2 hours ago
1
Det kan gjøre mer skade enn man kanskje skulle tro.
Publisert 10.11.2025 17:22 Sist oppdatert 11 minutter siden
I dag er det lettere enn noen gang å få resept på antibiotika, selv uten å forlate hjemmet.
Men å kaste medisinen hjemme, må du ikke finne på.
De siste årene har forskere, leger og helseorganisasjoner slått alarm om antibiotikaresistens.
Fenomenet oppstår når bakterier utvikler motstandsdyktighet mot antibiotika, slik at medisiner mister sin effekt.
Professor Dag Berild, infeksjonsmedisiner og en av landets fremste eksperter på feltet, har omtalt det hele som en «stille pandemi».
Vil ha medisinen din
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) ved Universitetet i Oslo velger å kalle det en «stor global helsetrussel».
For kaster du antibiotikaholdige medisiner i søppel eller toalett, kan den fort ende opp i naturen. Og dét kan i tur både skade naturen og gjøre bakteriesykdommer vanskeligere å behandle.
I samarbeid med ASP har Apotekforeningen og Apotekene derfor initiert en årlig kampanje i november, med mål om å få flest mulig til å returnere ubrukt antibiotika til apotekene.
– Det er bare å ta med, gjerne i originalemballasjen eller en gjennomsiktig pose. Så skal apotekene sørge for at det blir forbrent på forsvarlig måte og ikke havner i naturen, sier Hanne Andresen, fagdirektør i Apotekforeningen.
For bakterier både finnes og blir påvirket overalt, uansett om det er i kloakken eller på søppeldynga, i et vann eller i jorden.
– Dette er særlig et problem i land som produserer mye antibiotika, som Kina og India. Og det er også der man finner de mest resistente bakteriene, sier Sigurd Høye.
Han er førsteamanuensis, allmennlege og leder for ASP.
– Skal ikke dit
Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) skyldes hver sjette undersøkte bakterieinfeksjon patogener som er antibiotikaresistente.
I indiske sølepytter har det ifølge Høye blitt funnet mer antibiotika enn det en vanlig, norsk kur inneholder. Bakterienes resistensegenskaper var blant de beste som er oppdaget.
Men enn så lenge er ikke resistensutvikling et enormt problem i Norge.
– Helt der er vi ikke, men målet er at vi ikke skal dit heller. Det er viktig å sette inn tiltak, så man unngår de enorme problemene man har andre steder, sier Høye.
– Det er viktig nok i seg selv at det ikke havner rundt omkring. Men dette er også en slags påminnelse til folk flest om at antibiotika er en ressurs som må behandles med forsiktighet, sier Høye.
– Rom for forbedring
Den bekymringen deler Apotekforeningen. Ifølge Andresen finnes det ikke gode tall på hvor mye antibiotika som havner i norsk natur årlig.
– Men i forhold til hvor mye som utleveres har vi mye å gå på. Der er det rom for forbedring, sier Andresen.
– Det er viktig at det brukes riktig. Og ubrukt antibiotika skal ikke beholdes hjemme for senere bruk uten avtale med lege.
For overforbruk er nemlig en annen utfordring.
Flere bakteriesykdommer har de senere årene blitt resistente mot antibiotikabehandling. Ett eksempel er Kolibakterien, som er den vanligste årsaken til urinveisinfeksjon.
I 2024 satte regjeringen mål om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med ti prosent fra 2019-nivået.
Og etter et par år med pandemi, der antibiotikaforbruket ble lavere og lavere, er det igjen en økning i bruken – som nå ligger på et høyere nivå enn før pandemien.
– De målene har vi ikke klart å nå, dessverre, sier Andresen.
– Like effektivt
Derfor gjøres det også justeringer i retningslinjene for utskrivning av antibiotika. Den generelle trenden er at det går mot kortere kurer.
– Det er vel så bra, og like effektivt som lengre kurer, sier Høye.
Allerede anbefales det nå fem dagers kur mot lungebetennelse, der man før anbefalte sju dager. Det samme vurderes nå mot bihulebetennelse.
– For å få minst mulig resistenspress handler det om å bruke minst mulig, kortest mulig.
English (US)