Dette kan du få i årets lønnsoppgjør

4 hours ago 1

De tre nye LO-toppene lover å kjempe for minst fire prosent lønnsvekst i årets oppgjør.
Økte forskjeller mellom lederlønninger og vanlige arbeidstakeres lønninger er et sentralt tema.
LO ønsker å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ved å øke antall heltidsstillinger og gjennom lavtlønnstillegg og kronetillegg.

Fire prosent vil gi mellom 25.000 og 40.000 kroner i tillegg, men mye spises opp av prisvekst.

Mer om det lenger nede i saken.

– I mange land har ikke arbeidsfolk reallønnsutvikling. I USA har de ikke hatt det på 40 år og vi ser det i flere europeiske land. Det gir større forskjeller, frustrasjon og sosial uro. Vi ser at det bidrar til polarisering, hvor folk søker til ytterpunktene, sier leder Christian Justnes i Fellesforbundet, som skal lede an i årets lønnsoppgjør for LOårets lønnsoppgjør for LOFellesforbundets leder an i de såkalte frontfagsforhandlingene, som betyr at det er utvalgte industriområder i industrien som skal legge rammene for andre oppgjør: Bedrifter som konkurrerer med bedrifter i utlandet og som derfor ikke kan legge lønnskravene høyere enn at bedriften kan leve med det. Blir lønningene for høye, taper de i konkurranse med utenlandske bedrifter, som gjør at de risikerer permitteringer eller oppsigelser. Det er verken Fellesforbundet (LO) eller motparten Norsk Industri (NHO) tjent med., som starter 22. mars.

Han fortsetter:

– Lønnsoppgjørenes funksjon i Norge er viktigere enn noensinne, fordi et viktig mål er å sikre dem med lavest lønn. Begynner du å kødde med det, kan vi få uro:

– En forbanna arbeiderklasse er veldig dårlig beredskap for resten av samfunnet. Andre må vise moderasjon før de lavest lønte, er hans klare melding.

Vi møter de tre toppene i LO før LOs representantskap tirsdag skal behandle kravene foran oppgjøret i vår:

Nevnte Justnes, LO-leder Kine Asper Vistnes og leder i LOs største forbund, Helene Skeibrok, i Fagforbundet:

Snakk om full utskiftning i LO-toppen:

De tre har i løpet av kort tid tatt over etter LO-leder Peggy Hessen Følsvik, Fellesforbund-leder Jørn Eggum og Fagforbund-leder Mette Nord.

Vistnes punkter opp faresignalene Justnes nevner:

Vi ser økte forskjeller, med bonusutbetalinger og høye lønninger blant ledere.
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker igjen.
Eiernes andel av verdiskapningen har over tid økt på bekostning av de ansatte.

– De fleste bedriftene går veldig godt og de ansattes andel av verdiskapningen er for lav, så de ansatte skal ha et betydelig lønnsløft i oppgjøret i år, fastslår Justnes.

– Vi skal ha vår del av kaka. Basta bom!, supplerer Vistnes.

Fredag la utvalget som lager statistikken foran oppgjørene, (TBU), frem det sentrale tallet: Hvor mye de anslår at prisstigningen blir i år:

Tre prosent.

For at landets ansatte skal få reallønnsvekst, må altså lønningene stige mer enn prisveksten på tre prosent.

I fjor ble reallønnsveksten på 1,9 prosent etter at rammen de ble enige om endte på 4,4 prosent. Med samme reallønnsvekst som i fjor vil lønningene stige med 4,9 prosent i år.

– 4,9 prosent lønnsvekst er trolig ikke realistisk, men et sted midt mellom; at dere skal over fire prosent, fremstår mer som en realistisk middelvei?

– Vi har ikke tallfestet noe konkrete krav, men det er sånn noenlunde nivået det er naturlig at det ligger på, sier Justnes.

Han tar forbehold om at de endelige TBU-tallene kommer i mars, og at det er de som ligger til grunn når Fellesforbundet utformer sine endelige krav.

