Dette hullet koster 3,5 milliarder. – Det er verdens dyreste badekar.

Krangelen var intens i forkant. 1. juli i fjor stengte tunnelen, og de færreste vet hva som skjer nede i byggegropen. Vi fikk bli med inn.

– Jeg tror ikke folk helt har fått med seg hvor svært dette er. Midt i byen!

Byggeleder Snorre Olufsen står i Møllergata og kikker ned i et gedigent krater. På kanten av stupet balanserer gamle Deichman bibliotek og Trefoldighetskirken. Dypt nede står lastebiler i kø for å hente kullsvart alunskiferalunskiferAlunskifer er en svart karbonholdig leirskifer. I kontakt med luft skjer det kjemiske reaksjoner. gravd opp av bakken. To voksne gravemaskiner fyller lasteplanene, før bilene setter kursen mot Grønlikaia.

Der skal den lavradioaktive skiferen skipes videre til Langøya deponi utenfor Larvik.

Totalt skal 200.000 tonn med stein, eller 10.100 lastebillass, fraktes ut.

Området minner om en krigssone. Men det er byggegropen for Hammersborgtunnelen på Ring 1. Tunnelen skal sikres mot terror og senkes inntil ti meter.

Hvorfor? For å hindre at en bil full av sprengstoff skal kunne gå i luften og ramme regjeringskvartalet.

Pris: 3,5 milliarder kroner. Akkurat nå svis det av over 100 millioner i måneden.

– Verdens dyreste badekar

Om det er riktig å bruke så mye penger på 480 meter tunnel er det svært delte meninger om. Flere, blant annet tidligere byrådsleder Raymond Johansen (Ap), ba om prøvestenging.

De ville teste konsekvensene for trafikken og byen. Og om ikke tunnelen kunne stenges for godt.

Nå er det for sent å snu. Den gamle brannstasjonen er revet, plassen utenfor Deichman borte. Bygninger er sikret så de ikke skal tippe utfor kanten. Mens byggegropen fremstår mer som et krater enn en byggeplass.

At det skal komme en park på toppen, er vanskelig å se for seg. Det er det også at biler og busser inntil 1. juli i fjor suste her nede.

– Vi må tette hele gropen. Det blir som et badekar, sier Olufsen og tilføyer:

– Verdens dyreste.

Hemmelig terrorsikring

Sprekkene i det porøse fjellet rundt gropen er fylt med sement. Nærmere bestemt er det boret 25.000 meter fordelt på 3000 hull. Selve veibanen er revet for lengst. Nå handler det om å grave seg ti meter ned. Og bygge nytt.

Mens stein kjøres ut, skal totalt 5.500 lastebillass betong motsatt vei. Den skal brukes til å bygge ny tunnel og å tette byggegropen.

I tunnelåpningen i retning Pilestredet jobber Kristian Moland med gravemaskinspakene for å rive opp de gamle bunnplatene i betong. Så «tygges» armeringen ut av betongen, løftes over på lastebil og kjøres ut.

Nærmere Pilestredet skal tunnelen ligge oppå taket til Sentrum P-hus. Over seg får den kontorbygget Ibsenkvartalet. Men vi får ingen detaljer om hvordan tunnelen skal sikres mot angrep ovenfra.

– Det kan vi ikke snakke om. Vi får legge inn noen solide greier i taket, sier Olufsen.

Brukte et år på løsninger

Prosjektet er på ingen måte A4. De brukte et år i forkant på å finne løsninger.

– Det er jo ikke vanlig å senke tunneler i Norge. Vi legger dem vanligvis på rett plass, humrer prosjektleder Jostein Larsen i Veidekke.

I den grad både bilister og naboer har fått nok, har det så langt ikke nådd byggeledelsen.

– Folk har nok ikke fått med seg hvor svært dette er. Å kaste elbilene ut av kollektivfeltet har skapt mye mer støy.

– Mange mener det beste hadde vært å bare stenge tunnelen. Stengingen har jo fungert mye bedre enn fryktet?

Det blir taust.

– Dette er politikk. Vi har ingen synspunkter, sier Larsen diplomatisk.

Så gjenstår det å se om politikerne har sagt sitt. Uansett kan de satse på snorklipping i løpet av 2027.