Det Trumps plan ikke nevner

13 hours ago 1

Fredsavtalen til Donald Trump fikk ros for å stanse krigen i Gaza. Men ekspertene advarte: Vestbredden ble ikke nevnt.

Torsdag tok Israel det som kan være første steg mot full annektering – da parlamentet vedtok å utvide israelsk lov til Vestbredden.

Israels sterkeste allierte, USA, reagerte sterkt.

Visepresident JD Vance kalte det en «personlig fornærmelse.»

Dagen etter smalt det fra Donald Trump:

– Israel vil miste all sin støtte fra USA hvis det vil skje, sa han i et intervju med Time.

Donald Trump

De frykter våpenhvileavtalen i Gaza kan kollapse hvis Israel vil prøve å annektere hele Vestbredden.

VG reiste inn til det omdiskuterte området der Israels politikk og makt allerede er altomfattende.

«Faen ta deg! Faen ta familien din!»

Ordene kom fra israelske soldater som ropte mot palestineren Rothman i september.

Soldatene hadde stormet inn i butikken hans i Tulkarem på nord på Vestbredden og dratt ham ut – tilsynelatende uten grunn.

Han var én av rundt 1500 palestinere som ble pågrepet i det som er en av de største massearrestasjonene på det okkuperte området.

Arrestasjonene og ødeleggelsene på Vestbredden har havnet i skyggen av krigen i Gaza. Mange frykter nå at volden vil øke.

I Tulkarem merker innbyggerne det allerede.

– Det israelske militæret sier byen her er full av det de kaller terrorister?

– Det er bare en unnskyldning for å ydmyke oss. De kan komme når som helst og ta oss, sier mannen som nylig ble bortført.

Han forteller at han ble holdt på en israelsk base under stekende sol før han ble løslatt uten forklaring. Av frykt for egen sikkerhet vil han ikke identifiseres.

Rundt oss er det israelske militærets tilstedeværelse allerede sterk.

– Kjører vi dit, blir vi skutt, sier sjåføren.

Veien inn til Tulkarem er sperret av israelske soldater. Innbyggerne må ta en omvei på en humpete grusvei for å komme seg frem.

I januar begynte Israel på en omfattende aksjon inne i byen, en som fortsatt pågår. Amnesty International har kalt «den mest ødeleggende på tiår».

Mens VG er i byen, ser vi det israelske militæret. På avstand kan vi se ødeleggelsene de står bak: hus som er knust, infrastruktur som er ødelagt, og leiligheter som er blitt satt fyr på.

Ifølge lokale myndigheter er 25.000 palestinere blitt drevet fra hjemmene sine. Sammen med andre byer på Vestbredden utgjør dette den største fordrivelsen siden 1967.

– Vi fikk ingen forklaring. IDF kom bare med bulldosere. Jeg rakk ikke å ta med meg noe, jeg måtte flykte, forteller Faisal Salameh, flyktningsjef i Tulkarem kommune.

Han sier at IDF ødelegger gater, strømnett, kloakk og vannrør. Rundt 2000 bygninger skal være ødelagt.

– De behandler oss som dyr, sier han.

Salameh vil vise VG skolene som nå huser familier som har mistet hjemmene sine.

Under en lysstoffrørlampe leker barna på gulvet mens Shireen Mousa (39) deler ett rom med ektemannen og deres sju barn.

– Vi måtte flykte midt på natten fra hjemmet vårt, der jeg vokste opp. Sjelen min er fortsatt der, sier hun stille.

Nå tror hun ikke familien noen gang kan vende tilbake.

– Når jeg ser IDFs bulldosere der, vet jeg at håpet er borte.

Hun frykter situasjonen på Vestbredden vil forverres etter våpenhvilen i Gaza.

– Bulldoserne som var der, har nå kommet hit, sier hun.

Over hele Vestbredden – området som skulle bli kjernen i en palestinsk stat – reises nye jernporter.

De gjør det enda vanskeligere for palestinere å bevege seg mellom byer, olivenlunder og arbeidsplasser.

For den palestinske staten som Norge anerkjente i fjor, fremstår i dag som en utopi.

Enkelt forklart er håpet til Norge og 155 andre land er at hele dette området skal komme under palestinsk kontroll.

