– Jeg hatet egentlig å løpe.
Det begynte som en intern konkurranse.
Iver Anton Kronstad (26) jobbet som tømrer, men meldte seg på maraton i Amsterdam sammen med noen kompiser og broren i 2023.
I dag har han sagt opp jobben og trener på fulltid, med rundt 70.000 følgere på henholdsvis Instagram og TikTok.
– Det er nok ikke sunt å løpe Oslo-Bergen, men det er sunnere enn å dra ut på byen hver helg, sier han til VG.
Søndag fortalte fire unge kvinnelige løpere om sin kjærlighet for ultraløping i VG. Stadig flere nordmenn melder seg på ultraløp, og dokumenterer reisen på TikTok, Instagram og treningsappen Strava.
Hva er ultraløp?
- Ultraløp, eller ultramaraton, er lengre enn tradisjonelt maratonløpet på 42 kilometer.
- Vanlige distanser er 50 km, 50 miles (ca. 80 km), 100 km og 100 miles (ca. 160 km).
- Det kan også være tidsbestemte løp som 6-timers-, 12-timers- eller 24-timersløp.
- En populær form for tidsbestemt, er backyard-løp hvor deltagerne løper en runde på 6,7 kilometer opp til tolv ganger. Rundene starter hver hele, time og tempoet bestemmer hvor lang pause du får før neste start.
Det fikk løpedronning Ingrid Kristiansen til å steile. Hun omtaler de ekstreme treningsmengdene noen av influencerne viser frem, som usunne.
Selv trente Kristiansen aldri så mye som 3–4 timer per dag, sa løpedronningen til VG.
– Hvis du trener 3–4 timer hver dag, da orker du ikke så mye mer enn det. Ungdomslivet blir begrenset, sa Kristiansen.
Kronstad er ikke enig med Kristiansen. Selv har han løpt både maraton og ultraløp.
Det er dog mer ekstreme ting enn maraton på Kronstads CV. 26-åringen trener seg for tiden opp til det ekstreme traitlonet Norseman.
Konkurransen består av 3,8 kilometer svømming, 180 kilometer sykling, og 42,2 kilometer løping opp Gaustatoppen i siste etappe.
I fjor løp han et 24 timers langt ultraløp inne på Bislett stadion i Oslo, der han klokket inn 235,5 kilometer.
Likevel mener han influencere som ham selv ikke er representative for folk flest.
– Det er ikke mange som dunker inn 200 kilometer løping på en uke. De aller fleste har godt av å komme seg opp av sofaen. Jeg tror denne løpebølgen er det beste som har skjedd folkehelsen. Alt som er ekstremt, kan bikke over. Du kan dø av å drikke for mye vann, for å sette det på spissen.
– Også er det jo sånn med sosiale medier. Du får se det mest ekstreme. Du lager ikke innhold på den rolige morgenøkten på 10 kilometer.
Med andre ord: Greier du å «komme deg opp av sofaen» og løpe 10 rolige kilometer, er det vel og bra, mener Kronstad.
Det er bare ikke nok til å få følgere på sosiale medier.
Selv trener Kronstad veldig målbevisst, forteller han, og lever etter mantraet om at «livet bør styre treningen», og ikke omvendt.
– Da jeg trente til Bislett, løp jeg rundt 120–130 kilometer i uken. Da lå jeg helt på grensen til hva kroppen tåler. Den ene dagen napper det litt i et kne, og den andre dagen i akilles. Det er lett å pushe for hardt, og jeg har alltid hatt litt for dårlig tid til å trene meg opp. Etter Bislett hadde jeg litt vondt i kneet i et halvt års tid, sier Kronstad.
For å hindre at skaden skulle bli verre, tilpasset han treningen. Han peker på variasjon som en løsning for å minke treningsbelastningen.
– Jeg tror også folk motiveres av å pushe grenser. Det er ingen som trener et halvt år for å løpe fem kilometer.
