Denne busken burde ikke vokst her. Derfor vil Miljødirektoratet forby syriner i hele landet.

Syrinen har vært i Norge siden 1700-tallet. Nå vil Miljødirektoratet forby den som «fremmed art».

Syrinene sprer seg og fortrenger den sårbare floraen som vokser på kalkrik jord rundt Oslofjorden. Her fra kyststien ved Høvik i Bærum. Foto: Stig B. Hansen

Nå popper den – har du kjent lukten? Av vår, varmere dager og 17. mai?

For mange er syrinblomstringen helt i toppen av vårfrydskalaen, sammen med hvitveisen og bjørka som spretter.

Langs kyststien ved Høvik i Bærum vaier klasene med bristeklare lilla knopper i vinden et lite steinkast fra stranden. Her, i den grunne og kalkrike jorden, trives syrinen veldig godt.

Problemet er at den frodige busken fortrenger andre, mindre og mer sårbare planter og blomster som er helt unike for disse kystområdene.

Derfor vil Miljødirektoratet nå forby salg og planting av syriner – i hele landet.

Syrinen har vært i Norge siden 1700-tallet. Men nå er den havnet på listen over 97 fremmede arter direktoratet vil forby. Listen ble sendt på høring før jul.

Det mener eksperter på NMBU i Ås er urimelig.

– Vi er ikke uenige i at det er et problem at syriner sprer seg og er en trussel mot andre vekster på grunn, kalkrik mark. Men derfra til å forby planten over hele landet, er et stort skritt, sier professor Anne Katrine Geelmuyden ved institutt for landskapsarkitektur.

Instituttets eksperter mener generelt at forbudet mot flere av vekstene på listen er uforståelig, inkonsekvent eller dårlig begrunnet. De har skrevet en høringsuttalelse der de lister opp 38 planter de mener bør tas av forbudslisten.

Her understreker de at syrinen er en svært viktig plante i norske hager og grøntanlegg, og at ulempene for naturmangfold må vektes opp mot nytten syrinene har.

Artskartet til Artsdatabanken viser «interessante observasjoner» av syringen vulgaris, som Miljødirektoratet nå vil forby. Observasjonene legges inn av publikum. Ettersom syrinen er svært vanlig i hager og parker, viser kartet i all hovedsak syriner som vokser vilt eller har spredt seg. Foto: Skjermdump Artsdatabanken

– Sprer seg lite på egen hånd

Instituttet mener alternativene direktoratet foreslår, ikke kan erstatte syrinen «med tanke på duft, voksemåte og kulturhistorisk betydning».

De understreker også at syrinen sprer seg lite ved hjelp av frø. Derfor finnes den stort sett i begrensede mengder nær bebyggelse.

Benedikte Watne Oliver i Statens vegvesen sier hun forstår at direktoratet vil forby flere av de fremmede plantene som har bær. Disse spres over store områder av fuglene, som spiser bærene.

– Men at syrin står på listen, er vanskelig å forstå. Den sprer seg ikke langt på egen hånd og vil ofte ikke klare å komme seg ut av hagen eller grøntanlegget ved egen hjelp, sier hun.

Forbudet vil ikke få tilbakevirkende kraft. Det vil si at du ikke må fjerne syrinene i hagen, eller at de fjernes fra parkene. Men dersom noen dør eller blir skadet, kan du ikke kjøpe nye.

Unntaket gjelder hageanlegg med historisk verdi. Der kan syriner erstattes.

Forbudet kommer heller ikke med noen plan om å bekjempe syriner på avveie.

– Bra at utgangspunktet er «nei»

– Men bieffekten blir at folk får et syn på syrinen som en uønsket busk, og blir ivrige med å kvitte seg med dem, selv om den ikke er noe faremoment der den står, sier Geelmuyden.

Hun og kollegene mener det ville holdt å gi bedre veiledning ved kjøp og planting av syriner og kreve at det gjøres en risikovurdering ved bruk i grøntanlegg.

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet er positiv til syrin-forbud, selv om den i mange områder ikke utgjør noen trussel.

– Det er viktig å begrense syrinen slik at den ikke overtar veldig verdifull, truet natur. Jeg tror det har bedre effekt om utgangspunktet er nei, og at du må søke dispensasjon og ha en særlig god grunn for å plante, sier han.

Også en rekke andre trær, busker og planter som er vanlige i norske hager, hekker og parker, står på forbudslisten. Det vil gi enda mindre mangfold mellom tuja-hekkene, frykter fagfolkene.

– Å forby 97 arter fordi noen utgjør en risiko på visse steder, er å skyte spurv med kanoner, sier Geelmuyden.

Instituttet mener Miljødirektoratet generelt bruker for lite skjønn når de vil forby alle disse plantene. De mener direktoratet bruker en overdreven «føre var»-tilnærming for planter man vet lite om skadepotensialet til i et klima som endrer seg. Dessuten mener de listen er inkonsekvent, når den tillater flere tretyper i skog og som leplantningleplantningVinddempende belte av busker eller trær for å skåne andre planer, hindre snødrev, sand- og jordflukt., men ikke i parkanlegg.

Frykter gråere og kjedeligere byer

Geelmuyden frykter det omfattende forbudet vil ha flere negative konsekvenser:

1. Fattigere økosystemer og mindre velfungerende grøntområder i byene – fordi utvalget av planter som trives i disse tøffe omgivelsene blir mindre.

2. Gråere byrom – fordi de lokale plantene ofte krever langt mer vedlikehold og innsats for å overleve i urbane områder.

3. Økt import av planter – fordi norske planteskoler, som produserer mange av plantene som omfattes av forbudet, kan slite med å overleve. Dermed kan man komme i en situasjon der man må importere norske planter fra utlandet, frykter ekspertene. Det kan føre til økt import av plantesykdommer og skadedyr.

– Det argumentet virker oppkonstruert, sier Gulowsen i Naturvernforbundet.

– Jeg tror planteskolene vil klare omstillingen greit. Det er vanskelig å få tak i norske, stedegne planter, så dette er en stor mulighet for norske planteskoler til å produsere til et mer kresent og bevisst hjemmemarked, sier han.

Han sier parken ved Klosterenga i Oslo er et godt eksempel på at det går an å lage flotte grøntområder i byene med kun lokale planter.

– Svært høy risiko

– Planter som syrinen har svært høy økologisk risiko, og et viktig poeng her er å hindre skade på naturen. Så er det selvfølgelig andre hensyn ut over naturen som også er viktig å ta inn, sier seksjonsleder Janne Øvrebø Bohnhorst i Miljødirektoratet.

Hun vil ikke svare detaljert på kritikken fra NMBU, men sier direktoratet tar innvendingene fra bransjen alvorlig.

– Det er fint å få innspill, og mye av hensikten med en høring er at vi kan få inn informasjon vi kanskje ikke hadde i utgangspunktet, sier hun.

Hun sier de har sendt ut en svært bred høring på mange arter og er åpen for at det er momenter de ikke har vurdert. Direktoratet går nå gjennom innspillene, før de skal sende sitt endelige forslag til Klima- og miljødepartementet.