Dette er Epstein-siktelsene Økokrim ville holde hemmelig

Thorbjørn Jagland, Mona Juul og Terje Rød-Larsen etterforskes alle for grov korrupsjon eller medvirkning til grov korrupsjon som følge av gaver og tjenester de mottok fra Jeffrey Epstein.

Torsdag kveld fyrte to av forsvarerne av en salve mot Økokrim:

De sa at anklagen som er rettet mot klientene deres er så vage og vide at de blir umulig å forsvare seg mot.

Rød-Larsens forsvarer kaller siktelsen «en fisketur».

– Slik kan en siktelse ikke juridisk lages. Den må bygge på noe konkret, sier forsvarer John Christian Elden.

John Christian Elden

Terje Rød-Larsens forsvarer

Den klassiske definisjonenklassiske definisjonenSelv om denne definisjonen er kjernen i hva norsk rett anser som korrupsjon, åpner også Norge for at noen kan dømmes for korrupsjon uten at det er gitt noe tilbake (en motytelse) eller at man har bevist at det var motivet å få noe tilbake. Det holder at noen fikk en bestikkelse i kraft av stillingen de hadde. av korrupsjon er at man mottar en bestikkelse og deretter gir noe tilbake.

Men Økokrim viser ikke til hva de tre skal ha gitt tilbake, ifølge siktelsene.

I de fleste land i Europa er det et krav for at politiet kan vise at det er sannsynligsannsynligKravet er simpel sannsynlighetsovervekt, som betyr at noe er mer sannsynlig enn ikke. Enkelt kan man si at det er 51% prosent sannsynlig eller mer. at man fikk noe tilbake, eller at det var motivet, før man tar ut en siktelse, ifølge fagartikler og jurister VG har intervjuet.

Norge har derimot en nokså vid korrupsjonslov, som også gjør den omdiskutert.

– Jeg mener den er blitt så vid og utvannet at den truer rettssikkerheten, sier forsvarsadvokat Fredrik Berg, som har ført flere korrupsjonssaker for retten.

Han har ingen rolle i de pågående straffesakene.

Fredrik Berg

Advokat. Har ført flere saker mot Økokrim i Høyesterett.

Ville holde innholdet hemmelig

Tidligere denne uken avslo Økokrim å gi VG innsyn i siktelsene.

Begrunnelsen var at «behovet for hemmelighold av hensyn til etterforskningen veier tungt».

Juul og Rød-Larsens forsvarere valgte torsdag å publisere siktelsene mot de to i en pressemelding.

VG er også kjent med innholdet i siktelsen mot Jagland.

Økokrim har kommet med to pressemeldinger om siktelsene, men uten å si noe om detaljene i anklagene.

Etterforskningen har pågått i to uker og Økokrim har sagt den trolig blir lang.

Økokrim sier at det er helt vanlig at siktelsen er bredt utformet i starten av store etterforskninger.

Førstestatsadvokat Marianne Bender hos Økokrim sier de «vil innhente bevis som både kan tale til gunst og ugunst for de siktede».

Siktelsen setter ikke rammene for hva Økokrim kan etterforske. Det betyr at Økokrim kan komme til å etterforske andre mulige bestikkelser og finne det de mener Epstein skal ha fått tilbake senere.

Marianne Bender

Førstestatsadvokat i Økokrim

VG fortalte også torsdag at Økokrim etterforsker minst et slikt spor om hva Epstein kan ha fått tilbake.

Men for en som blir mistenkt for å ha gjort noe ulovlig, er retten til å få detaljert informasjon om hva man egentlig er anklaget for viktig.

Det er bakgrunnen for at Rød-Larsens forsvarer, John Christian Elden, beskylder siktelsen for å bryte menneskerettigheten som kalles «retten til rettferdig rettergang».

Juuls forsvarer, Thomas Skjelbred, kritiserer siktelsene for å ikke si noe om hvordan gaver og tjenester fra Epstein skal kunne knyttes til Juuls jobb.

