Det er vanskelig å studere når man ikke har råd til å leve

Forfatter og professor Jan Grue snakket om funksjonsnedsattes rettigheter og muligheter blant annet i arbeidslivet på Nyhetsmorgen på NRK 15. januar. Foto: NRK

Nå skal jeg komme med en skikkelig brannfakkel.

Nå skal jeg komme med en skikkelig brannfakkel: Jeg synes det er vanskelig å være funksjonshemmet student.

Jeg har for det meste klart meg, og jeg er (ennå) ikke forsinket i studiet, men det har kostet. Hvert semester spør jeg meg selv om alt vil raser sammen, for det skal dessverre ikke mye til. Dette er jeg ikke alene om.

Hver femte student har en funksjonshemning de opplever som begrensende for studiet. En undersøkelse fra 2018 viser at:

• Ca. 80 prosent av funksjonshemmede studenter må jobbe hardere med studier enn andre
• De må bruke mer tid på å organisere studiehverdagen sin
• Rundt 40 prosent har redusert studieprogresjon
• Om lag 25 prosent sier at funksjonshemningen har gjort at de valgte et annet studie eller studiested enn de ellers ville ha valgt.

Funksjonshemmedes adgang til utdanning og arbeidsliv har i praksis «stått stille i en generasjon», som forfatter Jan Grue sa det i Nyhetsmorgen på NRK. Høyere utdanning øker sjansen for å bli yrkesaktiv, og for funksjonshemmede har utdanning enda større effekt enn for majoritetsbefolkningen.

Ikke bare tjener samfunnet på at flere av oss er på jobb, akademia tjener på økt mangfold blant forskere. Likevel gjør vi forbausende lite for å bryte ned barrierene i høyere utdanning.

Ikke alle kan jobbe ved siden av

Studiestøtten har vært debattert lenge, og selv om vi har sett økninger de siste årene, er studenter fortsatt avhengig av å jobbe ved siden av studiene.

Noen argumenterer for at det er positivt, men lite oppmerksomhet rettes mot oss som ikke kan jobbe ved siden av studiene, grunnet nedsatt funksjonsevne. Vi kan få et tilleggsstipend på ca. 4500 kroner i måneden. Ta med at det er ganske dyrt å være funksjonshemmet, så er det beløpet fornærmende lavt.

Ny brannfakkel: Det er vanskelig å studere når man ikke har råd til å leve. Likevel ser jeg ingen noen satsing på tilleggsstipendet. Bryr Stortinget seg?

Tilrettelegging, sa du? Eh, hvis vi føler for det!

For meg er det åpenbart at funksjonshemmede studenter fortjener tilrettelegging for å kunne fullføre utdanningen sin. Krav på det har vi også, hadde bare ikke vært for at lærestedene selv kan vurdere at tilretteleggingen du trenger, skaper en «uforholdsmessig byrde» for dem.

Det skaper store forskjeller mellom læresteder og gjør det vanskelig for oss å vite hva vi har krav på. Vi får dårlig informasjon om tilrettelegging, det er store kompetansemangler på lærestedene, og det bevilges ikke noen ekstra midler for å kunne tilby tilretteleggingen vi har behov for. En rettighet som faller bort når «det blir for vanskelig», er ikke mye til rettighet.

Hvor er den politiske viljen?

Vi står i en brytningstid for funksjonshemmedes rettigheter. Seere av «A-laget» og «Team Pølsa» har endelig innsett at også funksjonshemmede folk klarer ting. Samtidig ønsker Høyre og Fremskrittspartiet å fjerne uføretrygden for unge, og det slås alarmer i hytt og vær om hvor mange som står utenfor arbeidslivet.

Men jeg har til gode å se regjeringen følge opp forslagene fra sitt eget ekspertutvalg, og meg bekjent har ingen på Stortinget satt søkelyset på tilleggsstipendet eller på manglende tilrettelegging. Og så er man liksom overrasket over at så mange står utenfor arbeidslivet? Spar meg.