Norge dårligst i Norden

– Nå blir det enkelt å finne nålen i høystakken!

I et ellers mørklagt lokale hadde Danmarks kong Frederik tatt plass foran lyskasterne.

Nå skulle han innvie landets kraftigste supercomputer. Et monster av en datamaskin, som skulle sette fart på danskenes bruk av kunstig intelligens.

Kongen understreket at det hastet å komme i gang.

– Selv en forsinkelse på seks måneder kunne satt Danmark mange år tilbake i den internasjonale konkurransen, sa han.

Før han «skrudde på» strømmen, sammen med toppsjefen i NVDIA, Jensen Huang.

Dermed var verdens 21. raskeste datamaskin operativ.

Norge ligger på bunn

IKT-SJEF: Øyvind Husby leder bransjeorganisasjonen IKT Norge Foto: IKT-Norge

Hvis den danske kongen har rett i at utviklingen av superdatamaskiner er en internasjonal konkurranse, ligger Norge dårligst an av de nordiske landene.

Norges beste supercomputer, Nscale Svartisen, er rangert som nummer 156 i verden.

Finnenes beste maskin er nummer 8, mens svenskene har sin høyest rangerte maskin på nummer 59.

– Supercomputere er selve hjernen og motoren for å utvikle kunstig intelligens, sier Øyvind Husby i IKT-Norge til TV 2.

Bransjeorganisasjonen han leder har nå utarbeidet en rapport, som viser at Norge ligger dårlig an i kappløpet om kunstig intelligens i Norden.

I rapporten er supercomputere bare ett av 27 felt som er undersøkt, men mønsteret er det samme:

Finland er best, Norge ligger på bunn.

– Norge har kjempestore ambisjoner på dette området. Og vi har veldig gode forutsetninger, så da er dette altfor dårlige resultater, sier Øyvind Husby.

– Er du enig med den danske kongen i at det haster med å få opp farten?

– Ja. Du ser at alarmklokkene ringer i Europa nå, sier Husby.

– De ser jo at kinesisk-amerikanske selskaper kjører ring rundt i Europa på innovasjon og på kunstig intelligens.

Ikke fornøyd med fjerdeplass

Den nedslående rapporten blir onsdag overlevert til digitaliseringsminister Karianne Tung.

IKKE FORNØYD MED FJERDEPLASS: Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung jobber for at Norge skal levere bedre på kunstig intelligens. Foto: Stein Roar Leite / TV 2

– Arbeiderpartiregjeringens mål er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land, sier digitaliseringsminister Karianne Tung til TV 2.

– Innen 2030 skal alle statlige virksomheter bruke KI i sin oppgaveløsning og norsk næringsliv skal ligge i front på bruk av KI. 

– Vi er ikke fornøyd med en fjerdeplass.

Ikke mange nok oppfinnelser

Blant områdene der Norge ligger lengst bak, er antall godkjente patenter, altså evnen til å komme opp med nye oppfinnelser innen KI.

Her er Sverige og Finland hver for seg mer enn ti ganger så produktive som Norge.

Når det kommer til næringslivets evne til å ta i bruk KI, står det heller ikke spesielt bra til. Mens 28 prosent av alle svenske bedrifter har tatt i bruk minst en type KI, er Norge svakest med bare 21 prosent.

FARGESPRAKENDE SATSING: Danske gjorde et stort nummer av sin egen supercomputer. Foto: Mads Claus Rasmussen / AFP / NTB

Mens den danske supercomputeren ble lansert av kongen, er den norske supercomputeren, som ligger i Meløy kommune, knapt nok omtalt i norske medier.

Øyvind Husby mener vi ikke har nok fokus på teknologi i Norge.

Han trekker frem nyheten om at 4.000 flere ønsker å utdanne seg til sykepleier til høsten, som et eksempel på at den norske offentligheten ikke er opptatt av teknologi.

Fordi:

– Samtidig kom meldingen om en nedgang på 22 prosent i søkningen til IKT-fag, men det var det ingen som nevnte i det hele tatt, sier Husby.

Han er er bekymret for at det er et for stort problemfokus rundt KI og teknologi, og at det kan skremme bort ungdom. 

Lyspunkt

De 27 funnene i rapporten fra IKT Norge er fordelt på fem områder. Og på ett område gjør Norge det ganske bra: 

Offentlig sektor. 

For eksempel er Norge kommet lengst i Norden med å oppdatere lovverket for kunstig intelligens.

Og selvfølgelig: Ingen av de nordiske landene har bevilget flere offentlige penger til kunstig intelligens, enn oljelandet Norge

– Kaster vi penger etter ting, og så følger ikke resten etter? 

– Det er det enkleste å gjøre noe med, det er jo å bruke penger, for det har vi mye av. 

– Der vi må gjøre litt tøffere prioriteringer og valg, der ser vi at vi kommer bakpå, sier Øyvind Husby.

– Det er tre områder, der rammebetingelsene er for dårlige. Det er kompetanse, utdanning og forskning som er for dårlig, legger han til.

Ikke raskest, men mange

Mens IKT-Norge deler sin bekymring, er danskene godt i gang med sin supercomputer.

Denne uken ble det kjent at danskenes meteorologiske institutt har inngått en ny avtale.

Nå modellene som tidligere har brukt flere timer på å varsle vind og temperatur skje på minutter.

Karianne Tung understreker at selv om Norge er blant landene med de raskeste supercomputerne, så har vi mange som er ganske raske.

– Undersøkelsen viser at vi har mange superdatamaskiner, og i revidert nasjonalbudsjett har vi foreslått 20 millioner kroner ekstra til datalagring hos tungregnemiljøet Sigma2, for å sikre tilgang til norske forskningsdata.