Hva tenker du?Hvor mye reoe du at LO greier å få ut av årets lønnsforhandlinger, som starter 22. mars:

a3 prosentb4. prosentc5. prosentdMer

Her er en oversikten oversiktVG har lagt til grunn tallene i Det tekniske beregningsutvalgets siste rapport, hvor anslaget på prisveksten og oversikten over lønnsnivået for ulike sektorer fremkommer. Det er et forenklet regnestykk, som bare viser hva fire prosent utgjør. Vi tar ikke hensyn til at lønnsøkningene skjer i ulike deler av året. Selv om rammen for meklingen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet skulle gi eksempelvis fire prosent, og det er en ramme som de andre oppgjørene utover våren må forholde seg til, kan noen få mer, andre kan få mindre, blant annet som følge av bonuser og minstelønn. over hva fire prosent kan gi ulike grupper i kroner i lønnsvekst (og reallønnsvekst i parentes):

Industriarbeidere: 25.508 (6.377)
Industrifunksjonærer: 40.224 (10.056)
Varehandelen: 27.624 (6.906)
Statsansatte: 31.456 (7.864)
Kommuneansatte: 26.972 (6.743)
Undervisning i kommunene: 29.336 (7.334)
Helseforetakene: 31.876 (7.969)

– Altfor høyt

LO-leder Vistnes sier at «eierne har stukket av med mer av verdiskapningen.»

– Mindre har blitt igjen i lønningsposen til de ansatte. Det blir viktig i årets lønnsoppgjør å sikre at alle tar del i verdiskapningen, og at eierne ikke stikker av med gevinsten.

Lønnsandelen av verdiskapningen i norske industribedrifter var i 2025 på 74,7 prosent. Det regnestykket har bare to elementer: De resterende 25,3 prosentene er eiernes andel av verdiskapningen.

– Over tid har eiernes andel vært på rundt 20 prosent. Den steg til 30, som er altfor høyt, sier Vistnes.

I dag er den 25,3.

– Vi har et klart mål om at eiernes andel skal tilbake til rundt 20 prosent, sier Justnes.

Utdypning av et krav til her:

LO har i tillegg til reallønnsvekst fremmet krav om at arbeidsgiverne skal forskuttere sykelønn til folk som blir syke ut over de 16 første sykedagene som bedriftene betaler.

I dag må de syke inn i Nav-kverna for å få sykepenger og LO melder at det kan ta uker og måneder før de syke får sykepengene de har krav på.

Harald Solberg avviste det kravet ganske kraftig i VG forleden.

– Hvor mye muskler vil dere bruke for å få han til å bli med på å forskuttere de sykepengene?

– Det kommer an på hvor mange muskler vi trenger å bruke, sier Justnes.

Det var et av de viktigste kravene fra medlemmene, da de kom med innspill til årets oppgjør.

– Betyr det at det er så viktig for dere at dere kan ta en konflikt/streik for å få til det?

– Det kan være, sier Fellesforbund-lederen.

I kommunene sliter mange kvinner.

– Vi er bekymret over økt lønnsforskjell mellom kvinner og menn, sier Skeibrok, som leder en hær av 400.000 kommuneansatte, en stor andel kvinner.

Hun sier det sentrale verktøyet vil være å få opp andelen heltidsstillinger.

– I 2025 var det bare 28 prosent av helsefagarbeider-stillinger som ble utlyst, heltidsstillinger. Bare 36 prosent som jobber innen helse og omsorg har heltidsstillinger. Det bidrar til lønnsforskjellene mellom menn og kvinner.

To grep

LO-lederen sier det er to sentralte grep:

– Lavlønnstillegg og at tillegg gis som kronetillegg, ikke som prosentvise tillegg, sier LO-lederen:

Får alle eksempelvis fem kroner i tillegg, så gir det mer til en som tjener lite, enn en som tjener mye.

– Det bidrar til at vi får løftet fra bunnen, sier Skeibrok.

– Tror på løsning

Leder Harald Solberg i Norsk Industri (NHO) er forsiktig i sine kommentarer.

– Jeg ser frem til å forhandle med Fellesforbundet/LO. Hovedposisjonene er kjent og jeg ønsker ikke å utdype noe i media om det nå.

Han legger til:

– Det blir en krevende balansegang, men jeg tror på at vi skal kunne finne løsninger som er gode for begge parter.

Her er viktige oppgjørsdatoer fremover:

17. februar skal LOs representantskap vedta oppgjørsformen og endelige krav til oppgjøret, som i hovedsak pleier å være det Fellesforbundet legger til grunn.

5. mars vedtar NHOs representantskap sin forhandlingsposisjon.

23. mars starter Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO årets lønnsoppgjør, med såkalte frontfagsforhandlinger, som i stor grad vil legge rammene for oppgjørene som senere kommer i stat og kommune og andre oppgjør.

26. mars går fristen for å bli enige i forhandlingene.

7. april starter meglingen hvis partene ikke blir enige 26. mars.

11. april klokken 2400 går meglingsfristen ut. Ved konflikt blir det streik fra 12. april.

Oppgjørene i stat, kommune og andre sektorer, følger på utover våren.

Read Entire Article