Dette er noen av verdens lengstsittende ledere

9 hours ago 2

Presidenten i Djibouti vant nylig med 98 prosent – etter 27 år ved makten. – Slike ledere går ofte først av på grunn av alder, sier forsker.

Fathia Mahmoud Farah

Oppdatert torsdag 30. april kl. 04:28

Nylig fikk Djiboutis president Ismail Omar Guelleh et valgresultat på hele 98 prosent.

Dermed kan han starte på sin sjette presidentperiode i det lille østafrikanske landet.

Guelleh har styrt siden 1999.

Resultatet overrasker få, da valg i Djibouti blir jevnlig kritisert for å mangle reell konkurranse, ifølge Freedom House.

Landet ligger ved Bab el-Mandeb, en av verdens viktigste skipsruter, som nå er truet av angrep fra Iran-støttede Houthi-militsen i Jemen.

Valget skulle egentlig føre til et maktskifte. Guelleh hadde signalisert at han ville gi seg.

Men så ble grunnloven endret og aldersgrensen for presidentkandidater fjernet.

Dermed kunne 78-åringen stille igjen.

Han er langt fra alene.

Flere ledere rundt om i verden har sittet ved makten i tiår. Mange vinner også valg med svært høye stemmetall.

Verdens lengstsittende nåværende leder, Teodoro Obiang i Ekvatorial-Guinea (83), har styrt siden 1979.

– Når en leder får over 90 prosent av stemmene, er det et tegn på at systemet ikke er demokratisk, sier professor i sammenlignende politikk, Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Bergen.

Han legger til:

– Slike ledere går av på grunn av alder, ikke ved at de taper et valg.

Disse har sittet lengst:

Teodoro Obiang Nguema Mbasogo – Ekvatorial-Guinea (1979 –)
Paul Biya – Kamerun (1982 –)
Denis Sassou Nguesso – Republikken Kongo (1979–1992, 1997 –)
Yoweri Museveni – Uganda (1986 –)
Isaias Afewerki – Eritrea (1993 –)
Emomali Rahmon – Tadsjikistan (1992 –)
Aleksandr Lukasjenko – Belarus (1994 –)
Ismail Omar Guelleh – Djibouti (1999 –)
Vladimir Putin – Russland (2000–2008, 2012 –)
Ilham Alijev – Aserbajdsjan (2003 –)

VG har i denne saken samlet et utvalg av ledere som har sittet lenge ved makten.

1 Russland: Vladimir Putin

Først ut er Russlands president Putin, som har hatt makten i Russland siden 1999.

Da han formelt måtte gå av etter to perioder, ble hans nære allierte Dmitrij Medvedev president, mens Putin selv ble statsminister, men beholdt reell kontroll.

I 2020 fikk han gjennom en grunnlovsendring som «nullstilte» tidligere perioder.

Det gjør at han i praksis kan sitte som president helt til 2036.

I 2024 vant han valget med over 88 prosent av stemmene, i et valg mange mener ikke var fritt.

Professoren mener Putin neppe vil akseptere å tape et valg.

– Et maktskifte vil trolig først skje når han ikke lenger kan styre eller gjennom en utpekt etterfølger.

2 Belarus: Aleksandr Lukasjenko

Putins gode nabo og partner Lukasjenko har vært president siden 1994.

Han kalles ofte «Europas siste diktator» fordi han er kontinentets lengstsittende leder.

Allerede i 1996 fikk han endret grunnloven slik at han fikk langt mer makt, blant annet mulighet til å styre ved dekret.

Senere har han også fjernet begrensninger på hvor lenge han kan sitte.

Ved siste valg i 2020 hevdet han å ha fått rundt 80 prosent av stemmene, men resultatet ble kraftig bestridt av opposisjonen.

3 Tyrkia: Recep Tayyip Erdogan

Erdoğan har ledet Tyrkia siden 2003, først som statsminister, deretter som president.

Han vant valget i 2023 og sitter til 2028.

Etter et kuppforsøk i 2016 ble systemet endret fra parlamentarisk til presidentstyre. Det ga ham mer makt.

Marsteintredet peker på at slike utviklinger ikke er uvanlige:

– I demokratier skal grunnloven begrense makt. Når ledere fjerner slike begrensninger, er det et tydelig tegn på at systemet ikke lenger er demokratisk.

Dette kan bli hans siste periode, men mange spør nå om han faktisk vil gi seg.

Stoler du på valgresultater der lederen får over 90 prosent?

aJabNeicVet ikke