8 hours ago
5
Krigen i Midtøsten:
Rødt krever at norske tropper hentes hjem fra amerikanske baser etter eskaleringen mellom Israel og Iran. Uaktuelt, svarer forsvarsministeren.
Publisert 27.06.2025 20:51
Under Nato toppmøtet i Haag denne uken ble det bestemt at alle medlemslandene skal bruke fem prosent av BNP på forsvar innen 2029.
– Uansett hvor truslene kommer fra, står denne alliansen sammen om å forsvare hver tomme av vårt territorium, sa Nato-sjef Mark Rutte etter møtet.
Rødts utenrikspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes mener Norge burde sende tydeligere signal til USA og de andre NATO-landene om at Norge ikke ønsker innblandelse i krigen mellom Iran og USA.
– Vi må slutte å rote oss inn i kriger i Midtøsten, hente soldatene hjem og si at vi ikke er med på USAs militære eventyr med Israel i Midtøsten, sier han.
Forsvarsministeren mener Rødts utspill ikke stemmer overens med virkeligheten.
Styrker i Irak i 30 år
Norge har i dag omtrent 100 soldater i Midtøsten og rundt 30 av disse er tilknyttet Ain al-Asad-basen i Irak, som ble utpekt som mål for Irans hevnangrep etter amerikansk bombing forrige uke.
Moxnes mener eskaleringen i Midtøsten er grunn nok å trekke norske soldater hjem.
– Norge har ingenting i Irak å gjøre med soldater. Vi er der av én grunn, det er å beskytte amerikanerne i Irak, som nå er et åpenbart mål for iranske hevnangrep. Det faktisk ingen grunn til å risikere at norske liv går tapt for å beskytte amerikanske interesser i Midtøsten.
Den amerikanske Ain al-Asad basen er blitt utsatt for angrep flere ganger tidligere, der Iran-støttede militser er blitt utpekt som ansvarlige.
Fakta om norske styrker i Irak
Norske soldater har vært på Ain al Asad-basen siden 2017.
Det har vært mellom 30 og 70 norsk personell på blant annet vakt- og sikringsoppdrag ved Ain al Asad-basen (AAB) i disse årene. Basen driftes av den amerikanskledede internasjonale koalisjonen Operation Inherent Resolve (OIR).
I 2024 bekreftet regjeringen at Norge skal fortsette å bidra til OIR med om lag 70 personell i Irak.
Telemark bataljon, Panserbataljonen og 2. bataljon har vekslet på å stille bidrag til styrken.
Irak har lenge krevd at utenlandske styrker må forlate landet.
De seneste årene har basen blitt angrepet med både droner og raketter fra det man antar er Iran-støttede militser.
I 2020 ble basen angrepet direkte av Iran etter USAs likvidering av den iranske generalen Qassam Soleimani. Ingen norske soldater ble skadet i angrepet.
Kilder: Forsvarets Forum, forsvaret.no, regjeringen.no
Moxnes mener regjeringen nå må jobbe for å trygge nordmenn.
– De kan trygge befolkningen ved å gjøre det klart at Norge skal ikke blandes inn i en eventuell storkrig i Midtøsten. Helt konkret må de slå fast at hvis amerikanske militærbaser i regionen angripes i iranske hevnangrepene så skal det ikke utløse gjengivelse fra samtlige Nato land, Norge inkludert.
– Basen i Irak har blitt angrepet av Iran tidligere, senest i 2020, uten at det førte til reaksjoner fra Nato, hvorfor skal man bli bekymret for en gjengivelse nå?
– Det er veldig uforutsigbart hva som skjer nå. For første gang har USA bombet iranske atomanlegg, det er å krysse en rød linje, sier Moxnes.
– Ønsker å angripe oss
De norske styrkene i Midtøsten er en del av Operation Inherent Resolve (OIR) sammen med 89 andre land og institusjoner i Anti-ISIL koalisjonen.
– Vi er i Irak for å støtte irakiske myndigheter i å bekjempe ISIL. Den jobben henger direkte sammen med å beskytte oss hjemme i Norge også. Vi hører mindre i nyhetene enn før om ISIL, men terrorgruppa er fortsatt en trussel. De utfører angrep mot sivilbefolkning i Irak og ønsker også å angripe oss i Europa, hvis de får sjansen, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik til TV 2.
Den militante islamistiske gruppen ISIL, også kjent som ISIS eller IS, står bak flere store terrorangrep i Europa de siste 20 årene, som blant annet angrepet på Bataclan, i Nice og Ariana Grande konserten i Manchester.
– Grunnen til at koalisjonen har så mange medlemsland, er at det er en felles erkjennelse at trusselen fra ISIL angår oss alle. Vi har en felles interesse i å håndtere og kontre ISIL. Det vil vi fortsette med, sier Sandvik.
Når det gjelder de norske troppene i Midtøsten, er forsvarsministeren klar:
– Regjeringen vurderer ikke å trekke vårt bidrag til anti-ISIL-koalisjonen.
– Når det gjelder sikkerheten til norsk personell i Irak og andre land i regionen, følger Forsvaret denne nøye, gjør vurderinger hele tiden og setter i verk de beskyttelsestiltakene som trengs. Dette er personell som er trent og utvalgt for å stå i vanskelige operasjoner, sier Sandvik til TV 2.
Avfeier Rødt
Tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener forsvarsministeren fremstår forvirret.
– Tore O. Sandvik fremstår handlingslammet og litt forvirret. Han har et ansvar for norske soldaters liv og helse, det er fullstendig meningsløst og uansvarlig å ha norske styrker i Midtøsten. Han burde snarest hente soldatene hjem, sier Moxnes til TV 2.
Forsvarsministeren avfeier Rødts påstand om at norske styrkers tilstedeværelse i Midtøsten er meningsløst.
– Rødts tolkning av hvorfor Norge deltar i anti-ISIL-koalisjonen stemmer rett og slett ikke med virkeligheten. Norge og allierte bidrar til å håndtere denne trusselen fra ISIL. Innsatsen har blitt enda mer relevant i kjølvannet av Assad-regiments fall og den dynamiske situasjonen i Syria, sier han.
English (US)