Dette blir farligere i 2025

1 month ago 39

Kortversjonen

Finske myndigheter mistenker russisk «skyggeflåte» for å ha ødelagt strømkabelen Estlink 2.
Etterretningstjenester advarer om økt risiko for russiske hybride angrep og islamistisk terror.
IS truer igjen Europa, spesielt hvis situasjonen i Syria forverres.
USA har styrket sin militære tilstedeværelse i Syria for å bekjempe IS.

Ved dette årsskiftet står Europa overfor et urovekkende, komplisert og forverret trusselbilde.

1. juledag ble strømkabelen Estlink 2 mellom Estland og Finland brutt. Finske myndigheter bordet oljetankeren Eagle S som befant seg nær kabelen og manglet et anker. Det er mistanke om at skipet ødela strømkabelen.

Finske grensevakter mener skipet, som seiler under Cookøyenes flagg, er tilknyttet den russiske «skyggeflåten». Det er en betegnelse på oljetankskip som opererer i det skjulte for å omgå vestlige sanksjoner.

Sjefen for etterretning i Den danske forsvarets Efterretningstjeneste (FE), Anja Dalgaard-Nielsen, advarer om økende risiko i tiden fremover.

– Hvis Russland velger å eskortere sin skyggeflåte med orlogsfartøyer, vil det bli større militær trafikk i Østersjøen og danske farvann. Vår vurdering er at Russland vil skru opp risikoviljen og at det kan komme til uttrykk i hensynsløs ferdsel til sjøs, sier hun til Jyllands-Posten.

Den russiske skyggeflåten er også en utfordring for Norge, sikkerhetspolitisk og miljømessig. Flåten består i mange tilfeller av gamle skip som ikke tilfredsstiller dagens krav. Det øker faren for ulykker og oljeutslipp.

– Det er sannsynlig at Russland løpende planlegger og forbereder sabotasjeaksjoner mot utvalgte mål i Danmark og i andre europeiske land, skriver FE i årsrapporten «Udsyn 2024», som ble offentliggjort like før jul.

Danmarks fungerende etterretningssjef Svend Larsen skriver at vi kan komme til å se Russland opptre mer truende overfor de Nato-alliertes militære fly og skip i det kommende året.

Ifølge FE fortsetter russiske fartøyer med å kartlegge Nato-landenes kritiske infrastruktur på havbunnen. Dette er kunnskap Russland kan bruke i sabotasjeaksjoner, hvis konflikten med Vesten trappes ytterligere opp.

Hybride angrep kan omfatte bruk av politiske, økonomiske, informasjonsmessige og militære virkemidler. Det kan vise seg i påvirkningskampanjer, cyberangrep, sabotasjeaksjoner mot kritisk infrastruktur, forstyrrelser av GPS signaler til skip og fly.

For tiden er det ikke en trussel om et regulært militært angrep, ifølge Larsen. Russland har bundet opp størstedelen av sine militære ressurser i krigen mot Ukraina.

Men på noe lengre sikt, når Russland militær styrke, vil også den militære trusselen mot Nato-landene øke, ifølge den danske etterretningstjenesten.

Russlands fiendtlige aktivitet faller sammen med en økende fare for islamistiske terrorangrep.

Terrortrusselen i Europa har steget det siste året, blant annet på grunn av Israels krigføring i Gaza og Libanon. Det har bidratt til en ytterligere radikalisering av militante islamistiske miljøer i og utenfor Europa.

Den danske etterretningstjenesten skriver at det er en risiko for at Den islamske stat (IS) i Syria igjen kan komme til å utgjøre en alvorlig terrortrussel mot Europa.

De kan utnytte ustabilitet og maktvakuum etter Assad-regimets plutselige fall til å vokse seg sterkere igjen.

I fengsler og interneringsleirer i kurdiske deler av Syria skal det være 9000 krigere blant om lag 50 000 menn, kvinner og barn fra områdene som IS tidligere kontrollerte.

– Kurderne er presset fra mange sider og det er en risiko for at Den islamske stat i Syria kan få økt spillerom og at de vil utnytte det til blant annet å forsøke å befri fangene, sier etterretningssjef Anja Dalgaard-Nielsen til Jyllands-Posten.

I den danske trusselvurderingen heter det at IS-medlemmer på flukt vil kunne søke mot Europa og gjenoppta kontakten med terrornettverk i europeiske land.

Dalgaard-Nielsen sier at deres vurdering er at kurderne fortsatt er i stand til å ivareta sikkerheten ved leirer og fengsler i det nordøstlige Syria:

– Men det er også vår vurdering at det kan endre seg på kort varsel, det vil si i løpet av noen måneder.

De nye makthaverne i Syria oppfatter IS som rivaler. HTS-militsen, som ledet offensiven som førte til diktatorens fall, har røtter i al-Qaida men brøt med terrornettverket.

Amerikanske militære kilder anslo sist sommer at det var 2500 IS-krigere i Syria og Irak. De kontrollerer ikke lenger et stort landområde, men er operative i flere områder i det østlige Syria. De har utført langt flere angrep i år enn i 2023.

Det er en bekymring for at IS i Syria og Den islamske stat-Khorasan (IS-K) i Afghanistan kan inngå et nærmere samarbeid. IS-K har gjennomført store angrep i Afghanistan og Iran, og skal dessuten ha stått bak terroranslaget mot et konsertlokale i Moskva i mars 2024 da 137 mennesker ble drept.

IS-K er også mistenkt for å ha vært innblandet i flere forsøk på terror i Europa, som er blitt avverget.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Jake Sullivan, sier at det er en reell fare for at «jihadister og terrorisme vender tilbake til Syria» ved at IS vil forsøke å utnytte de ustabile forholdene etter borgerkrigen.

De siste to ukene har amerikanske styrker angrepet mer enn 75 IS-mål i områder som tidligere var under Assad-regimets kontroll. Det har vært 900 amerikanske soldater i Syria, som har samarbeidet med kurdisk milits. I det siste har USA trappet opp nærværet til om lag 2000 soldater.

Kurderne er avhengige av vestlig støtte for å kunne bekjempe IS og ivareta sikkerheten i fengsler som huser terrorister. Nå blir kurdisk milits opptatt av å forsvare sine landområder mot Tyrkia. Tyrkia går til angrep fordi de mener kurderne står i ledtog med væpnede separatister på tyrkisk jord.

Det er usikkert hva Donald Trump vil gjøre når han overtar som president. I forrige uke skrev han på X med store bokstaver.

– Syria er rotete, men de er ikke våre venner. USA bør ikke ha noe å gjøre med dette. Det er ikke vår kamp. La det gå sin gang. Bli ikke involvert!

Det kan fort bli vår sak hvis IS befrir fanger og etablerer seg på nytt.

Hør også podcasten Giæver og gjengen:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article