– Det burde ikke vært lov i Norge

1 day ago 7

Klokken nærmer seg 11.

Johanne Bennett-Nigg er akkurat ferdig med å koke grøt, og er allerede i full sving med å få nøtter, gryn og peanøttsmør til å bli mellombarer.

På hoften hennes sitter Lou på ti måneder. Barna på tre og fem år er levert i barnehagen.

– Jeg er heldig som er hjemme i permisjon nå, men det er en luksus vi bare har i en kort periode, sier hun.

Johanne og mannen Keith er svært opptatt av å gi barna sine sunn mat. Det er alt annet enn enkelt, ifølge moren.

– Det er utrolig tidkrevende. Vi har heller ikke råd til å gi dem det kostholdet jeg skulle ønske. Det føles kjipt, sier hun.

– Nesten aldri syke

Da eldstemann ble alvorlig syk etter en virusinfeksjon, ble det en vekker for foreldrene.

Han ble satt på sterk antibiotika, som gikk hardt utover tarmsystemet. Derfor bestemte Johanne seg for å sette seg skikkelig inn i hvordan mat påvirker kroppen.

– God mat er medisin. Derfor er vi veldig opptatt av at barna skal få maten de trenger for å kunne leke, lære og vokse, sier hun.

Kjøleskapet hjemme hos henne er stappfullt av råvarer. I skapet står hjemmelaget frokostblanding og granola i krukker. De aller fleste måltidene lages fra bunnen av. Det har hatt effekt, forteller moren.

– Vi har tre barn som nesten aldri er syke, og vi er nesten aldri syke vi heller.

Johanne har begynt å grue seg til permisjonen er ferdig. Hun mener det er umulig for familien å holde på vanene når begge er i full jobb.

– Vi kommer til å få mye dårligere tid, og da er vi avhengig av raske løsninger, som ofte er mye mer usunne eller dyre. Det er veldig trist.

Har ikke råd

Inntektsmessig beskriver Johanne familien sin som en «helt vanlig middelklassefamilie».

De bor i et rekkehus i Nittedal kommune utenfor Oslo. Mens hun jobber i barnevernet, jobber han med salg.

Familien bruker rundt 2300 kroner i uken på mat.

Johanne holder opp to klaser med bananer og ler litt. Den ene klasen er økologisk. Den andre er «vanlig», som ofte dyrkes med kunstige sprøytemidler og kunstgjødsel.

– Vi pleier å tulle med at barna spiser de sunne bananene, mens vi spiser de giftige.

– Jeg skulle gjerne kjøpt alt økologisk, men det har vi ikke råd til.

Familien storhandler én gang i uken.

– Jeg fyller alltid på med linser, grønnsaker og frukt først. Sunn mat til barna prioriteres, og de får kjøtt og fisk av høy kvalitet, mens vi voksne spiser billigere varer.

Det er sluttsummen som avgjør, og om den blir for høy, trekker hun fra de minst viktige varene.

– Burde ikke vært lov i Norge

Johanne sier hun bruker mye tid på å tenke gjennom hvordan familien best kan balansere kosthold og økonomi. Slik hun ser det har familien tre valg.

De kan kjøpe billige, raske alternativer, som i mange tilfeller er den mest usunne maten. Eller så kan de lage maten fra bunnen av. Det er billig og sunt, men krever mye tid, kapasitet og kunnskap.

– Den tredje veien er å kjøpe de sunne alternativene fra butikken, men de er ofte mye dyrere enn deres usunne motpart. Dette gjelder særlig kjøtt, fisk, pålegg og kornprodukter som brød og granola, sier hun.

Ifølge Helsedirektoratet er pris den viktigste faktoren nordmenn legger vekt på når de handler mat.

– Nå må man gjøre egen research, ha god råd og masse tid for å spise sunt i Norge. Det er en samfunnsutvikling som går i helt feil retning, sier Johanne.

Hun tenker også på småbarnsfamiliene som er langt dårligere stilt enn dem.

Moren ansvarliggjør matvarekjedene for høye priser, men mest av alt politikerne.

