KRONIKK: Jeg håper det ikke skjer, men dere kan bli drept på jobb sa jeg til storøyde barnevernspedagogstudenter i undervisning i sist uke. Tema for forelesningen var «Utsatte barnevernsarbeidere; risiko, vold og konflikthåndtering».
Marte Tonning Otterlei
Førsteamanuensis i barnevern ved Universitetet i Stavanger og tidligere barnevernsarbeider
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.
Uken etter kommer den dystre nyheten om at Tamima Nibras Juhar ble drept på jobb i barnevernet.
Det kan dessverre være farlig å gå på jobb som sosialarbeider i Norge. Studier viser at man er spesielt utsatt for å oppleve trusler og fysisk vold, og emosjonell belastning, som ses i sammenheng med høyt sykefravær i tjenestene. I ytterste konsekvens kan jobben medføre drap. De siste tolv årene har fire sosialarbeidere mistet livet på jobb i Norge. I 2013 ble Anni Rachmawati Godager drept på Nav Grorud. Anna Kristin Gillebo Backlund ble drept mens hun var alene på jobb på barnevernsinstitusjon i 2014. I forkant av drapet hadde en psykiater varslet om mulig drapsfare. I 2121 ble Marianne Amundsen drept på Nav Årstad, før vi dessverre på ny ble møtt med nyheten om at Tamima Nibras Juhar ble drept på jobb – alene på barnevernsinstitusjon. I tillegg har vi de senere årene kunne lese om flere alvorlige saker med skyting, trusler med kniv og ildspåsettelse på Nav-kontorer.
Tillit eller trygghet?
Som sosialarbeider er man spesielt sårbar for risiko, særlig når man er nyansatt, arbeider tett på de man skal hjelpe og kontakten strekker seg over tid. Vi vet også at det kan være vanskelig å stille krav til arbeidsgiver, man har lyst til å være en ja-person, og har ikke nødvendigvis oversikt over hva man kan be om av støtte. I tillegg ønsker sosialarbeidere å gjøre så godt de kan for menneskene de møter. Jeg kjenner til mange eksempler hvor folk har strukket seg langt i jobben, noen ganger på bekostning av egen sikkerhet.
Det er en krevende balanse i sosialt arbeid mellom risikotenkning og relasjonsarbeid. Mennesker i kontakt med barnevern- og sosialtjenester har ofte komplekse og sammenvevde utfordringer. Dette kan gjøre sakene utfordrende å løse – og risikovurderinger kan være vanskelige. For å arbeide med endringsarbeid trengs gode relasjoner – det skapes ved å bygge tillit. Tillit innebærer å vise at man stoler på noen, noe som igjen innebærer risiko for sårbarhet. Sosialarbeidere bygger noen ganger tillit til personer de kanskje er utrygge på. I tillegg vet vi at det kan være krevende å få til god tverrfaglig innsats rundt mennesker med sammensatte utfordringer. Selv om andre instanser kan være inne, er det ofte barnevernsarbeideren som står i den daglige kontakten, man arbeider i stor grad relasjonelt, tett på mennesker, særlig innen institusjonsbarnevernet.
Det er mye man har visst
Det er en realitet at dette arbeidet kan innebære risiko, noe som gjør sikkerhetsvurderinger nødvendige. Samtidig kan et overdrevent fokus på sikkerhet påvirke det sosialfaglige arbeidet ved å skape engstelighet hos den enkelte ansatte. Velmente sikkerhetstiltak kan også ha motsatt effekt på dem man arbeider med ved at det noen ganger også kan trigge aggresjon.
Det er fortsatt mye vi ikke vet rundt vurderingene som har blitt tatt i forkant av drapet på Tamima Nibras Juhar. Men vi vet at det er risiko forbundet med sosialfaglig arbeid. Vi vet at det å arbeide alene kan være farlig, både direkte, med større risiko for skade, og indirekte ved å påvirke det psykososiale arbeidsmiljøet. Vi har visst siden 2014 at barnevernsarbeidere som arbeider alene på institusjon kan bli drept. Noen har visst at Tamima ifølge venner skal ha varslet sin arbeidsgiver om at hun var redd for å dra på jobb. Arbeidsgiver hadde selv varslet PST og Politiet. Noen har visst at Tamima hadde minoritetsbakgrunn og at ungdommen hadde høyreekstreme holdninger. Vi vet mindre om hvilket tverrfaglige samarbeid instansene har hatt og hvilke risikovurderinger man har tatt rundt gjerningspersonen. Vi vet ikke om det er organisatoriske rammer eller økonomiske betingelser som gjorde at hun var alene på vakt. Men gitt alt man til nå vet virker det helt uforståelig at Tamima var alene på jobb.
Ansvar for egen sikkerhet?
I undervisningen i sist uke og i nyhetsbildet denne uken ble barnevernspedagogstudentene realitetsorientert om hva de dessverre kan erfare i arbeidslivet. Selv om det er noen forholdsregler man kan ta, er det ikke den enkeltes ansvar å ivareta egen sikkerhet på jobb. Utdanningsinstitusjoner har et ansvar for å lære studenter om konflikthåndtering og risikovurdering. Arbeidsgiver har et åpenbart ansvar i å ivareta den ansattes sikkerhet på jobb. Etater har et ansvar for å arbeide på tvers. Politiet og PST har et ansvar for borgeres sikkerhet. Politikere har ansvar for å holdninger i befolkningen, for å bevilge penger og sikre nok kompetanse i tjenestene.
For Tamima kan det se ut til at hun kan ha blitt sviktet fra mange hold.
Publisert:
Publisert: 31. august 2025 19:54