Desember kan være årets mest krevende måned

Julen er en tid der mange kjenner ekstra sterkt på kontrasten mellom forventninger og virkelighet, skriver innleggsforfatteren. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Om skam, stillhet og psykisk belastning i årets dyreste måned.

Julen forbindes ofte med lys, varme og forventning. Hjem pyntes, bord dekkes, og mange ser frem til ro, fellesskap og gode øyeblikk. Samtidig er desember for mange årets mest krevende måned. Ikke bare økonomisk – men følelsesmessig.

Når forventningene om den «perfekte» julen møter en økonomi som allerede er stram, kan belastningen bli stor. For noen handler det om konkrete bekymringer knyttet til regninger og utgifter. For andre er det en mer diffus, men konstant indre spenning: uro, skam og en gnagende følelse av ikke å strekke til.

Mer enn penger: trygghet, mestring og verdighet

Sammenhengen mellom økonomisk press og psykisk helse er tett, men ofte taus. Når pengene ikke strekker til, er det sjelden bare tall på en konto det handler om. Det handler om opplevelsen av trygghet, mestring og verdighet. Når denne opplevelsen svekkes over tid, blir det vanskeligere å stå støtt – både i hverdagen og i arbeidslivet.

Økonomiske bekymringer kan rokke ved følelsen av kontroll i eget liv. Mange beskriver hvordan tankene kretser rundt det samme, igjen og igjen: «Hvordan skal dette gå?», «Hva om noen finner det ut?» eller «Hvorfor klarer ikke jeg dette når alle andre ser ut til å få det til?»

Det usynlige lasset: skam og stillhet

Gjeld og økonomiske vansker er blant de temaene mange synes er aller vanskeligst å snakke om. Skammen knyttet til dette kan være tung å bære. Skam handler ikke bare om det vi strever med – men om hvem vi frykter at vi er. Tanker om å ha feilet, være uansvarlig eller «annerledes» kan gjøre det fristende å trekke seg tilbake og tie.

For mange fører dette til at man stikker hodet i sanden. Regninger legges i en skuff. Post åpnes ikke. Telefonen besvares ikke. På kort sikt kan dette gi en følelse av lettelse – pulsen roer seg, uroen dempes. Men på lengre sikt vokser belastningen. Problemene forsvinner ikke, de blir bare mer ensomme. Over tid kan dette også redusere opplevelsen av handlingsrom – følelsen av at «jeg har muligheter» – noe som er helt sentralt for psykisk helse.

Slik blir økonomiske vansker et av våre store, skjulte samfunnsproblemer. Mange står i lignende situasjoner, men stillheten gjør at hver enkelt føler seg alene.

Når bekymringene får sette seg i kroppen og sinnet

Vedvarende økonomisk stress er en betydelig psykisk belastning. Over tid kan det føre til plager som vedvarende uro og angst, nedstemthet og tap av livsglede og søvnproblemer og mental utmattelse.

Dette er ikke tegn på svakhet. Det er helt normale reaksjoner på en situasjon som oppleves uforutsigbar og truende. For noen kan belastningen også påvirke selvbildet og relasjoner til andre. Man trekker seg unna, sier nei til invitasjoner, eller later som alt er i orden – samtidig som den indre kampen pågår for fullt. Når belastningen blir langvarig, påvirker den ikke bare hvordan vi har det, men også hvordan vi fungerer – i relasjoner, i foreldrerollen og på jobb.

Sammenhengen går ofte begge veier. Psykiske plager kan gjøre det vanskeligere å ta tak i økonomiske utfordringer, samtidig som økonomiske problemer kan forsterke psykisk uhelse. Da kan man havne i en ond sirkel som er krevende å komme ut av alene.

Du er ikke alene – og dette er ikke et personlig nederlag

Det er viktig å si dette tydelig: Å havne i økonomiske vansker er ikke et tegn på dårlig karakter eller manglende viljestyrke. Livet skjer. Sykdom, samlivsbrudd, sorg, omsorgsbelastninger eller andre belastende livshendelser kan gjøre at økonomien gradvis kommer ut av balanse. Når flere belastninger kommer samtidig, kan selv robuste mennesker miste fotfestet. Det betyr ikke at de er svake – det betyr at belastningen er blitt for stor over tid.

Mange som strever i dag, har tidligere hatt full kontroll. Det som har skjedd, sier noe om belastningene du har stått i – ikke om verdien din som menneske.

Forskning viser samtidig at alvorlige og langvarige gjeldsproblemer kan være en betydelig risikofaktor for psykisk uhelse. Nettopp derfor er det så viktig å ta belastningen på alvor og å nå ut i tide. Hjelp finnes – og den er ment for deg.

Små psykologiske steg som kan gjøre en forskjell

Når situasjonen oppleves overveldende, kan det være fristende å vente til man «har mer overskudd». Men ofte er det motsatt: små, psykologiske bevegelser kan gi akkurat nok rom til å puste litt friere.

– Bryt stillheten, forsiktig. Å dele situasjonen med ett trygt menneske kan redusere skammens makt. Du trenger ikke ha svarene klare for å si: «Jeg strever».
– Skill mellom problem og identitet. Økonomiske vansker er noe du står i – ikke noe du er.
– Gi nervesystemet pauser. Når bekymringene er konstante, trenger kroppen også øyeblikk med ro. Små pauser kan gi mer overskudd enn man tror.
– Søk støtte tidlig. Mange venter for lenge fordi de tror de må ordne opp alene først. Ofte er det nettopp støtte som gjør endring mulig.

Slike små skritt kan bidra til å gjenopprette noe av det som ofte forsvinner først i krevende perioder: opplevelsen av forståelse, håndterbarhet og mening.

La oss bryte stillheten – særlig i julen

Julen er en tid der mange kjenner ekstra sterkt på kontrasten mellom forventninger og virkelighet. Nettopp derfor er det viktig å minne hverandre på at åpenhet ikke er et tegn på svakhet – men på mot.

Å tørre å si noe om hvordan man egentlig har det, kan være første steg mot å gjenvinne både verdighet, håp og en følelse av kontroll. Ingen skal måtte bære denne typen belastning alene. Ikke i julen. Ikke ellers i året.

Å bygge et samfunn – og et arbeidsliv – der flere får støtte før det blir for tungt, er avgjørende for at mennesker skal kunne stå i livene sine over tid.