Dessverre viser pressen svak evne til selvransakelse og tendenser til bransjebeskyttelse

Fellelser i Pressens Faglige Utvalg (PFU) påvirker mediehusene i svært liten grad, selv om skadene de har påført ofte er enorme, skriver Erland Bakke. Foto: Privat

Dessverre viser pressen svak evne til selvransakelse og tendenser til bransjebeskyttelse.

Nylig argumenterte styreleder i Norsk Redaktørforening Tora Bakke Håndlykken for at redaktørstyrte medier trenger et sterkere vern – blant annet gjennom å grunnlovsfeste redaksjonell uavhengighet.

Tendenser til bransjebeskyttelse

Pressefrihet er grunnleggende i et demokrati. Samtidig må den balanseres med ansvar og troverdighet. Flere stemmer tar nå til orde for å grunnlovsfeste medienes uavhengighet, men å gi pressen enda sterkere vern på dette tidspunktet er for tidlig.

Først må mediene vise at de forvalter sin frihet på en ansvarlig måte som fortjener folkets fulle tillit.

Pressen er en mektig institusjon – vår fjerde statsmakt – og som alle makthavere må den tåle innsyn og kritikk. I dag ser vi dessverre svak selvransakelse og tendenser til bransjebeskyttelse.

Sakene om Trond Giske-videoen, Baneheia, Marius Borg Høiby, Jørn Eggum, Gjert Ingebrigtsen og sametingsråden Mikkel Eskil Mikkelsen illustrerer dette: Pressen gikk hardt ut, men var tilbakeholden med å granske sin egen dekning da det viste seg at fremstillingen sviktet.

Journalister slår ring om hverandre i stedet for å erkjenne egne feil.

Hensynsløs sensasjonsjakt

Kommersielt press forflater også journalistikken. Jakt på klikk og nye inntekter kan gå på bekostning av kvalitet og integritet. VGs forbrukertjeneste «Strømguiden» er et ferskt eksempel på hvordan redaksjonelle tjenester blandes med forretningsinteresser.

Avisen laget sensasjonspregede oppslag om strømpriser for så å tjene penger på at leserne byttet leverandør gjennom avisens egen strømportal. Selv om Pressens Faglige Utvalg (PFU) frifant VG, viser saken hvordan slike dobbeltroller utfordrer grensen mellom reklame og journalistikk – og svekker publikums tillit.

Internasjonale eksempler viser hva som kan skje når medier opererer uten motmakt. I USA har Fox News, under dekke av ytringsfriheten, spredt grov desinformasjon uten tilstrekkelig korrektiv – noe som har undergravd tilliten til mediene og demokratiske prosesser.

I Storbritannia har tabloide aviser i årtier tøyd grenser med hensynsløs sensasjonsjakt. Mangelen på tidlig motreaksjon gjorde at etiske overtramp som telefonhacking fikk pågå inntil skandaler tvang frem begrensninger.

Disse tilfellene viser at fri presse uten tilsvarende ansvarlighet kan skade både borgere og samfunnstillit.

Pressefriheten er ikke en hvilepute

Å grunnlovsfeste redaksjonell uavhengighet nå vil foregripe noe mediene ennå ikke har bevist at de forvalter godt nok. Før pressen får større privilegier, må den vise større åpenhet om egne prosesser, økt mulighet for innsyn, genuin etisk selvdisiplin og vilje til selvkritikk.

Fellelser i PFU påvirker mediehusene i svært liten grad, selv om skadene de har påført, ofte er enorme. Det må sterkere styringsorganer til for norsk presse. Pressefrihet er et samfunnsoppdrag, ikke en hvilepute.

Når mediene har bygget opp troverdighet gjennom ansvarlig praksis, kan et sterkere grunnlovsvern vurderes. Inntil da må pressens frihet veies opp mot et tilsvarende stort ansvar.