– Det er et alvorlig samfunnsproblem for Norge

Ved utgangen av 1. kvartal mottok 163.614 personer arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav, skriver Nav i en pressemelding.

Det er 7,2 prosent, eller 0,3 prosentpoeng, mer enn for ett år siden, og innebærer at 4,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år var registrert som AAP-mottakere. 

– Antallet som mottar AAP fortsetter å øke, fra et allerede høyt nivå. Det er nok som forventet, ettersom vi har hatt et høyt sykdomstrykk i befolkningen de siste årene, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Peker på long covid

I februar kunne nemlig Nav fortelle at sykefraværet i 2024 hadde vært på 6,8 prosent. Vi må tilbake til 2003 for å finne et større fravær, selv om prosenten var den samme i 2009.

Sykefraværet gikk riktignok noe ned mot slutten av fjoråret, men effekten på AAP-tallene vil gjerne ikke komme før et år senere.

KLAR TALE: arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte mener det er viktig å få folk i arbeid. Foto: Frode Hoff / TV 2

– Det er slik at man kan gå på sykepenger et års tid, men da stopper den muligheten. Og da må man ha andre ytelser, for eksempel fra Nav, hvis man ikke er klar for å gå tilbake i arbeidslivet, sier Holte til TV 2.

– Hva kan du fortelle oss om dette sykefraværet? Hva vet dere om menneskene bak tallene, og årsaken til det?

 – Vi ser at det er veldig ulike typer diagnoser, ulike årsaker, men det er enkelte ting som peker seg litt tydelig ut. For eksempel det at det fortsatt er en økning av de som har tretthet og slapphet som en viktig årsak til å være borte fra arbeidslivet, sier Holte

– Det er det vi også har kalt long covid. 

Totalt var 8404 registrert med slapphet/tretthet i mars, en økning på rundt 800 personer, eller 10,8 prosent, fra fjoråret.

Det var riktignok en nedgang i denne diagnosen i sykefraværet mot slutten av fjoråret, men det vil altså ta tid før dette vil vise seg i AAP-tallene, påpeker Holte.

– Samfunnsproblem

Også blant de med psykiske lidelse er det en tydelig økning på omtrent 6000 personer, 9,1 prosent, til 71.800 personer på AAP.

–   Det er også mange som har psykiske utfordringer. Det vet vi er en økende årsak til at mange er borte fra arbeidslivet. Bekymringsverdig nok ser vi at mange unge har psykiske utfordringer som er en stor årsak, sier Holte. 

Blant unge ser man også en vekst i antall som går på AAP, påpeker Holte. I første kvartal var det i aldersgruppen 30–39 prosent økningen var størst med 15 prosent sammenliknet med fjoråret.

– Det er et alvorlig samfunnsproblem for Norge. Vi må se hva vi kan gjøre med den gruppen. Det er jo rett og slett en sårbar fase i livet for veldig mange den ungdomstida, og det at vi klarer å hjelpe flest mulig inn på et spor hvor de driver med aktiviteter og arbeid, det er ønskelig, sier Holte.

ULIK UTVIKLING: Grafen viser utvikling av antallet nye mottakere av AAP i første kvartal i årene 2015 til 2025. Foto: Nav

Han forteller at Nav prioriterer arbeid med å få flere unge voksne i arbeid, blant annet med møter mellom arbeidsgiver og potensielle arbeidstakere på jobbmesser. 

– Vi merker at det fungerer. Vi ser en del gode eksempler på det. Det syns jeg er gøy å se, og det tror jeg kanskje er noe vi skal gjøre mer av, sier Nav-direktøren

– En større kostnad

I 2024 var de totale utbetalingene til AAP-mottakere på 46 milliarder kroner, en økning på 16 prosent fra året før. 

– Det har vært en vekst, en ganske betydelig vekst, i disse tallene også. Så vi ser at dette er jo én kostnad hva det koster å betale ut arbeidsavklaringspenger, sier Holte.

– En større kostnad er jo de menneskene som vi ikke får til å bli en del av norsk arbeidsliv. Og kanskje da igjen særlig de unge som da kan få et løp som er utenfor arbeidslivet, istedenfor å være en del av løsningen.