3 hours ago
2
Mange på Østlandet fikk seg en støkk da jordskjelvet rammet søndag. Det hadde de god grunn til, ifølge fagfolk.
Publisert 27.04.2026 18:39
Flere på Østlandet ble forundret over jordskjelvet som rammet Østlandet søndag morgen.
Til tross for oppstyret er det andre steder i Norge som er mer utsatt for jordskjelv, ifølge fagfolk.
Derfor skjedde det på Østlandet
Odleiv Olesen som er pensjonert forsker ved Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) forklarer at det går en svakhetssone i jordskorpa fra ytre Oslofjord og oppover mot Mjøsa og inn i Østerdalen, altså der søndagsens skjelv rammet.
Han kaller det for «Oslo-riften».
– Her kan det oftere bli jordskjelv enn området omkring, sier han, og påpeker at det har vært cirka ni jordskjelv i dette området de siste tiårene, sier Olesen.
Volker Oye, som er forskningsleder ved Norsar, mener jordskjelv som søndagens kan gjenta seg.
– Det er veldig sannsynlig at noe slikt kommer til å skje igjen. Det er spenninger i jorden som bygger seg opp kontinuerlig og blir justert gjennom slike jordskjelv, sier Oye.
Han understreker at det trolig vil ta noe tid før neste skjelv, men at mye er usikkert. Ifølge Oye kan det ta ti til tjue år før Østlandet opplever noe slikt igjen.
– Det er et område som er utsatt for den type jordskjelv. Men det er nok usannsynlig, eller veldig usannsynlig, at et mye sterkere skjelv kommer til å skje der, sier han.
Her skjer det oftest jordskjelv
Ifølge Olesen ved NGU finnes det ikke gode verktøy for å forutse jordskjelv. Det fagfolkene i Norge har, er oversikt over hvilke områder som er mest utsatt.
– De fleste skjelvene i Norge skjer på kysten av Vestlandet og kysten av Nordland, sier Olesen.
Han påpeker at det også ligger en jordskjelvsone midt i Nordsjøen. Nær denne sonen ligger det flere norske oljeplattformer.
– Oljeutvinninga har utløst noen jordskjelv i Nordsjøen, for eksempel i Ekofisk-området, sier forskeren.
Han forklarer at utvinningen kan føre til bevegelser i skorpen.
Peker på to følger
Enten et jordskjelv i Nordsjøen skjer naturlig eller som en konsekvens av oljeaktivitet kan et jordskjelv i havet føre til bølger, ifølge Volker Oye.
– Heldigvis er det ganske langt unna fastlandet, og da er ikke disse bølgene lenger så kraftige når de kommer til fastlandet og er derfor mindre ødeleggende, sier han.
Hvis skjelvet er stort nok, kan det bli ødeleggelser for eksempel i Bergen og andre byer eller større byer langs kysten, sier han.
– Men sannsynligheten er igjen veldig liten for det, sier Oye.
Andre farepotensial er infrastrukturen i Nordsjøen, altså plattformene, påpeker han.
– Men plattformene er konstruert på slik at større skjelv kan oppstå uten at det blir noe skade. Det har vi heldigvis ikke fått prøve, og jeg håper at det ikke kommer til å skje, sier han.
Oye påpeker imidlertid at det er mest og størst jordskjelvaktivitet på Svalbard.
Han viser også til kartet publisert på nettsidene til Springer forlag i forskningsartikkelen "Journal of Seismology» over større jordskjelv i Norge siden 1750. Norsar står som en av forfatterne bak artikkelen.
Uklart svar om beredskapsplaner
I en kommentar til NTB søndag sa Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at de ikke har en særskilt beredskapsplan for jordskjelv.
De opplyste også om at det ikke er en egen fagmyndighet for jordskjelv i Norge.
Da TV 2 tok kontakt med DSB for å høre hvorfor det ikke finnes noe slikt og hva de tenker om det, henviste DSB til Justis- og beredskapsdepartementet.
TV 2 har forsøkt å få et svar fra departementet og justis- og beredskapsminister Astrid Aas-Hansen (Ap) om hva slags beredskapsplaner Norge har for jordskjelv.
