Dette kan gjøre at du aldres raskere

Forskere ved Karolinske Instituttet i Stockholm har undersøkt hvordan søvnvaner henger sammen med hjernens biologiske alder. 

Resultatene viser at personer som sover dårlig, ofte har hjerner som ser eldre ut enn alderen deres tilsier. Saken ble først omtalt av Forskning.no.

Betennelser i kroppen kan være en del av forklaringen, viser studien som er publisert i tidsskriftet eBioMedicine. 

Forskerne har undersøkt tusenvis av data og bilder av hjernen til voksne og eldre fra UK Biobank i Storbritannia. 

Deltagerne som var med på studien gjorde en spørreundersøkelse om søvn, hvor de svarte på ulike spørsmål om søvnlengde, innsovningsproblemer, snorking og dagtretthet. 

Så ble de delt inn i tre grupper for de som hadde: god, middels og dårlig søvn. 

Dårlig søvn og eldre hjerne

Ni år etter spørreundersøkelsen ble det tatt en MRI-undersøkelse av hjernen til deltagerne, og forskerne brukte maskinlæring for å beregne alderen på hjernene. 

Resultatene viste at de som sover dårlig hadde en hjerne som i gjennomsnitt så ett år eldre ut enn deres faktiske alder. Det sier forskeren Abigail Dove som ledet prosjektet. 

– Våre funn støtter at dårlig søvn kan bidra til raskere aldring av hjernen, og peker på betennelse som en av de underliggende mekanismene, sier Dove. 

– Siden søvn kan påvirkes, kan man potensielt forhindre akselerert aldring av hjernen, og kanskje også kognitiv svekkelse, gjennom sunnere søvnvaner, fortsetter hun. 

Norsk ekspert er skeptisk

KRITISK: Ingvild West Saxvig mener studien har sine svakheter. Foto: Privat

Ingvild West Saxvig er søvnforsker og seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for søvnmedisin. Hun mener studien har sine svakheter. 

– Fordi hjernehelsen bare er målt én gang, kan studien ikke si noe om utvikling over tid eller årsakssammenhenger, sier seniorrådgiveren.

Hun peker også på at søvnmålingen er basert på et enkelt spørreskjema.

– Vi vet ikke om inndelingen i god, middels eller dårlig søvn gjenspeiler virkeligheten på en god måte, sier Saxvig.

Hun er også kritisk til spørreskjemaet om søvn som ble brukt i forskningen, og mener den ikke er nok nyansert. 

Likevel mener hun at funnene føyer seg inn i en større trend:

– Men utvalget er stort, og studien føyer seg derfor inn i rekken av forskning som peker på at det er en sammenheng mellom søvn og helse, sier hun.

Søvn som nøkkel til god helse

Eivind Schjelderup Skarpsno er seniorforsker ved NTNU. Han spesialiserer seg på søvn og deler Saxvigs syn om at søvn er viktig.

Han mener det å prioritere søvnen er en god måte å ta vare på helsen, og at for lite søvn over tid kan svekke den. 

SØVNHYGIENE: Søvnforsker Eivind Schjelderup Skarpsno mener god søvnhygiene kan forebygge helseplager. Foto: NTNU

Søvnforskeren peker på at flere studier viser en sammenheng mellom dårlig søvn og sykdom knyttet til kreft, hjerteinfarkt og betennelser i kroppen. 

– Enkelte studier tyder på en sammenheng mellom søvn og demens, selv om ikke alle studier viser like tydelige resultater, sier Skarpsno

Dette gjør søvnen verre

Skarpsno understreker at det ikke er farlig å sove dårlig innimellom.

– Det viktigste er å ikke bekymre seg for søvn – da blir søvnen ofte verre. Har man store problemer, bør man søke hjelp, sier han.

Han anbefaler å jobbe med gode søvnvaner over tid i stedet for å teste mange råd samtidig.

– Du trenger ikke alle søvntipsene på én gang. Det viktigste er å finne en rutine som fungerer for deg, råder Søvnforskeren.

Hvor mye søvn trenger du?

Skarpsno minner om at søvnbehovet varierer fra person til person.

– Generelt anbefales sju til ni timer søvn per natt, men noen klarer seg fint med seks, sier han.

Den enkleste måten å vite om du får nok søvn, er hvordan du fungerer på dagtid:

– En veldig enkel test er at du føler deg uthvilt, klarer å konsentrere deg og holder deg våken i løpet av dagen uten å duppe av. Da har du mest sannsynlig fått nok søvn, avslutter Skarpsno.