10 hours ago
3
Nye droner blir tatt igjen av nye mottiltak. Og det utvikles i et hurtig tempo. Nå varsler regjeringen ny dronestrategi.
Foto: Heiko Junge / NTBPublisert: 20.03.2025 05:40
Kortversjonen
- Krigen i Ukraina har skapt et stort teknologigap. Russland og Ukraina leder an i utviklingen av droner.
- Norge og Vesten sliter med å holde tritt med droneutviklingen. Norge planlegger en ny dronestrategi i løpet av 2025.
- Russland bygger en stor dronefabrikk i Belarus. Vesten mangler droner for høyintensitetskamper, ifølge analytikere.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Krigen i Ukraina skaper et stort gap mellom Vesten på den ene siden og Russland og Ukraina på den andre. Mens de sistnevnte finner opp nye droner annenhver uke, havner resten mer og mer bakpå.
Droner er blitt det klart dødeligste våpenet i Ukraina.
Dagens droner kan bli ubrukelige i 2027
Russland planlegger å bygge en ny dronefabrikk på Natos dørstokk i Belarus. Den skal kunne produsere 100.000 droner årlig. Bør ikke Vesten også fylle lagrene?
Så enkelt er det ikke.
– Det finnes raskt opp nye, og det kommer mottiltak. Legger du 100.000 2025-droner på lager, kan de være ubrukelige i 2027, sier førsteamanuensis Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen.
Ukraina modifiserer rimelige droner
Det skrives stadig vekk om det som er siste skrik i dronekrigen i Ukraina:
- «Dragedronen» slipper brennende termitttermittpyroteknisk blanding over utvalgte områder.
- «Mammadronen» kan bære opptil seks angrepsdroner og fly dem opp til 70 kilometer.
- Droner som styres med kabler for å unngå jammingjammingEn form for elektronisk krigføring som innebærer forstyrrelse, blokkering eller fastlåsing av radiosignalene mellom dronen og operatøren..
– I Ukraina modifiserer de rimelige droner, sier Haga ved Luftkrigsskolen.
Forsvaret utveksler erfaringer med Ukraina og andre allierte. Det gir dem mye lærdom om den hurtige utviklingen, forteller Stian Roen. Han er kommunikasjonssjef i Luftforsvaret.
– Vi henger langt etter
Forsvaret har ikke droner som kan angripe. De har derimot flere typer for overvåking og rekognosering. Blant dem Puma 2Puma 2Overvåkingsdrone med en maks hastighet på 83 kilometer i timen. Den kan fly rundt 20 kilometer fra operatøren. Puma-dronen har et vingespenn på 2,8 meter, veier rundt 6,3 kilo og kan holde seg i luften i over tre timer., Black HornetBlack HornetEn militær overvåkingsdrone utviklet av det norske selskapet Prox Dynamics. Den veier 17 gram. og Skydio X10DSkydio X10DDrone til informasjonsinnhenting på slagmarken. Den har kunstig intelligens om bord, kraftige kameraer og sensorer og bedre beskyttelse mot jamming..
Det skal også anskaffes flere større dronesystemer for overvåking og rekognosering. Det er vedtatt i Langtidsplanen for ForsvaretLangtidsplanen for ForsvaretForsvarets drift, rammer og innretning styres gjennom langtidsplaner for forsvarssektoren. Den nåværende planen ble vedtatt i juni 2024 og gjelder for perioden 2025–2036..
– Utover dette vil det nok i fremtiden bli iverksatt mange nye anskaffelser etter hvert som Forsvaret vil øke dronebruken, sier Roen.
Norge henger imidlertid langt etter, sa Sigurd Harsheim til NRK i høst. Han er faggruppesjef for droner i Hæren.
Et omfattende byråkrati og tidkrevende anskaffelsesprosesser er et kjent problem for det norske Forsvaret. Det gjør at det kan ta tid å fylle opp dronekapasiteten, ifølge Haga. I tillegg kan teknologien bli utdatert i løpet av prosessen.
Foto: Stringer / Reuters / NTBNy strategi i 2025
Regjeringen jobber nå med en ny dronestrategi. Den skal etter planen komme i løpet av 2025. Det opplyser seniorrådgiver Brage Oppedal Berglund i Forsvarsdepartementet overfor Aftenposten.
– Sentrale deler av strategien vil omhandle evnen til å følge droneutviklingen teknologisk, men også militæroperativt, sier han.
Nå utvikles droner og mottiltak parallelt.
– Hastigheten på utviklingen av droner defineres gjerne av hastigheten på utviklingen av mottiltak, sier Roen i Luftforsvaret.
I dag koster større angrepsdroner «en brøkdel» av det mottiltakene koster, altså tradisjonelle luftvernsystemer. Derfor jobber Forsvaret med å komme opp med rimeligere måter å bekjempe større angrepsdroner på.
FFI har utviklet dronesverm
Forsvaret har etablert flere miljøer og avdelinger for å drive utvikling på droner. Dette er fordelt på flere forsvarsgrener.
I tillegg driver Forsvarets forskningsinstitutt med forskning og utvikling. De har utviklet en dronesvermdronesvermEn dronesverm er flere droner som flyr sammen som en enhetlig og koordinert enhet. hvor overvåkingsdroner og angrepsdroner snakker sammen.
En versjon av Valkyrie skal brukes operativt i pilotavdelinger i løpet av 2025.
Foto: Ole-Sverre Haugli / Forsvaret– Europa er ikke klare for det Russland har
Samarbeidet med Ukraina blir viktig for Europa fremover. Det skriver analytikerne Jan Joel Andersson og Sascha Simon i et notat for Den europeiske unions institutt for sikkerhetsstudier.
De skriver at krigføring med droner er kommet for å bli. Men Vesten faller stadig lenger bak Russland og Ukraina.
– Ingen EU-land har i nærheten av nok droner til å delta i høyintensitetskamper på det nivået vi har sett i Ukraina, skriver de.
De får støtte av Kherson-guvernør Oleksandr Prokudin.
– Russlands teknologi, innovasjon og ammunisjonsproduksjon har skutt i været. Europa er ikke klare for det Russland har, sier han til The Independent.
English (US)