Dette er det farligste havstykket langs norskekysten. Regjeringen har en sjelden mulighet.

En stor fiskebåt rett uten for Stad. Innleggsforfatteren har selv tatt bildet. Foto: Thomas Bickhardt

I andre yrker ville ingen akseptert å utsette arbeidstagerne for slik fare.

Sjøfolk er tøffe mennesker. De tåler mye og klager lite. Sjøen som arbeidsplass setter krav som vi stort sett ikke kan gjøre noe med.

I den offentlige debatten er det et visst søkelys på dødsfall til sjøs. Men det er lite oppmerksomhet rundt de psykiske belastningene sjøfolk utsettes for under ekstreme forhold på havet.

Mange tenker nok at sånn er det bare, det er en del av yrket. Til en viss grad er det sikkert slik. Men få er klar over senskadene som yrkesgruppen kan slite med, og i tillegg de samfunnsøkonomiske kostnadene dette bringer med seg.

Det kan dreie seg om posttraumatiske stresslidelser, depresjoner eller andre psykiske lidelser som kan knyttes til ekstreme opplevelser i yrket.

Men sjøen i seg selv kan vi jo ikke gjøre noe med. Eller kan vi?

Sjelden mulighet

Nettopp her har den norske regjeringen en sjelden mulighet. Ved å bygge Stad
skipstunnel kan sjøfolks arbeidsforhold bedres betraktelig, for da kan man unngå den verste delen av hele norskekysten.

I mange andre sammenhenger pålegger staten oss sikkerhetsprosedyrer for å beskytte liv: redningsvester og fartsbegrensninger for å nevne noe. Da må staten på samme måte sikre det farligste havstykket langs norskekysten.

Ved Stad blåser vinden oftest fra sør, ikke sjelden med orkanstyrke.

Når sørvestlig storm møter et eldre bølgesystem fra nord, dannes såkalte pyramidebølger. De er så farlige at Kystverket har en egen varslingstjeneste for dem. I tillegg får disse bølgene et tilbakeslag fra de bratte fjellveggene på Stad-halvøya, og resultatet blir et bølgekaos mange sjøfolk ville gjort alt for å unngå.

Jeg har jobbet en del med de belastningene mennesker utsettes for under slike forhold. I et prosjekt knyttet til en tysk redningsskøyte målte jeg belastninger opp til 3G (tre ganger tyngdekraften) på et fartøy på rundt 50 meter i bare fire meters bølger. Det betyr at sjøfolk må bære dobbelt av sin egen kroppsvekt i ett øyeblikk, for så å være vektløs i det neste.

Traumatisk

Å kjøre rundt Stad tar mellom 1 og 1,5 time for en vanlig lastebåt. Det vil si kontinuerlig påkjenning i lang tid. Belastningen på nervesystemet er i seg selv en stor påkjenning. Det handler om traumatiske opplevelser som setter dype spor og ofte viser seg først senere i livet.

I andre yrker ville ingen akseptert å utsette arbeidstagerne for slik fare. Det ville være direkte uforsvarlig. Den norske staten har en plikt til å gi norske sjøfolk muligheten til å unngå dette brutale havstykket. Det handler rett og slett om arbeidsgiveransvar, som å legge til rette for tryggere arbeidsforhold, mindre risiko og dermed færre psykiske skader blant dem som holder liv i vår sjøfartsnasjon.

Norge er en stolt sjøfartsnasjon, og regjeringen bør nå vise det ansvaret som følger med denne tittelen.