– Jordskjelv blir håndtert på samme måte som andre hendelser, avhengig av alvorlighetsgrad og omfang, sier statssekretær Kristine Kallset (Ap) som svarer på vegne av departementet.
Statssekretæren sier altså ikke noe om hvem som har hovedansvaret for jordskjelvberedskap, men sier at DSB, Statsforvalteren, kommunene og nødetatene vil ha viktige roller i en jordskredsammenheng.
I tillegg vil justis- og beredskapsdepartementet ha en rolle i overordnet krisehåndtering, forklarer statssekretæren.
– Større jordskjelv er heldigvis svært uvanlige i Norge. Jeg er glad for at dette gikk bra, og at vi ikke har fått meldinger om alvorlige skader. Denne saken ble godt håndtert av politiet, som mottok mange henvendelser fra publikum, sier Kallset.
Disse spørsmålene fikk Justis- og beredskaps departementet
- Hva er den øverste fagmyndigheten som har ansvar for jordskjelv i Norge?
- Hvem har det overordnede ansvaret for jordskjelvberedskap i Norge?
- Hvor overraskende var det for dere at søndagens jordskjelv skjedde?
- Hvordan responderte justis- og beredskapsdepartementet på dette, hva slags «mekanismer» slo inn hos dere / hva gjorde dere?
- Var dette tilstrekkelig respons mener dere?
- Hva slags evalueringer gjør dere av det som skjedde på søndag?
- Hvis noen, hva slags beredskapsplaner har Norge for jordskjelv i dag? Hva innebærer planene?
- Det er mye snakk om beredskap og beredskapslager osv. - men i hvilken grad er jordskjelv en del av pamfletter og informasjon som er sendt ut til borgere?
- Hva gjør Norge hvis det oppstår et jordskjelv - hvilke mekanismer slår inn? (alarmsystemer, krisestaber osv.)
- I hvilken grad er Norge forberedt på et større jordskjelv?
- Er husene til folk bygget for å tåle dette?
- Flere rapporterte at de hadde problemer med internett like etter søndagens skjelv – er dette noe dere har hørt om?
- Har Norge infrastruktur som er bygget for tåle slike skjelv, og har vi «backup"-løsninger dersom ting som internett slutter å fungere?
- Hva oppfordrer dere enkeltmennesker til å gjøre ved jordskjelv?
- Hva er deres vurdering av hvor sannsynlig det er at jordskjelv kan ramme Norge?
- Hvor er sannsynligheten størst?
- I hvilken grad har dere/Norge systemer som kan forutse jordskjelv på forhånd og eventuelt varsle innbyggere?
Dette bør du gjøre
At jordskjelvet på Østlandet fikk en del oppmerksomhet blant folk og i mediene, selv om konsekvensene var mindre, har forsker Olesen ved NGU forståelse for.
– Det er jo ofte slik at om det treffer der det bor flest folk, så får du mange flere som merker det. På et mindre befolket sted er det ikke så mange som kjenner rystelsene.
Volker Oye mener mange som bor i Norge ikke har så mye kunnskap om jordskjelv.
– Hvis du spør folk på Østlandet om jordskjelv, så vet jo ingen hva det er eller hvordan det oppleves, sier Oye.
– I land der det skjer skjelv hyppig, er beredskapen noe helt annet. Man er forberedt på større skjelv. Men det er samtidig ikke såpass nødvendig her hvor vi ikke forventer så store skjelv. Så jeg tror det er passe beredskap i Norge, sier han.
Han har flere råd til folk som ikke vet hva de skal gjøre hvis et jordskjelv skulle inntreffe.
– Å stå under en dørkarm er bra. Det er den kraftigste delen i et rom og vil rase sammen sist. Hvis taket faller ned, så er det der det er sterkest, sier han.
– Men hvis man kan komme seg ut av bygget er det det beste. Samtidig, disse tipsene er nok mest egnet til når du er på reise i land som er skjelvutsatt, fortsetter Oye.
.jpg)
English (US)