Det er et problem hvis de mest pengesterke klubbene suger til seg talenter og underminerer andre

Det er et problem hvis de mest pengesterke klubbene suger til seg talenter og underminerer andre klubber, skriver Mímir Kristjánsson. Foto: Ole Berg Rusten, NTB

Et svar til Aftenposten.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten er ikke fornøyd med at jeg retter pekefingeren mot pengesterke foreldre på vestkanten som en driver for økte forskjeller i fotballen.

Vi er enige om problembeskrivelsen. Avisen mener som jeg at «det er et klasseskille i ungdomsidretten», og at «det er et problem hvis det blir så dyrt å spille fotball i vest at mange faller fra».

For egen del kan jeg legge til at det er et problem hvis de mest pengesterke klubbene suger til seg talenter og underminerer andre klubber. Til VG sier Ullern fotballklubb at de driver spillerjakt på talentfulle 12-åringer. Klubben har 45 betalte trenere og eget akademi, finansiert av foreldre som betaler opp til 9000 kroner i årlig kontingent.

Men mitt utspill var for grovkornet. Marius Gisvold i Ready har helt rett når han sier til VG: «Ja, det er et problem at noen få, men slett ikke flertallet, av klubbene på Oslo vest ‘utkonkurrerer’ andre klubber, men det er ikke bare klubber på Oslo øst som rammes av dette, antagelig enda mer naboklubbene på vest.»

Det Aftenposten også har rett i, er at rike vestkantforeldre ikke er det viktigste problemet i Oslo-fotballen. Det har jeg heldigvis heller aldri ment.

Siavash Mobasheri, min Rødt-kollega i Oslo bystyre, har lansert fire forslag for å minske klasseskillene i fotballen. For det første vil han sette av et fond på 10–15 millioner kroner for å hjelpe klubber som opplever bortfall av foreldrebetaling. For det andre vil han ha kommunal finansiering av funksjoner som daglig leder i levekårsutsatte områder. For det tredje vil han bygge flere kunstgressbaner med undervarme. Og for det fjerde utfordrer han idretten til å ta tak. Alt dette støtter jeg.

Til slutt et hjertesukk: VG stilte nylig spørsmålet «Hvorfor kommer ikke flere foreldre i Oslo øst på kamp?» Det spørsmålet er like generaliserende som min pekefinger mot vestkantforeldrene. Merkelig nok avstedkom dette ingen reaksjoner fra de mange som nå reagerer med sjokk og vantro på at man skjærer halve byen over én kam. Så pussig!