Slik «krymper» gjelden din: – Mange overser dette

Mange låntakere trakk nok et sukk da Norges Bank satt opp renten i starten av mai.

I tillegg meldte SSB om prisvekst på 3,4 prosent.

Det er lett å miste motet når alt i hverdagen blir dyrere, med mye urolighet i verden og få utsikter til bedring.

Da er det greit å vite at økt inflasjon i hvert fall fører med seg én positiv ting for nordmenn – et av verdens mest belånte folk.

– Inflasjon fører ofte med seg lønnsvekst, og mens lønningen din stiger, står lånet ditt i ro. Lånet blir reelt sett mindre målt mot økonomien din ellers, sier spareekspert Sondre Kverneng Nordnes i Sparebank 1.

Usikker på hva dette betyr i klartekst? Les under, så får du forklaringen.

RÅD: Spareekspert Sondre Kverneng Nordnes SpareBank 1 råder folk til å dra nytte av «den doble motoren», som han forklarer lenger nede i artikkelen. Foto: Sparebank 1

Slik skrumper gjelden inn

Det at lån blir mindre verdt når inflasjonen stiger, er kanskje mer vanlig å snakke om i nasjonal målestokk – særlig i forbindelse med USAs enorme statsgjeld.

At dette også gjelder norske husholdninger er kanskje mindre kjent, men like reelt, sier Nordnes.

– Vi tror ikke veldig mange tenker over dette, og kanskje er det en mager trøst, men dette er en viktig og «usynlig» drahjelp i en tøff økonomisk periode. 

– Særlig gjelder dette for unge i etableringsfasen som har høyt boliglån og lang nedbetalingstid.

Nordnes forklarer det slik:

Hvis en familie har én million kroner i samlet husholdningsinntekt, og fem millioner i lån, er gjelden altså fem ganger inntekten.

Om 10 år: Hvis priser og lønninger stiger med i snitt 3,5 prosent (omtrent som de siste årene), har husholdningsinntekten vokst til rundt 1,41 millioner kroner, mens lånet fortsatt er det samme.

Dette betyr at lånet ikke lenger er fem ganger inntekten din, men 3,5 ganger.

Hvis man i tillegg regner med at en har betalt avdrag på lånet i alle disse ti årene, så er lånesummen betydelig redusert.

– Man kan også regne med verdiøkning på boligen. Alt dette reduserer gjeldsgraden din betydelig over tid, sier Nordnes.

Disse sliter mest

Selv om alt dette kanskje høres vel og bra ut, er det likevel mange som vil slite med positiviteten når renta settes opp og alt blir dyrere.

Hvis prisene på mat, strøm og drivstoff øker raskere enn lønnsveksten får mange dårligere råd totalt sett, selv om lånet blir mindre verdt.

– Det er unge i etableringsfasen som har det tøffest. Mange av dem har lite egenkapital, og må kjempe seg inn i boligmarkedet, sier Nordnes.

Ifølge en ny undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring, fremgår det at 33 prosent av de spurte har fått dårligere råd enn for bare ett år siden.

– Jeg synes det er urovekkende å se at det er de i 30-årene og 40-årene som sliter mest, sier forbrukerøkonom Kenneth Sjåvåg i Sparebanken Norge. 

Han forteller at det er denne gruppen som ofte har høyest boliglån, små barn og store faste utgifter.

Den doble motoren

Nordnes i Sparebank 1 råder folk til å dra nytte av «den doble motoren» for å bedre økonomien på sikt – helst snarest mulig.

– For mange står valget mellom å betale ned ekstra på boliglånet, nå som rentene er høyere, eller å spare i aksjefond. Mitt råd er å gjøre begge deler.

I tider med høye renter er det mange som prøver å betale hardt ned på boliglånet slik at de kan bli gjeldfrie raskest mulig.

Nordnes minner om at aksjemarkedet forventes å gi bedre avkastning på lang sikt enn hva du nå må betale i boliglånsrente.

– Da har du to bein å stå på, og man får to motorer som kan jobbe samtidig. Det vil gjøre boliglånet ditt lettere å håndtere over tid, samtidig som sparepengene dine får mulighet til å vokse mer enn prisveksten.

PENGER: Ifølge Norstat-undersøkelsen til Frende svarer 12 prosent av de spurte at de ikke har noen økonomisk buffer i det hele tatt. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Kan ikke selge sørveggen

Denne strategien passer likevel ikke for alle.

– Dette krever at du har romslighet i økonomien til å tåle perioder med høyere renter. Minst like viktig er det at du har is i magen når aksjemarkedet svinger. 

– Langsiktig sparing handler om å sitte stille når det blåser. Sparing handler om tid i markedet, ikke om å time markedet, sier Nordnes.

Selv har han betalt ned huslånet til cirka 75 prosent av boligens verdi, og følger nå den normale nedbetalingsplanen og sparer samtidig i aksjefond.

– En av fordelene med det er at man har lett tilgang til pengene hvis man trenger dem. Det har man ikke hvis pengene går bare til huslånet, sier Nordnes og legger til:

– Jeg bruker å si at man ikke kan leve av gips og takstein, og man kan ikke selge sørveggen hvis man trenger penger.