– De tillater også produsentene å putte så mye fyllstoffer i maten vår, som ikke er godt for oss. Det er spinnvilt at man som forbruker må være veldig pålest for å unngå å ikke mate barna med helseskadelig mat. Det burde ikke vært lov i Norge.

Krever endring

Fremtiden i våre hender (FIVH) mener sunn mat har blitt et luksusgode i Norge.

– Sunn og bærekraftig mat koster mer, krever mer tid og mer kunnskap. Det er ikke rart at de med dårligst råd ender opp med de minst sunne matvanene, sier leder Tale Hungnes i FIVH.

Nå har miljøorganisasjonen gått sammen Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) for å slå alarm.

– Vi ser konsekvensene av dette hver eneste dag. De som har minst, blir oftest syke. Det er tankevekkende at økonomien avgjør om folk kan kjøpe sunn mat og leve sunne liv, sier generalsekretær Magne Wang Fredriksen i LHL.

Organisasjonene står bak den nye rapporten «Matvaner som redder liv: Slik gjør vi sunne valg enklere».

Der understreker de hvordan dagens politikk forsterker forskjellene i Norge, men de kommer også med forslag til endring.

– En «no-brainer»

Ifølge rapporten er det særlig tre hensyn som underbygger hvorfor det bør bli enklere for nordmenn å spise i tråd med anbefalingene:

Et sunt kosthold kan redusere risikoen for kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type to. Faktisk kan en tredjedel av sykdomsbyrden i Norge forebygges, ifølge Folkehelseinstituttet.

Om sunn mat blir tilgjengelig for lommeboken til flere, vil det bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Å spise i tråd med kostholdsrådene er dessuten det klimatiltaket som gir aller størst effekt for å kutte utslipp, ifølge Miljødirektoratets beregninger.

– Her kan de slå tre fluer i én smekk og bedre folkehelsen, utjevne forskjeller og få ned klimautslippene. Det er en «no-brainer». Det krever bare politisk mot, sier Hungnes.

Fem tiltak

Organisasjonene foreslår følgende fem tiltak:

Sunn skatteveksling: Det innebærer en høyere avgift på usunn mat, som igjen gir lavere priser på sunn mat.
Gratis skolefrukt og skolemat til alle elever i grunnskolen.

Krav om at offentlige innkjøp følger kostholdsrådene.
Styrking av mat- og helsefaget i skolen, med økt timetall.
En nasjonal plan for at befolkningen skal spise i tråd med kostholdsrådene.

– Å legge til rette for at folk kan ta sunne og bærekraftige valg, har en stor gevinst for enkeltpersoner, men også for oss som samfunn, sier Fredriksen.

– Kan være aktuelt

TV 2 har forelagt kritikken overfor Helse- og omsorgsdepartementet.

– Regjeringen tar disse utfordringene på alvor, sier statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap).

Han fastholder at regjeringen allerede har tatt flere grep for å utjevne sosiale helseforskjeller og hjelpe nordmenn til et bedre kosthold.

– Selv om vi har fått til mye på kostholdsområdet, er ikke jobben ferdig. Tiltakene som foreslås her er vi godt kjente med, og det er alternativer som det kan være aktuelt å se nærmere på, sier Mushtaq.

Han understreker også at all mat som selges lovlig i Norge skal være trygg å spise.

– Vi har noen av de strengeste reglene for matsikkerhet i verden, og Mattilsynet fører tilsyn for å sikre at det omfattende regelverket overholdes.

Vaner for fremtiden

Hjemme på kjøkkenet i Nittedal er Johanne i gang med å forberede middagen.

Samtidig er det en annen som også krever litt oppmerksomhet.

Hun tar frem kikerter, tomater og linser, som skal bli til linsegryte.

For Johanne og Keith sin del handler det om å gi barna gode vaner tidlig.

– Når vi gir dem gode vaner fra tidlig alder, så kommer de til å fortsette med de når de blir eldre. Jeg skjønner ikke at politikerne ikke tenker mer langsiktig.

Read Entire Article