Derfor er disse tre verdt 3 milliarder kroner

Før kom de fra Rio og Buenos Aires.

Nå er verdens heteste målscorere fra Solna og Halden.

Likesom klesfarger går inn og ut av mote, er nordiske profiler blitt trendy i Premier League. Før skulle spisser være små og tekniske. Nå vil alle ha en fyr på 195 centimeter som kan ta OL-gull både i spydkast og sprint.

Nei og nei

I starten av sommeren jaktet en rekke lag Viktor Gyökeres.

Beistet fra Stockholm hadde revet den portugisiske ligaen i fillebiter, og sent i juli kapret Arsenal ham for 850 millioner kroner. Dét virket plutselig billig da Liverpool hentet landsmannen Alexander Isak for 1,7 milliarder kroner.

Da Newcastle forsto at Isak var på vei ut, la de inn bud på en erstatter. De kunne gått for en artist i Spania, eller en slu måljeger fra Italia, men nei.

De skal ha lagt 670 millioner på bordet for en annen nordisk spiss, 193 centimeter høy, nemlig Jørgen Strand Larsen.

Og Wolves sa nei.

Newcastle økte budet til 740 millioner, ifølge BBC. Da skal Wolves ha sagt nei igjen.

Basert på hva lag var villige til å betale, kan vi si at den nordiske trioen er verdsatt til 3,3 milliarder kroner. I fjor fikk Erling Braut Haaland en kontrakt på nesten 10 år i Manchester City. I Spania scorer ingen mål oftere enn Alexander Sørloth.

Hvordan havnet vi her?

– Du har ødelagt fotball

I fjor dukket det opp en video fra en restaurant i Italia.

Der sitter Manchester Citys trener Pep Guardiola sammen med den tidligere italienske spissen Luca Toni.

Som spiss var Toni 196 centimeter høy, bred som en tømmerhogger, sterk som en bjørn. Han dunket bort forsvarere og stanget innlegg i nettet. Men da han gikk mot slutten av karrieren, rundt 2015, hadde Guardiola stor suksess ved å flytte lille, tekniske Lionel Messi opp på topp.

Messi var en såkalt «falsk nier», en playmaker som ga laget mer bevegelighet. Flere rivaler kopierte trekket, noe Toni merket godt.

Over et par glass vin fisker han frem mobilen, trykker RECORD og snur seg mot kamera.

– Okay, den falske nieren ..... du har ødelagt fotball, sier Toni.

Guardiola flirer. Toni fortsetter:

– Jeg fant meg ikke et fotballag på fire år. Jeg sverger!

Guardiola bryter sammen i latter.

– Liker du egentlig spisser? spør Toni.

– Ja, jeg har jo Haaland, som har scoret 60 mål, sier Guardiola, og legger til:

– Men spissen må faktisk være god. Skjønner du?

Toni bare ler. Men nå er spissene gode.

Veldig gode.

Tilbake til fortiden

Dagens kraftspisser har noe Toni manglet: Tempo.

De gamle tankspissene lusket bare inne i feltet. De løp ikke ut på kantene. De spurtet ikke i bakrom. Men i 2022 fikk Guardiola tak i Haaland, som ga City en trussel på innlegg og på kontringer.

Fans og presse lurte på hvorfor Guardiola skjøt seg selv i foten.

City hadde vunnet ligaen med en falsk nier. Før det hadde de legendariske argentineren Sergio Agüero, som var liten og teknisk. Hvorfor endre noe som funket? Hvorfor gå tilbake til fortiden?

Ti måneder senere vant City trippelen, og mannen med den nye målrekorden i Premier League var fra Bryne.

Liten dose Drillo

Nå har rivalene forstått verdien av spisser som like gjerne kunne drevet med friidrett.

Den falske nieren var god når lag bare skulle bygge opp angrepene sakte. Nå er det blitt for forutsigbart å bare trille ball. Flere lag ønsker muligheten til å banke ballen mot en spiss i bakrom, en del av en trend der topplagene blir mer fysiske.

Selv Guardiola blander sin ballbesittende stil med en liten dose Drillo.

Ser vi på de fem dyreste overgangene i Premier League i sommer, var fire av dem spisser på over 190 centimeter. Her er noen av nykommerne:

• 198 cm – Nick Woltemade, Newcastle
• 195 cm – Benjamin Šeško, Manchester United
• 190 cm – Alexander Isak, Liverpool
• 190 cm – Hugo Etikité, Liverpool
• 189 cm – Viktor Gyökeres, Arsenal
• 189 cm – Liam Delap, Chelsea

Men hvorfor produserer Norge og Sverige så mange slike spisser?

Pepifiseringen

Ironisk nok handler det om at Sverige og Norge til en viss grad unngår Guardiolas stil.

I juli skrev The Times om hvorfor nordiske spisser er blitt så gode, og hvorfor England sliter med å utvikle storscorere. Mye av grunnen, hevdet den britiske avisen, er at unge britiske spillere havner i akademier for tidlig. Der blir de flinke til å sentre og bruke få touch.

De lærer seg Guardiola-fotball.

Dette tar visstnok fra dem de primitive instinktene som kjennetegner klassiske spisser.

The Times pratet med flere trenere i England som klaget over at de ikke utvikler keepere, store stoppere og kraftige spisser. Avisen siterte også Leif Gunnar Smerud, som før trente Haaland, Sørloth og Strand Larsen på U21-landslaget, samt damelaget til Crystal Palace tidligere i år.

Smerud pratet om en «Pepifisering» av engelsk spillerutvikling.

– Da vi vokste opp, spilte vi fotball for å gjøre noe annet enn skole, sa Smerud, og la til:

– I dag er fotball skole.

Flere trenere har nevnt at noe lignende skjer i Norge, men kanskje ikke i like stor grad. Smerud la til at engelske spillere jobber mer med faste spillemønstre.

Og at spillerne i Norge tilbringer mer tid som del av grasrota.

Sorry, Real Madrid

Dette er sant for de nye nordiske superspissene. Alle valgte bort de store akademiene.

Haaland dro til Salzburg i Østerrike da han forlot Molde som 18-åring. Isak var 17 år da han vraket Real Madrid til fordel for Dortmunds andrelag.

Resten ble gode til dels fordi de utviklet seg sent.

Gyökeres var 19 da han forlot Brommapojkarna for Brighton. Sørloth var like gammel da han forlot Norge, og Strand Larsen spilte fortsatt for Sarpsborg da han var 20 år. Begge dro til samme klubb, og det var ikke Real Madrid.

Det var FC Groningen i Nederland.

Slik har så mange nordiske spisser på toppnivå bevart råskapen som flere lag ønsker. Hvem vet: Kanskje sitter det speidere i England nå og bestiller sine første turer til kalde småbyer – på jakt etter Norges og Sveriges neste skatt.