Der drømmer drar for å dø?

KOMMENTAR: SVs politikk er full av gode intensjoner og visjoner om hva som burde være mulig å få til. Men er det realistisk?

SV-leder Kirsti Bergstø og nylig avgått nestleder Torgeir Knag Fylkesnes. Her sammen med nestleder Marian Husseini. Foto: Cornelius Poppe / NTB

Avtroppende nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, fortalte fra scenen på partiets landsmøte søndag om en person som hadde meldt seg ut av Arbeiderpartiet og inn i SV.

Grunnen til det var at denne personen mente Arbeiderpartiet er der drømmer drar for å dø. Fylkesnes mente selvfølgelig at dette ikke er tilfellet i SV, men er det det?

Tog

Et av gjennomgangstemaene på landsmøtet denne helgen var tog.

Det begynte med Nord-Norgebanen og fortsatte med en rekke andre togstrekninger. Men bare Nord-Norgebanen er svært dyr å bygge ut.

Jernbanedirektoratet har gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for Nord-Norgebanen. Denne viser at fullt utbygget er den anslått å koste 280 milliarder kroner. Senere har også regjeringen utredet og kvalitetssikret tre konsepter for Nord-Norgebanen, som er til behandling i Samferdselsdepartementet. Disse viste at det kan komme til å koste opp mot 333,4 milliarder kroner i bygge denne ene banen.

Direktoratet konkluderte også med at Nord-Norgebanen vil ha svært lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet og vil ha negative innvirkninger på klima og natur. På andre områder enn jernbane har SV svært mye omsorg for naturen. For eksempel på utbygging av vindkraft på land, som SV vedtok at de vil si nei til. SV vedtok også en handlingsregel for natur, som betyr at det skal skje minst mulig utbygging av natur.

Nå skal det sies at også Arbeiderpartiet har i sitt utkast til stortingsprogram for 2025–2029 at de «har som mål å utvikle jernbanen i nord og bygge Nord-Norgebanen». Men her kan det komme endringer på Ap’s landsmøte i begynnelsen av mai, spesielt nå som regjeringen har sagt at forsvar og beredskap må prioriteres høyest.

SV vedtok også at de vil «ruste opp og knytte sammen Sørlandsbanen og Vestfoldbanen. Arendalsbanen skal regnes som en del av fjerntogstrekningene, og det skal planlegges for dobbeltspor på Jærbanen og gjenåpning av Ålgårdbanen».

Skal Nord-Norgebanen bli mer enn en drøm, kreves det store kutt på andre områder. Eller det kreves prioriteringer.

Men det virker ikke helt som SV har tenkt på det.

Dyrt

SVs politikk er dyr. De vil mye, blant annet å lovfeste sjutimersdagen og ha gratis skolemat for alle. De vil også at alle skal få gratis tannbehandling. Og alt dette er jo gode intensjoner.

Men hvem skal betale for dette, kan man jo lure på. De rike som skal skattlegges hardere har jo flyktet i hopetall til Sveits. Og samtidig sier SV at de ikke vil skattlegge vanlige folk mer.

Derfor var ett av forslagene som var oppe til votering litt overraskende. SVs programkomité foreslo nemlig å skattlegge barnetrygden.

I 2023 kom regjeringens «ekspertgruppe om barn i fattige familier» med en rapport der de foreslo å skattlegge barnetrygden. Forslaget bygget på tanken om at høyere inntekter da vil betale mer, mens barnefamilier med lav inntekt skal sitte igjen med en større andel av en økt barnetrygd.

Men så fant Statistisk sentralbyrå (SSB) beregningsfeil i ekspertutvalgets rapport, og tallene ble rettet i 2024. De fant at effekten på barnefattigdom var mindre enn først antatt, fordi tallene i grunnlaget for forslaget var feil når det gjaldt hvor mange familier som reelt ville tjene på en slik ordning.

Likevel ble dette forslaget stående i forslag til partiprogram, og Landsstyret i SV hadde en heftig debatt om dette før landsmøtet. Hadde SV vedtatt dette, kunne dette ha vært en politikk som i prinsipp hadde endret den sosialistiske tanken om brede, skattefrie universelle velferdsordninger.

Hjertesakene

SV liker ikke markedet. De vil avvikle markedsstyring i offentlig sektor, de mener boligmarkedet er ødelagt av markedet. Det gjelder også velferdstjenester, helsetjenester og transport. Og kraftmarkedet.

Etter en intern strid i partiet om strøm, kom SV fram til et kompromiss på landsmøtet.

I likhet med Senterpartiet, sier SV nei til EUs fjerde energimarkedspakke. Men de sier samtidig ja til enkelttiltak som fremmer klima og miljø. De vil si nei EUs energiunion og energibyrået Acer. De vil ta strømmen av børs, og de vil at et statlig kraftselskap skal ta over salg av strøm til forbrukere.

Som kjent var det akkurat dette som førte til at Senterpartiet forlot regjeringen. Og det er lite sannsynlig at SV får Ap med på å endre hele kraftmarkedet.

Det er riktig at det er kraftsystemet og tilknytningen til et mer uforutsigbart europeisk kraftsystem som er problemet. Men dersom Ap’s Norgespris blir noe av, og folk er fornøyde med den, er det ikke sikkert at folk flest lenger vil bry seg like mye om hva spotprisene er til enhver tid. Da vil det bli en diskusjon som handler om forskjellene i priser (også fastpriser) for bedrifter i de ulike prissonene.

Vil i regjering

SV har brukt sin makt i opposisjon og som støtteparti til regjeringens budsjetter godt for å få gjennom noen av sine hjertesaker. De har blant annet fått gjennom stans i 26. konsesjonsrunde og stans for utvinning av havbunnsmineraler, samt høyere barnetrygd.

Og enda en dyr budsjettpost i årets statsbudsjett: 35 milliarder kroner til flytende havvind.

SV vedtok at de gjerne vil være med i en mindretallsregjering etter valget, og at de går til valg på en rødgrønn regjering. Men det er store ulikheter mellom SV og de andre rød-grønne partiene.

Det er ingen tvil om at SV vil mye, og at de har store drømmer om hva som er mulig. Men er det realistisk? Kunne de ha prioritert litt hardere? Kan det være at SV får gjennomslag for noen av sine hjertesaker, dersom de rød-grønne skulle vinne valget til høsten, men at de fleste drømmene dør stille hen?