3 weeks ago
20
Skyggebarna:
Barne- og ungdomsorganisasjoner roper varsku. De mener TV 2s tall om kutt i Oslo-bydelene må tvinge politikerne til handling.
Publisert 02.06.2025 15:41
I UNICEFs luftige lokaler i Nydalen ser vi ut over en stor del av Oslo, men utsiktene for barn og unge i hovedstaden er nedslående hvis man ser på TV 2s ferske tall.
– Tallene gir stor grunn til bekymring. Hvis man kutter i tilbudene, tror vi det vil det være svært uheldig for utviklingen i Oslo, sier direktør for barns rettigheter i Unicef, Elin Saga Kjørholt.
Saken oppsummert
- UNICEF uttrykker bekymring over kutt i aktivitetsmidler for barn og unge i Oslo.
- Halvparten av bydelene i Oslo har kuttet over 50 millioner kroner fra 2023-2024.
- UNICEF og politiet mener fritidstilbud er avgjørende for å forebygge ungdomskriminalitet.
- Miljøpartiet De Grønne ønsker å lovfeste fritidstilbud for å sikre ungdommene sine rettigheter.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.
Tall fra Statistisk sentralbyrå og bydelene selv viser at halvparten av bydelene i Oslo kuttet til sammen over 50 millioner kroner i aktivitetsmidlene til barn og unge fra 2023–2024.
I 2025 ligger 12 av 15 bydeler an til ytterligere kutt.
Mest kuttes det i bydelene med høyst andel ungdomskriminalitet, viser oversikten.
– Når tilbudene forsvinner, så forsvinner verktøyene til å forebygge utenforskap og uønsket utvikling som rusbruk og kriminalitet. Det er svært alvorlig hvis det skjer, sier Kjørholt.
Tilbudet stengte - fikk alvorlige konsekvenser
Vil ha lovendring
I TV 2s sak på Manglerud-prosjektet Åpen Hall fortalte ungdomskriminelle «Sahid» og «Irfan» om en brutal gjengkultur som er vanskelig å komme seg ut av.
Utviklingen de siste årene viser at stadig flere bruker våpen og vold.
Politiet er tydelige i sine rapporter på at fritidsklubber og aktivitetstilbud til ungdom er avgjørende for å forebygge kriminalitet blant ungdom.
Unicef mener man bør vurdere å lovfeste tjenester som fritidsklubber for å sikre at politikerne satser på ungdomstilbudene.
– Barn og unge utgjør 20 prosent av befolkningen, men de har ikke stemmerett. Der man ser at man ikke får det til med andre virkemidler, så er lovfesting noe man må se nøyere på, mener Kjørholt.
Miljøpartiet de Grønne leverte i vår et representantforslag om å lovfeste fritidstilbud til barn og unge sammen med SV.
– Dette er kjempealvorlig. Vi har foreslått å lovfeste fritidstilbud, nettopp fordi kuttene ikke skal gå utover de aller svakeste og de som trenger trygge rammer aller mest, sier Sigrid Zurbuchen Heiberg. Hun er Oslos fylkesleder i Miljøpartiet De Grønne.
Forslaget ble nedstemt på Stortinget i mai i år. Nå setter Zurbuchen Heiberg sin lit til at regjeringspartiene har kjempet det inn i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt frem i mai.
– Når vi ser at byrådet i Oslo ikke stiller opp for de svakeste i Oslo, så kan ikke regjeringa eller SV sitte stille på Stortinget og se på det. Da trengs det handling fra nasjonalt nivå, sier hun.
Fritidsklubber blir stengt
Ungdom og Fritid representerer 700 fritidsklubber i hele Norge. Deres undersøkelse fra i fjor høst viser at 40 prosent av de spurte klubbene hadde fått varsler om kutt eller nedleggelser i 2024.
– Da snakker vi om 300 tilbud for barn og unge rundt omkring i kommunene som opplever en risiko for å bli kutta eller nedlagt, forteller generalsekretær i Ungdom og Fritid, André Ruud.
Undersøkelsen viser samtidig at 69 fritidsklubber ble nedlagt i fjor.
Halvparten av ungdommene som er spurt, mener de ikke har et godt nok fritidstilbud, forteller han.
– Dette er jo bare dårlig samfunnsøkonomi, dårlig politikk, og svært dårlig overfor de barn og unge, som igjen heller ikke får egentlig rettighetene sine oppfylt, sier han.
En forskningsrapport fra selskapet Vista fastslo at det vil koste samfunnet 15,9 millioner kroner dersom en 19-åring står utenfor arbeidslivet frem til fylte 62 år.
– Det betyr at hver fritidsklubb skal forhindre ett utenforskap hvert 15. år, og da er den samfunnsøkonomisk lønnsom. Det er bare én grunn til å gjøre dette, sier Ruud, og legger til.
Ungdom og Fritid har lenge kjempet for en lovfesting av disse tjenestene.
– Å kutte fritidstilbud er å spare seg selv til fant, sier han.
Ungdomsorganisasjonen mener staten i mye større grad må ta et ansvar for det som nå skjer.
– Det er staten som sparer majoriteten av pengene på reparasjoner, mens det er kommunene som investerer i forebygging. Så det burde absolutt være et mye kraftigere initiativ for staten for å forsterke alle de forebyggende tilbudene, særlig mot barn og unge, sier Ruud.
English (US)