Den vanskelige veien mot våpenhvile i Gaza

Store deler av Gaza ligger i ruiner og over 40.000 palestinere er så langt drept i krigen.

Fortsatt sitter over 100 israelske og utenlandske gisler i fangenskap i Gaza.

Mange frykter at det kan bryte ut storkrig i regionen dersom Israel og Hamas ikke snart klarer å bli enige om en avtale.

USAs utenriksminister har reist rundt i Midtøsten som en virvelvind de siste dagene for å forsøke å overbevise partene om at de må legge ned våpnene, sette gislene fri og begynne å snakke om framtiden for Gaza.

Forhandlere fra USA, Egypt og Qatar har holdt på i månedsvis for å få Israel og Hamas til å enes, men har ikke lyktes.

Hvorfor ikke?

Uenighet om varighet

Hovedgrunnen til at det ikke blir noen våpenhvile er at Hamas vil at den skal være starten på slutten av krigen, og at de israelske soldatene må ut av Gaza.

Israel på sin side mener at våpenhvilen bør være midlertidig. De sier målet om å knuse Hamas ikke er oppnådd.

Uenighet om israelsk tilbaketrekking

Hamas har sagt at de er enige i det opprinnelige våpenhvileforslaget. Men Israel har kommet med tilleggskrav.

Netanyahu vil nemlig at den israelske hæren fortsatt skal ha kontroll med grense-korridoren mellom Gazastripen og Egypt, den såkalte Philadelphikorridoren.

Begrunnelsen for det er at han ønsker å hindre våpensmugling inn til Gaza fra Egypt via tunneler.

Men heller ikke Egypt er villige til å godta et stort israelsk militært nærvær på grensen mellom Egypt og Gaza. Egypt er en viktig spiller i samtalene med både Israel og Hamas om sluttspillet for krigen.

Netanyahus overlevelse som statsminister

Stadig flere analytikere i Israel mener statsminister Benjamin Netanyahu med vilje saboterer våpenhvileforhandlingene.

– Krigen favoriserer ham. Det er det eneste som kan holde ham ved makten, sier den israelske statsviteren Uriel Abulof ved universitetet i Tel Aviv til NTB.

Netanyahu er dessuten på kollisjonskurs med Etteretningstjenesten Mossad og den israelske forhandlingsdelegasjonen.

De mener at grensen mellom Gaza og Egypt kan kontrolleres på andre områder enn ved å ha soldater der, forteller Midtøsten-ekspert og seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio).

– Dette får mange i Israel til å se på Netanyahus nye krav som et forsøk på å få forhandlingene til å kollapse, sier Jensehaugen til NRK.

Netanyahus politiske skjebne hviler på støtten fra ultrakonservative og nasjonalistiske partier i Israel. De har gjort det klart at de trekker støtten til Netanyahu dersom krigen tar slutt nå.

Skylder på hverandre

Men hva så med denne ukens overskrifter om at Israel har godtatt et amerikansk kompromiss for våpenhvile?

USAs utenriksminister hevdet tidligere i uken at Netanyahu var enig i USAs avtaleutkast. Men på hjemmebane gjorde den israelske statsministeren det klart at han var uenig i flere punkter.

– Dette gjør Netanyahu for ikke å få skylden for at forhandlingene har kollapset, og for å kunne kaste ballen tilbake til Hamas og gi dem skylden for at det ikke blir noen våpenhvile, sier Jensehaugen.

Trusselen om storkrig

Hamas er ikke en enkel forhandlingspart. De sitter fortsatt på over 100 gisler inne i Gaza. Hamas stilte heller ikke opp til de siste samtalene i Doha i Qatar.

Faren for en storkrig i Midtøsten spiller også inn på våpenhvileforhandlingene.

Siden Hamas-leder Ismail Haniyeh ble drept i Teheran har verden ventet på at Iran skulle hevne Israel for angrepet.

Men et iransk angrep på Israel har latt vente på seg. Iran sier de avstår fra å hevne seg dersom det blir en våpenhvile i Gaza.

– Trusselen fra Iran er et insentiv for Hamas til ikke å godta våpenhvilen. Deres ønske er å utvide fronten mot Israel, sier Jensehaugen.

Planen er at samtaler om en våpenhvile skal fortsette i Egypts hovedstad en av de nærmeste dagene.