1 day ago
10
– Når én storm gir ekstra kostnader på titalls millioner kroner, rammer det til syvende og sist kundene og samfunnssikkerheten, sier Steinar Benum, daglig leder i nettselskapet Linea.
Romjulsstormen i desember 2025 var en av de mest ødeleggende værhendelsene på Helgeland i Nordland på flere år.
Veltede trær i utilgjengelige strøk ga omfattende skader og alvorlige brudd på strømnettet for Linea.
Litt lenger nord opplevde Meløy Energi tilsvarende situasjon. Vindkast på opp mot 50 meter per sekund ga store ødeleggelser i strømnettet.
Romjulsstormen påførte Linea ekstrakostnader på infrastruktur på 50 millioner kroner. I tillegg fikk selskapet fratrekk i inntektene på 28 millioner kroner.
12,5 millioner avbrudd
Dette kommer som følge av ikke levert energi (KILE). Dette er en norsk økonomisk ordning som forvaltes av Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE.
«Boten» reduserer nettselskapenes inntekter som kunne ha gått til utbedring av lokalt strømnett.
– Vi kan ikke løse klimautfordringene alene, og vi kan ikke bære hele den økonomiske risikoen for ekstremvær. Hvis regelverket ikke tilpasses, risikerer vi at mindre av pengene går til å styrke strømnettet og mer penger går til å dekke kostnader ingen kan kontrollere, sier Einar Rosting, administrerende direktør i Meløy energi.
I fjor var det 12,5 millioner avbrudd i strømnettet.
I snitt var kundene i Norge uten strøm i tre timer og 33 minutter i 2025. Mye ekstremvær får skylden.
Man må tilbake til 2011 for å finne tilsvarende viser avbruddsstatistikken til RME.
Leveringspåliteligheten var allikevel på 99,982 prosent.
Mange nettselskaper har opplevd å få store økonomiske trekk som følge av hyppigere ekstremvær og lange strømbrudd. Dette er hendelser som ligger utenfor nettselskapenes kontroll.
Utdatert regelverk
Samtidig pålegger NVE nettselskapene tiltak som blant annet økt skogrydding for å redusere konsekvensene av strømbrudd.
– Vi har doblet innsatsen på skogrydding og forebyggende tiltak de siste ti årene, nettopp for å redusere risikoen i strømnettet, sier Rosting.
– Likevel ser vi at dette ikke er tilstrekkelig når ekstremvær først treffer. Under romjulsstormen var det vindkreftene i seg selv som tok ned infrastrukturen og ikke bare trær, sier han.
De to selskapene mener at de økte og hyppige klimaendringer møter et utdatert regelverk.
– Jo mer vi investerer i forebygging, desto mindre effektivitet blir vi målt på etter dagens reguleringsmodell. Vi blir i praksis straffet økonomisk for å gjøre tiltak som samfunnet egentlig er avhengig av, sier Rosting.
Nå ber Linea og Meløy Energi om at myndighetene tilpasser regelverket til en ny virkelighet.
Vokser raskt
Blant annet at ekstremvær og force majeure-hendelser må unntas fra dagens KILE-ordning. Samtidig må det gis dispensasjon ved ekstreme hendelser, mener selskapene.
– Regelverket må gjennomgås i lys av klimaendringer og økt risiko. Tiltak som foreslås må være realistiske, gjennomførbare og samfunnsøkonomisk fornuftige, sier Benum.
Nettleverandørene tror at klimaendringene vil påvirke mange selskaper i årene som kommer og at det er viktig at myndighetene ser på regelverket på nytt.
Forskning viser også at skogveksten, spesielt i Nord-Norge, øker raskere. Det gjør at trær utenfor tillat ryddegate på hver side av kraftledningen kan utgjøre en risiko for strømnettet.
– Samtidig øker hyppigheten av hendelser som rammer store geografiske områder samtidig. Dette er ikke lenger enkelthendelser. Vi snakker om skader som påvirker hele regioner og store deler av kritisk infrastruktur samtidig, sier Benum.
– Ta ansvar
– KILE-ordningen skal sikre at nettselskapene tar hensyn til de samfunnsøkonomiske kostnadene av strømbrudd når de planlegger drift og investeringer. Med mer ekstremvær kan vi få høyere KILE-beløp i enkelte år. Reguleringen tar allerede hensyn til dette på flere måter, sier Marte Haabeth Grindaker, statssekretær i energidepartementet.
Energidepartementet henviser til NVE for å kommentere saken ytterligere.
– Når inntektsrammene fastsettes, er det tatt høyde for at selskapene vil ha avbrudd som medfører kostnader ved ikke levert kraft også på grunn av ekstremvær, sier Hilde Marit Kvile, seksjonssjef i RME.
– RME kan gi dispensasjon fra regelverket i særlige tilfeller, men ekstremvær er ikke i seg selv nok. Konsekvensene av hendelsen må være betydelig for at vi kan dispensere, sier Kvile.
– Kan det bli endring i regelverket?
– Vi vurderer løpende om KILE-ordningen gir riktige insentiver, men ser per i dag ikke behov for endringer knyttet til håndteringen av ekstremvær, sier Kvile.
Nå må myndigheten komme på banen å ta ansvar, mener de to selskapene.
– Dette handler ikke bare om nettselskapene. Det handler om hvor robust strømforsyning Norge skal ha i møte med et tøffere klima, sier Benum.
English (US)