Det er vel noe vi gjør riktig?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I Aftenposten 18. mai forklarer Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug hvorfor arbeidsdeltagelsen må opp og hvordan det kan skje.

Noen av oss har nok møtt folk som var like uføre før som etter at de fylte 40 år, og hvor jevnlig behovsprøving ikke ville hjulpet dem ut i arbeid. De var uføre til sin død.

«Vi har en forsvinnende liten yrkesdeltagelse blant flyktninger og innvandrergrupper sammenlignet med andre land. Da er det noe vi gjør feil», sier Listhaug.

Påstanden er ikke riktig. Statistisk sentralbyrå utga nylig «Innvandrere i Norge 2023». Et av kapitlene sammenligner innvandring og integrering i Norge med 15 andre land, basert på OECD-tall. Sysselsettingen for innvandrere i Norge er langt høyere enn i EUs gjennomsnitt, til tross for at Norge både har relativt mange flyktninger og mange nyankomne innvandrere. Da er det vel noe vi gjør riktig, for å bruke Listhaugs resonnement.

Man hører ofte at flyktninger i Norge har så lav sysselsetting. Tall for Norden (2016–2020) viser at det gjelder nyankomne flyktninger fordi de får nødvendig tid til å forberede seg til et helt nytt arbeidsmarked. I land som får flyktninger raskt i arbeid, får de vanskeligere ny jobb om de mister den jobben de fikk så kjapt.

Lars Østby

Deltidspensjonert seniorforsker