Det blir en humpete vei for energiomstillingen i Europa

Det er vanskelig å se på avviklingen av kjernekraft i Tyskland som særlig forstandig, skriver Kjetil Lund. Bildet viser det nedlagte kjernekraftverket i Biblis. Foto: Frank Rumpenhorst, AP/NTB

Gasskraft kommer til å være sentralt for å balansere det europeiske kraftsystemet i flere tiår fremover.

Norge kan få lavere strømpriser enn de andre europeiske landene. Men det vil ikke skje av seg selv. Vi må både energieffektivisere og bygge ut mer kraft.

De europeiske landene har satt seg høye mål for klimakutt og energiomstilling. Omstillingen av kraftsystemet er kommet langt, men har ikke skjedd uten feilsteg. Det er vanskelig i dag å se på avviklingen av kjernekraft i Tyskland som særlig forstandig.  

På mange måter er det likevel imponerende hva EU-landene har fått til. Fornybarandelen i Europa er høy, og utslippene fra kraftsektoren har sunket kraftig de siste årene.

Kostnadsøkninger og økt motstand

Mye tyder på at det blir mer krevende fremover: Kostnadene øker for teknologier som hydrogen og havvind, som EU har store ambisjoner for. Høy statsgjeld og redusert finanspolitisk handlingsrom begrenser mulighetene for nye subsidier.

Dessuten er konkurransen om budsjettmidlene hardere nå. Forsvar og sikkerhet er topprioritert, mens klima har falt nedover på dagsordenen.  Arealkonfliktene og nettproblemene vokser også. Motstand mot utbygging av kraft og nett er ikke et særnorsk fenomen.

I Danmark har utbyggingen av vindkraft på land bremset. I Tyskland har de til dags dato ikke klart å bygge et skikkelig kraftnett fra nord til sør. Samtlige EU-land er nå i prosess med EU-kommisjonen om brudd på fornybardirektivets krav, blant annet om tidsfrister i konsesjonsprosessen.

Lønnsomheten faller

Fornybar kraftproduksjon fra sol og vind har dessuten noen iboende problemer som vokser når fornybarandelen vokser: Når solen skinner på mitt solkraftanlegg, skinner den som regel også på ditt.

Når alle anleggene produserer samtidig, faller strømprisen. Dermed faller også lønnsomheten i bransjen. Når solen og vinden er borte, produserer ingen anlegg, og strømprisen blir fort høy. Vi får store prissvingninger.

I en markedsøkonomi som legger til rette for innovasjon, er enhver ubalanse også en mulighet for forretninger og nye løsninger. Store prissvingninger er godt nytt for batterier, som kan lades når prisene er lave, og selge strøm når prisen er høy.

Batteriene blir stadig større og billigere. Det investeres mye i batterier for tiden, og mer vil det nok bli. Dette vil dempe de store prissvingningene og gjøre overgangen til et mer fornybart kraftsystem enklere.

Mer fornybar kraft, men også mye gasskraft

Men det europeiske kraftsystemet er stort, og det skal virke hele tiden. Batterier hjelper noen timer, kanskje dager. Men iblant er det ukevis med lite vind og lite sol. Derfor tror vi at gasskraft i flere tiår fremover vil være sentralt for å balansere det europeiske kraftsystemet.

Vi ser ingen annen teknologi som kan gjøre jobben like rimelig.

Vi tror ikke at energiomstillingen i Europa vil stoppe opp, men at veien fremover blir mer humpete. Fremtiden er imidlertid usikker, det er mye vi ikke vet.

Er den nye entusiasmen for kjernekraft varig, eller vil den kjølne i møte med krevende prosjekter og kostnadsoverskridelser? Er den fallende klimastøtten i befolkningen varig, eller vil den snu igjen når vi får perioder med tørke, branner og flom?

Og hvordan vil Norge klare seg?

Kraftprisene i Norge blir sterkt påvirket av hva som skjer i de andre europeiske landene. Samtidig er situasjonen her annerledes. Den regulerbare norske vannkraften er svært fleksibel og kan skrus av og på raskt, akkurat som batteriene. Den demper prissvingningene i Norge, selv om vi vil merke dem også her.

I Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025, som er laget av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), venter vi at kraftforbruket i Norge øker en god del fremover. Vi forventer likevel en positiv norsk kraftbalanse de fleste årene og at strømprisene stort sett vil være lavere hos oss enn i de fleste europeiske landene.

Men det forutsetter at vi både energieffektiviserer og bygger ut mer kraft. I vår analyse antar vi at kraftproduksjonen fra vindkraft på land vil dobles de neste par tiårene. I tillegg regner vi med at det blir bygget en god del havvind, mer vannkraft og mye mer solkraft.

Kommer til å møte motstand

Alt i alt forventer vi mer enn 50 terawatt (TWh) høyere kraftproduksjon i Norge i 2050 enn i dag. Det er mye. Det er mange enkeltprosjekter rundt om i landet som alle skal konsesjonsbehandles og bygges ut.

Mange av dem kommer til å være kontroversielle og møte motstand. Men mer kraftproduksjon må til hvis vi både skal gi rom for økt kraftforbruk og samtidig ha lave kraftpriser.

Det kommer ikke til å skje av seg selv.