Det er foreldre som må ta ansvar for barns tilgang til sosiale medier

AFTENBLADET MENER: Det er foreldre som må ta ansvar for barns tilgang til sosiale medier.

Elever fra Smeaheia skole framførte for to år siden forestillingen «Press2022» i Sandnes kulturhus. Gjennom sang, dans og skuespill tok de opp tema som opptar barn og ungdom. Fra venstre: Brage Fjone, Niklas Haavik, Martine Helland og Thor Punsvik Øyen om sosiale medier. Foto: Anders Minge

Regjeringen sa denne uken at den vil innføre aldersgrense for bruk av sosiale medier, og varslet strengere regler for innhold som retter seg mot barn og unge.

«Vi må få en aldersgrense som vi kan håndheve. Og vi er nødt til å få en strengere regulering av funksjonalitet og innhold som åpenbart er skadelig for barn», sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK.

Om aldersgrensen blir 13, 14 eller 15 år, er ikke avklart. Aldersgrensen skal håndheves gjennom å bruke elektronisk identifisering, og innholdet som retter seg mot barn og unge skal reguleres strengere.

Støre mener dette er en oppgave for politikken å ta tak i. Men er det det? Hvor ligger egentlig ansvaret for at barn logger seg på sosiale medier, og hvor langt skal staten gripe inn i folks privatliv?

Tanken om å for eksempel bruke BankID for å håndheve politisk fastsatte aldersgrenser for sosiale medier ble i høst kritisert av Barneombudet, Datatilsynet og Forbrukerrådet. De mener aldersverifisering utfordrer grunnleggende rettigheter barn har, som retten til deltakelse, ytringsfrihet og informasjonsinnhenting.

Høyre-politiker og firebarnsmor Margret Hagerup sa til Aftenbladet torsdag at hun tror foreldres dårlige samvittighet gjør at mange håper at skolen skal ordne opp.

Hun etterlyste foreldrene, og mener at for mange foreldre lar barn få tilgang til sosiale medier selv om de er yngre enn aldersgrensen. Da nytter det lite at skolen har regler, og da vil det nok også nytte lite at staten innfører strengere regler.

Doktorgradsstipendiat Clara Julia Reich ved Oslo Met, som forsker på barn og unge i sosiale medier, fortalte til Aftenposten at hun mener barn har en rett til å delta på nettet.

«De bruker sosiale medier til å lære, leke og de får tilgang på informasjon. Og viktigst av alt holder de kontakt med venner der, noe som er spesielt viktig for barn som havner på utsiden», sa hun.

Hun pekte også på at det er mulig å koble seg opp via VPN og omgå hele verifiseringen.

Tanken bak dette tiltaket er utelukkende god. Det er viktig å ha en bred diskusjon om barn og sosiale medier, og for myndighetene å legge press på aktørene i markedet.

Samtidig kan vi si oss enige med Barneombudet i at samtykket til at barn får tilgang til sosiale medier når de er under den anbefalte aldersgrensen på 13 år, eller høyere dersom grensen heves, ligger under foreldreansvaret.

Som psykolog Liss Anda pekte på, dette er et tema som det er naturlig for eksempel å diskutere tidlig på foreldremøter på skolen.