Thomas Skjelbred

Mona Juuls forsvarer

Han jobbet selv i Økokrim i mange år.

– Enkelt sagt, det må være noe å bestikke. Det er det ikke i denne saken. En eventuell tjeneste mellom to private parter vil derfor ikke være korrupsjon, sier han.

Ekspert: – Vanskeligere å forsvare seg

VG har intervjuet tre jurister med ekspertise på korrupsjon.

Ingen av dem går automatisk med på at vaghetene i siktelsene utgjør et menneskerettighetsbrudd.

Økokrim avviser også dette.

– Det er intet menneskerettighetsbrudd. Dette har domstolen sluttet seg til, og de har også komet til at det foreligger skjellig grunn til mistanke, sier Bender i Økokrim.

De norske lovene åpner for at man kan sikte noen for korrupsjon uten å vise til at de skal ha gitt noe tilbake eller at noen har hatt et motiv om å få noe tilbake, forklarer juristene VG har intervjuet.

Men flere av dem kritiserer norsk korrupsjonslovgivning for å stå i fare for å bli uklar.

– Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går, og dermed også vanskelig å forsvare seg, sier førsteamanuensis Knut Høivik ved Universitetet i Bergen.

Hans kritikk har vært rettet mot lovgivningen, ikke Økokrim.

I korrupsjonssaker de siste årene har domstolene kommet til at lovene i Norge åpner for at noen kan straffes for korrupsjon:

1. Selv om det ikke er bevistSelv om det ikke er bevistTjøme-saken handlet om at en arkitekt ga en saksbehandler i kommunen tegninger for et hus gratis, samtidig som saksbehandleren godkjente byggesøknader arkitekten sendte inn på vegne av rike hytteeiere. Saken gikk helt til Høyesterett, som kom til at det ikke måtte bevises at det var en årsakssammenheng mellom gaven og godkjenningene for at det skulle kunne straffes som korrupsjon. noe direkte årsakssammenheng mellom at noen gir en bestikkelse og en avgjørelser som senere blir tatt.
2. Selv om det ikke er bevistSelv om det ikke er bevistBesseberg-saken, hvor den tidligere skiskytterpresidenten Anders Bessberg ble dømt for å ha mottatt bestikkelser gjennom flere år, uten at det ble bevisst at han ga noe tilbake, eller at det fantes noe motiv om å få ham til å gi noe tilbake. at den som mottok bestikkelsen ga noe tilbake i det hele tatt, og at det heller ikke er bevist noe motiv om å få noe tilbake.

En så vid lovtolkning har møtt kritikk for å skape usikkerhet om hvor grensene går.

Kan være foreldet

Et annet hinder Økokrim vil møte, er spørsmålet om foreldelse.

Foreldelse betyr at det har gått for lang tid siden forbrytelsen og man derfor ikke lenger kan straffes for den.

Foreldelsesfristen på korrupsjon er ti år. For å kunne straffeforfølge noe som skjedde før 2016, må Økokrim bevise at alt var én sammenhengende forbrytelse.

Førsteamanuensis Ketil Raknes har forsket på hvordan mennesker bruker makt til å påvirke hverandre.

Grensene mellom lovlig påvirkning – som lobbyarbeid – og korrupsjon er vanskeligere å trekke enn vi kanskje liker å innrømme, ifølge ham.

Ketil Raknes

Forsker.

Raknes mener Epstein brukte en klassisk strategi for å få makten i et forhold: å være den første til å gi noe, og slik sette folk i gjeld til seg.

– Men det trenger ikke være ulovlig, sier han.

Raknes mener det uansett vil være feil å redusere spørsmålet om rett og galt i denne saken til hvorvidt det er begått straffbar korrupsjon eller ikke.

– Man kan gjøre noe dypt uetisk, bryte interne regler og opptre svært kritikkverdig uten at det nødvendigvis er straffbar korrupsjon, sier Raknes.