Det er designet, ikke selvkontrollen, som setter unge på prøve

Meninger
Debattinnlegg

Norske ungdommer er «på» fra tidlig morgen til sent på kveld.

Mari Velsand

Direktør i Medietilsynet

Kronikkforfatter Mari Velsand, direktør i Medietilsynet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Torsdag 26. februar kl. 10:49

Det er ikke bare fordi de selv vil, men fordi appene de bruker er designet for å holde dem der.

Når endeløs scrolling, varsler og «streaks» bygger vaner som gjør skjermtiden til hinder for basale behov som søvn, er hovedproblemet ikke at barn og ungdom mangler selvkontroll eller at foreldrene ikke setter grenser.

For å beskytte de unge effektivt i det digitale rom, må vi ansvarliggjøre de globale teknologiselskapene bak sosiale medier og digitale tjenester, og tydelig regulere hvilke mekanismer som er akseptable.

Ungdommenes bruksmønstre kan ikke forstås som frie og uavhengige valg alene.

De preges av designgrep som systematisk senker terskelen for å åpne appene og hever terskelen for å lukke dem.

Dette kommer frem i Medietilsynets nye rapport «Fanget i feeden».

Analyser av data fra TikTok og Snapchat viser at enkelte ungdommer ser opptil 400 korte videoer daglig, med økter spredt over alle døgnets tider.

Omtrent 40 prosent av 9-18-åringer mener selv at de bruker for mye tid på sosiale medier, ifølge undersøkelsen Barn og medier 2026.

Flere skoler i Norge har innført «mobilhotell» for å sikre færre forstyrrelser i undervisningen. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

«SnikSoMefisering»: Sosiale medier-funksjoner sprer seg

Selv om bruken blant de yngste har gått moderat ned de to siste årene, er over halvparten av ni- og tiåringer og 74 prosent av elleve- og tolvåringer på sosiale medier – til tross for en aldersgrense på 13 år.

Samtidig øker andelen blant de yngste som er på andre digitale plattformer, som spillplattformen Roblox, videodelingsplattformen YouTube og ulike meldingstjenester.

Disse tjenestene har de samme funksjonene som tradisjonelle sosiale medier; personifiserte strømmer, sosial interaksjon, varsler, topplister, belønninger og raske overganger uten pauser

Funksjonene – endeløs scrolling, pushvarsler, «streaks» og synliggjøring av sosial aktivitet – er ikke tilfeldige; de er kommersielle virkemidler designet for hyppig og omfattende bruk, med risiko for enorm tidsbruk, i verste fall avhengighet.

Sosial infrastruktur gjør det vanskelig å begrense bruk

Sosiale medier fyller i dag en funksjon som går langt utover underholdning for norske ungdommer.

Tjenestene utgjør sentrale arenaer for sosial deltagelse, der kontinuerlig kontakt gjør at fravær oppleves som sosialt risikabelt.

Ungdommene vet at de bruker for mye tid og ønsker oftere å logge av, men fortsetter fordi tjenestene er bygget for å bryte ned forsøk på selvregulering.

Problemet er ikke at de unge mangler måtehold, men at tjenestene er designet for å gjøre det vanskelig.

Aktørene må ansvarliggjøres

Medietilsynets rapport demonstrerer at debatten om sosiale medier lett blir for snever, og viser hvorfor regulering av digitale tjenester må rette seg mot funksjoner og design som kan skade barn og unge.

Å bare fokusere på tradisjonelle sosiale medier gir en falsk trygghet, for barn og unge kan fort bytte til andre tjenester med like skadelige design.

Vi må stille et grunnleggende spørsmål: Hvilket handlingsrom skal globale selskaper ha til å utforme tjenester som systematisk øker tidsbruken og svekker barns autonomi?

Hvis vi mener alvor med en trygg digital oppvekst, må vi begrense fastholdende design og stille krav til plattformene som har gjort barn og unges oppmerksomhet til en handelsvare.

Når tjenester undergraver evnen til å styre egen tid, er det ikke de unge som mangler selvkontroll – det er plattformene.