Derfor bryr jeg meg fortsatt om klimaet

Miljøorganisasjonene har saksøkt staten for å ha åpnet nye oljefelt i strid med norsk og europeisk lov, og vant en knusende seier da Oslo tingrett fastslo at feltene ble ulovlig godkjent av Energidepartementet. Nå skal Høyesterett avgjøre om oljefeltene må stanse oljeproduksjonen inntil saken er endelig avgjort i retten.

For andre gang møter jeg i dag staten i Høyesterett. Forrige gang endte det med tap: Flertallet i Høyesterett stanset ikke oljeleting i Arktis. Det kan føles håpløst å jobbe for klimahandling og rettferdig energiomstilling i 2025. Fordi vi går på mange tap. Og fordi verdens oppmerksomhet er et helt annet sted akkurat nå. Ja, i det siste opplever jeg stadig oftere at folk spør meg hvordan jeg holder ut med det.

Spørsmålet kan komme fra «pensjonerte» skolestreikere som ble utbrente da klimaprotestene brått stilnet under koronautbruddet i 2020. Eller fra familiemedlemmer som stadig ønsker at Norge åpner nye oljefelt: Hvordan kan jeg fortsette å bry meg om lille Norges bidrag til klimakrisen?

Det vil jeg gjerne fortelle: Klimaendringer er ikke en dikotomi, et enten/eller. Det er ikke slik at enten er det klimakrise, eller så er det ikke. I overskuelig fremtid vil vi måtte leve med grader av klimaendringer. Hvor mye, kommer an på valgene vi tar nå. Det siste tiåret har klimavitenskapen vektlagt at hvert tonn CO2, hver desimal med oppvarming, teller. Ja, det finnes en viss mengde klimagasser vi kan slippe ut uten å trigge irreversible vippepunkter i klimasystemet. Derfor betyr milepæler som 1,5 grader og 2 grader mye. Men det betyr ikke at utslipp i en verden under 1,5 grader – eller over 2 grader – er ubetydelige. En av hovedkonklusjonene i FNs klimapanels siste rapport er nettopp at hvert tonn CO2 teller.

I nyere tid har også klimavitenskapen utviklet treffsikker metodikk for å fastslå hvilke faktiske konsekvenser en gitt mengde klimagasser vil skape. En av de verdensledende forskerne på feltet heter Wim Thiery. Han har vært involvert i søksmålet vårt som sakkyndig vitne.

Til norske domstoler har han forklart sine utregninger, som viser at utslippene fra de tre oljefeltene vi har saksøkt; Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil, vil forverre klimaendringene nok til at over 100.000 mennesker dør en tidligere død enn om feltene ikke ble utbygd. Klimaforsker Helge Drange har, også som sakkyndig vitne, beregnet at feltene vil smelte 1400 kvadratkilometer sjøis i Arktis. Til sammenligning er Oslo, inkludert Oslomarka, 450 kvadratkilometer. Funnene fra Drange og Thiery bygger på anerkjent vitenskap, og er ikke blitt bestridt av staten.

Klimakampen vil aldri være vunnet, for allerede dør mennesker i klimakrisen. Den vil heller aldri være tapt, for den kan alltid bli verre. Det høres kanskje dystert ut, men det betyr også at det aldri er for sent å endre kurs. Ses i retten, staten!