Derfor ønsker han krigen velkommen: – Vårt eneste håp

1 hour ago 3

Flere iranere er så lei av prestestyret at de ønsker et amerikansk angrep velkommen.
Fire iranere forteller VG om sitt desperate håp om endring, selv om det betyr krig.
Økonomiske problemer, brutal undertrykkelse og mistillit har forsterket hatet mot regimet.
Analytikere sier Iran anser amerikanske krav som en større trussel enn krig.

Torsdag skal USA og Iran på nytt møtes til et skjebnemøte, der det uttalte målet er å unngå en storkrig.

For akkurat nå er hele Midtøsten i høyspenn. Amerikanske krigsskip ligger utenfor Iran og frykten for krig dirrer.

Så er det et paradoks som kan være vrient å forstå: At noen i det hele tatt vil kunne ønske et amerikansk angrep velkommen.

Men for mange iranere har mistilliten til det regjerende prestestyret blitt så sterkt, at de ser på et amerikansk angrep som det som eneste mulighet til å få veltet de som styrer landet med jernhånd.

Ayatolla Ali Khamenei

Særlig regimets brutale nedslakting av tusenvis av demonstranter tidligere i år og en skakkjørt økonomi, har satt fyr på disse følelsene.

– Vi har kommet til et punkt der alle alternativene er dårlige, sier en kvinne i hovedstaden Teheran over tekstmeldinger til VG.

Hun beskriver en by og et land som har mistet helt håpet. Av hensyn til hennes egen sikkerhet må hun, og de andre VG har snakket med, være anonyme.

Det dramatiske maktspillet som nå utspiller seg mellom Iran og USA, kan både få enorme konsekvenser for Midtøsten – men også for sivile i Iran. Mens regimet ruster seg til kamp mot USA for å overleve, er mange iranere villige til å ofre alt for at de samme lederne skal falle.

– Folk vet at de ikke kan konfrontere en væpnet regjering, så de har kommet dit at de er villige til å la krig skje, selv om alt blir ødelagt, så lenge de religiøse lederne forsvinner, forteller kvinnen.

Hatet mot prestestyret stikker nå så dypt at enkelte knapt bryr seg om konsekvensene, forteller hun.

– Folk vil heller dø enn at regimet består, sier hun.

– Selv om folk vet at krig fører til ødeleggelse, og selv om folk vet at det er svært stor sjanse for at sjahens sønn kan bygge opp et nytt diktatur, er hatet mot de religiøse lederne så dypt at det eneste de tenker på er å bli kvitt dem.

Nekter å bøye seg

Utenfor Iran har USA nå bygget opp den største militære luftstyrken siden invasjonen av Irak i 2003. Trumps administrasjon krever at Iran stanser all anrikning av uran og begrenser sitt rakettprogram.

Men prestestyret i Teheran tenker først og fremst på sin egen overlevelse, peker analytikere verden over på.

Analytikere mener at Iran ser de på de amerikanske kravene som en langt større trussel mot sin egen overlevelse enn en faktisk krig.

Å gi opp atomprogrammet eller rakettforsvaret vil, i deres øyne, være å ofre selve kjernen i den islamske republikken.

Gir de etter nå, frykter de at USA og Israel vil gå rett strupen på dem, og de vil miste makten.

– Vårt eneste håp

I et land med 90 millioner innbyggere er det umulig å vite hva alle mener. Det er ingen pålitelige meningsmålinger som viser hvilken støtte prestestyret virkelig har, men en viss støtte blant befolkningen har de.

Samtidig er det blant svært mange en stor misnøye mot de prestestyret som har styrt landet med jernhånd siden 1979.

En innbygger i by sentralt i Iran skriver på melding til VG at han virkelig ikke håper krigen blir et faktum.

– Da vil alt falle sammen, skiver han.

Han sier at de iranerne som sier de ønsker et angrep er bare en minoritet av iranerne, og skylder på ekstremister på begge sider av det politiske spekteret.

Han frykter et kaos og at USA eller NATO vil bli involvert under påskudd av å kjempe for fred.

Men han har heller ikke utelukkende støtte til presteregimet som han også håper vil bli erstattet, men da uten å bruke vold.

– Vi trenger omfattende reformer. Våre finansielle problemer er utenfor fatteevne.

I en kurdiskdominert by i det nordlige Iran sitter en annen kvinne og venter. Hun skriver til VG at hun er frustrert over den dårlige økonomiske og politiske situasjonen.

– Jeg er nervøs, for jeg vet ikke hva som vil skje, skriver hun på melding.

Hun slites mellom frykten for ødeleggelse og ønsket om endring. Hun klarer ikke helt å bestemme seg for om hun vil at USA skal angripe eller ikke.

– Det er mange som mener at et USA-angrep er eneste mulighet for at regimet kan falle, sier hun.

En annen mann VG snakker med er langt mer bastant. Han er ikke lenger i tvil:

– Det er vårt eneste håp, et amerikansk angrep på militærbaser og militære mål. Dette er den eneste måten som ikke er prøvd ennå, sier han.

Samad Josef Alavi

Iran-forsker ved UiO.

Iran-forsker Samad Josef Alavi følger situasjonen i Iran tett. Han har selv røtter derfra, selv om han er født i USA.

Han sier at det er vanskelig å si hvor mange i landet som faktisk støtter regimet eller som ønsker en krig velkommen.

– Inntrykket mitt er at revolusjonsgarden er lojale mot regimet, og at de høyt oppe i myndighetsapparatet også støtter regimet. Men blant folket er støtten til regimet mye mindre, men hvor stor den er, er ikke lett å spekulere i.

Han sier også at prestestyret står overfor en eksistensiell trussel.

Samtidig tror han at befolkningen vet at en krig ikke vil være en kjapp løsning for å bedre hverdagen til folk flest.

– Selv om mange har et håp om at kun militæret vil bli rammet, er det ikke realistisk å tro at sivile ikke vil bli rammet.

Spiller høyt med menneskeliv

Skulle USA angripe, har Iran lovet å slå hardt tilbake.

Militæranalytikere The New York Times har snakket med, peker på at Iran vil forsøke å takle et angrep, for så å slå tilbake mot amerikanske baser, blant annet hjelp av proxier.

Regimet har også bygget opp flere lag med lederskap for å sikre at regimet og strukturen overlever, selv om toppledelsen eller Ayatollah Ali Khamenei skulle bli drept.

Innbyggerne VG snakker sitter nå nervøse og følger med på nyhetene.

– Mine egne følelser svinger frem og tilbake, og jeg tror det gjelder mange andre også. Én dag er jeg redd for hva utfallet kan bli, og en annen dag tar jeg meg selv i å tenke: la krigen komme – i verste fall vil vi alle dø, men da er de religiøse lederne også ferdige, sier hun til VG.

Og fortsetter:

– Så jeg vet at krig ikke vil ende godt. Samtidig vet jeg at det heller ikke vil ende godt om de religiøse lederne blir sittende.

Read Entire Article