Løp fra Paris til Nord-Italia
Kevin Ramsfjell driver også med ultraløp.
I fjor løp han 750 kilometer fra Paris til Nord-Italia på åtte dager. Egentlig skulle han komme seg helt til Roma, men måtte bryte grunnet en skade.
Men først litt om veien inn i galskapen.
25-åringen har bakgrunn fra ski- og skiskyting, og gikk blant annet på Norsk toppidrettsgymnas på Geilo. Også han er utdannet tømrer, men den karrieren er lagt på hyllen.
I 2021 gikk skiskytterkarrieren i stå, han var lei.
– En dag la jeg ut på en langtur på rulleski. Etter åtte timer følte jeg meg faktisk ganske bra, og tenkte «wow, hvis dette er mulig ...». Så så jeg noen dokumentarer på YouTube og meldte meg på et ultraløp, og da var jeg i gang.
– Jeg har alltid likt følelsen av å løpe, og å få til noe som er litt unikt.
Det første løpet var Nøsen Hundreds i Valdres. Han hadde egentlig lyst til å prøve seg på 50 eller 60 kilometer, men på grunn av pandemien var det bare 100-kilometersløpet som ble arrangert.
– Det var litt skummelt. Jeg følte meg bra i tre mil, og de siste syv milene var bare tungt, sier Ramsfjell og ler.
– Selv om jeg hadde trent mye ble jeg veldig ydmyk av distansen. Jeg ble helt ødelagt etterpå.
Løp 300 kilometer på én uke
Ramsfjell pådro seg en kneskade som varte i noen måneder. I likhet med Kronstad sverget også han til variasjon da han var skadet – sykling og rulleski.
Siden Nøsen har han løpt Bergen-Oslo og flere «kortere» løp, før den store testen på asfalt mellom Paris og Roma i fjor.
I opptreningsfasen løp Ramsfjell over 200 kilometer i uken i totalt 16 uker på rad. På det meste løp han 300 kilometer på én uke.
Det tilsvarer 43 kilometer med løping daglig.
– Sånne ekstreme løp blir en personlig test. Hvor mye tåler jeg, når blir det for mye?
– Men når du trener så mye hver uke, hvordan går det psykisk og fysisk?
– Kroppen var overraskende bra. På det meste var det ikke så mye ekstra tid til andre ting. Du må være veldig dedikert og like det du holder på med.
– Men det er perioder, sant. Det kan sammenlignes med skiskyttersesongen om vinteren. Da er det også hardkjør hver helg. Du skal ikke drikke i helgene for ikke å bli syk. Egentlig trives jeg bedre med dette, fordi jeg fokuserer på ett prosjekt – også kan jeg trene som jeg vil resten av året. Hverdagen nå er bedre, jeg kan spise så mye boller jeg vil.
– Nå er «alle» på Strava
Ramsfjell har i underkant av 17.000 følgere på Instagram, og i overkant av 7.000 følgere på TikTok. Løpingen er blitt fulltidsjobb, og han jobber også som løpe-trener for andre.
– Forhåpentligvis kan noen bli inspirert og få informasjon om løping, sier han.
25-åringen understreker at han har bygget sine egne tips og råd på egen idrettsbakgrunn, og erfaring fra coaching. Han er opptatt av at man ikke må gå for fort frem, for tidlig.
– Hva tenker du om det idealet du og andre ultraløpere skaper, når dere viser frem denne typen ekstrem trening på sosiale medier?
– Det er litt sånn det har blitt. I 2020 var nesten ingen på Strava, nå er «alle» på Strava. Du legger ut det som er mest ekstremt. På Instagram legger du ut det beste av det beste!
– Men jeg laget en post om akkurat dette for to uker siden. Ikke jag kilometer og treningsvolum, jag de gode øktene!
Har du selv prøvd å kaste deg på løpe-bølgen, men gått på en smell? Da vil VG gjerne høre fra deg!
Signe Rosenlund-Hauglid
Journalist