør trenden at mange utenfor Skandinavia vil kle seg som jentene i Skandinavia.

Men dupatta er et tradisjonelt sør-asiatisk plagg og ble et symbol på frihet da India oppnådde uavhengighet fra britisk styre i 1947.

– Denne typen kulturell utvisking er ikke ny, men den må bli tatt på alvor, sier Malik.

Ønsker kulturell utveksling velkommen

Danby Choi, redaktør i Subjekt, sier til NRK at kulturell utveksling er både naturlig og ønskelig.

Samtidig mener han at det er fint å ha kunnskap om det man gjør, men at de som reagerer ofte gjør kampen en bjørnetjeneste ved å sutre.

– Da blir du en dårlig ambassadør for saken du skal tjene. Hvis du har kunnskap og overtak, så trenger du ikke å ta på deg en sånn rolle, sier Choi.

Han mener at det er viktigere å gå inn med en slags pedagogisk eller kunnskapsbasert innstilling.

– Du trenger ikke en offerrolle når det er noen som prøver å kopiere din kultur. Da er det åpenbart at det er din kultur som er god, sier han.

Ifølge Choi trenger vi gode representanter som greier å formidle budkskapet sitt på en måte som er overbevisende og ikke sutrete.

Kopiering eller inspirasjon?

Rebecka Forsgren mener at det er viktig å forstå at alle ikke har rett til alt.

– Når folk kopierer kulturelle produkter uten å forstå deres betydning, kan det skade både kulturen og økonomien til de opprinnelige skaperne, sier hun.

Den siste tiden har ulike nettbutikker begynt å selge klær som er sterkt inspirert av blant annet indisk kultur.

Forsgren påpeker at det er en forskjell mellom kopiering og inspirasjon.

Konteksten forsvinner

Diskusjonen rundt kulturell appropriasjon dukker opp med jevne mellomrom i media. Noen ganger i form av hårfrisyrer, andre ganger et halloweenkostyme.

Forsker Marta Bivand Erdal mener at reaksjonene våre formes av historien vår, samfunnet vi lever i og hvordan vi møter hverandre.

– Sosiale medier og globalisering har skapt en grenseløs internasjonal arena hvor visuelt innhold florerer, spesielt på plattformer som TikTok og Instagram, sier Erdal.

Hun mener at dette gjør at konteksten ofte forsvinner når ting blir delt.

Samtidig har det norske samfunnet forandret seg. Flere har synlig minoritetsbakgrunn og det er større kulturelt mangfold enn før.

Ifølge Erdal er det med på å gjøre diskusjonen om kulturell appropriasjon annerledes.

– Unge mennesker i dag føler seg friere til å uttrykke seg og reagerer sterkere på urettferdighet og diskriminering, forteller hun.

Erdal mener at dette er noe som også påvirker hvordan unge reagerer på kulturell appropriasjon.

Vi må prate sammen

Noen føler stolthet når andre viser interesse for deres kultur. Andre kjenner på sårhet og usynliggjøring.

Hvordan skal vi egentlig navigere i dette?

Forsker Marta Bivand Erdal, mener nøkkelen ikke er å unngå uenighet, men å tørre å stå i den.

– Vi må snakke mer ansikt til ansikt. Bli kjent med hverandre som mennesker, sier Erdal.

Hun mener at det er på den måten vi kan ha tillit, anerkjennelse og tilhørighet sammen i det norske samfunnet.

Videre forteller hun at i et samfunn som blir mer mangfoldig for hver generasjon, trenger vi kanskje ikke alltid å være enige, men vi må være nysgjerrige nok til å prøve å forstå.

– Dette understreker viktigheten av uenighetsfellesskap, hvor vi kan være venner selv om vi er uenige.