Inne på Vestbredden vokser de ulovlige israelske bosetningene raskt i tempo, bosetterangrep øker, israelske veier bygges ut og kontrollen sementeres.

Svært ofte rykker israelske soldater inn på områdene palestinske selvstyremyndigheter i utgangspunktet skal kontrollere.

– Tostatsløsningen er død.

Det sier Midtøsten-forsker Jørgen Jensehaugen ved Prio til VG.

– Ser man på realitetene på bakken, beveger man seg så langt unna den løsningen at det nesten er absurd å snakke om den, sier han.

Også Sarit Michaeli i den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem tegner et mørkt bilde av fremtiden.

Hun frykter at våpenhvilen i Gaza kan føre til økt vold mot palestinere på Vestbredden.

Ifølge B’Tselem har israelske myndigheter og bosettere brukt tiden etter 7. oktober som en «gyllen mulighet» til å føre en enda mer ekstrem politikk.

– Den samme hæren som har begått krigsforbrytelser i Gaza, kan nå vende seg mot Vestbredden, sier hun.

Langs veien mellom Tulkarem og Ramallah står et stort skilt:

«Det er ingen fremtid for dere her i Palestina. Dra til Jordan.»

Ved siden av veien vaier israelske flagg. Like bak står bevæpnede soldater ved en militærpost.

På åskammene rundt reiser nye bosetninger seg, der veien leder videre mot Ramallah.

I utkanten av byen henger lukten av svidd gummi tungt i luften. Når den israelske okkupasjonen strammer grepet, samles unge palestinere for å koble av.

Bak rattet sitter Nour Bajjeh (21).

– Jeg prøver å bruke energien min på det jeg faktisk kan påvirke. Vi kan ikke dra til havet, vi kan ikke reise fritt. Men her får jeg påfyll av energi, forteller hun.

Hun og en gruppe venner møtes ofte for å drifte. Drømmen er å kunne kjøre bil på fulltid i utlandet.

Det å sitte bak rattet har hun alltid elsket, helt siden hun var fem år gammel og hun fikk prøve en bil på farens sementfabrikk.

Da kjørte hun rundt, med beina dinglende like over pedalene.

Nå håndterer hun en bil til én million norske kroner.

Men på tross av bilgleden, er det en begrensning på Vestbredden.

– Det er en lidelse å kjøre rundt her på Vestbredden, for plutselig kan veiene bli stengt, forteller hun.

Israelske soldater stormer ofte inn mot Ramallah. Hun forteller at de har siktet på henne og kastet tåregass.

– Jeg føler meg aldri trygg når de er her. De kan arrestere hvem de vil. Én feil kan bety slutten på livet ditt, sier Nour.

På bilbanen er også 28 år gamle Ekram.

– Dette er som terapi, sier hun.

Når hun kjører, forsvinner stresset og virkeligheten et øyeblikk.

– Jeg håper på fred for begge sider. Jeg er imot all vold, sier hun.

Etter en runde rundt banen, må instruktørene helle på kaldt vann for å få radiatoren til å kjøle seg ned. Like ved har venner og forbipasserende stoppet opp for å se på bilene som sladder mellom kjeglene.

Hverdagen for unge palestinere er brutal: Siden januar er 199 drept og over 3300 skadet av israelske styrker eller bosettere, ifølge FN.

– Den samme volden og straffefriheten vi ser i Gaza, rammer nå hele lokalsamfunn på Vestbredden, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, som nylig besøkte området.

– Jeg så hvordan vold fra bosettere, støttet av israelske myndigheter, driver palestinere fra hjemmene sine, sier han.

At livsgrunnlaget forsvinner, er en dyp bekymring for mange palestinere.

Nå etter høstens første regn starter olivensesongen.

– For en måned siden sendte jeg en arbeider for å vanne trærne, men bosettere kom og banket ham opp, sier Bassam Hattab (65). Flere av trærne ble ødelagt, og nå tør de ikke høste derfra.

På fabrikkgulvet lempes sekker med oliven inn for pressing til olje – livsnerven for mange palestinske familier.

Familien har dyrket oliven her i generasjoner, lenge før Israel ble opprettet i 1948, men mange av trærne står nå i israelsk-kontrollerte områder.

Han har bare et enkelt ønske:

– Vi håper situasjonen blir bedre, sier Hattab.