1 week ago
18
15 år gammel misbrukte Vilja heroin, kokain og amfetamin. Rusfri kjemper 18-åringen nå for å stanse nedleggelsen av institusjonen som reddet hennes liv.
Publisert 07.05.2024 22:02
– Jeg begynte å røyke hasj da jeg var 12 år gammel, og så kom ecstasy, MDMA og amfetamin da jeg var 14 år. Så Valium, Subutex, heroin og kokain, sier Vilja Øhman.
18-åringen fortsetter å ramse opp rusmidler i et omfang som ville skremt livet av de fleste foreldre.
– Jeg droppet ut fra skolen og begynte stikke av hjemmefra, sier hun.
18-åringen forteller at hun ble utestengt fra et normalt og trygt ungdomsmiljø.
– Da ble det venner som ruset seg, og eldre venner. Det var der jeg følte jeg hørte til.
Plutselig handlet alt kun om feil venner, dødsfall og en rushverdag som gikk fryktelig fort i feil retning.
– Alle dødsfallene
Vilja er ikke alene. Barnevernet, som skal være sikkerhetsnettet for barn og unge, er ikke så finmasket som det bør være.
Den siste tiden har det vært flere nyhetsreportasjer om krisen i barnevernet. Barne- og familieminister Kjersti Toppe har gitt arbeidet med å rydde opp topp prioritet.
Det er mangel på institusjonsplasser, noe som blant annet fører til at unge i stedet blir plassert i fengsel. Rusmisbruk i barnevernsinstitusjoner er skremmende utbredt.
Historien om Vilja er derimot en solskinnshistorie. Tidligere i vår pakket 18-åringen kofferten og dro hjem igjen til familien i Stavanger. Rusfri.
Nå vil Bufetat legge ned fire plasser ved rusinstitusjonen Bjørgvin Ungdomssenter Bønesstølen, som reddet hennes liv.
– Maskert mann med pistol
18-åringen har opplevd en skyggeside av samfunnet som er ukjent for de fleste. Våpen, trusler, dop og penger.
– Jeg ble selv ranet av en maskert mann med pistol. Han tok ti gram hasj fra meg. Og en annen gang fikk jeg en pistol mot tinningen, forteller hun.
I ettertid har det gått opp for henne hvor heldig hun har vært. Fortiden er skriftet ut med lyse utsikter og mange drømmer.
Men de tyngste minnene i livet ble hun ikke kvitt.
– Det er alle dødsfallene. Jeg kan ikke telle hvor mange bekjente og venner som har dødd av rus.
– Men du er jo kun 18 år gammel …
– Ja, men det er det som er realiteten.
Drømmen er nå skole, bli sosionom, og å bruke sin dyrekjøpte livserfaring til å hjelpe andre barn og unge.
– Det ene året på en institusjon i Bergen har gjort så stor forskjell i livet mitt. Det har endret livet mitt totalt, sier hun.
Men det kunne gått fryktelig galt.
Mistet kjæresten
Fra sofaen i den koselige leiligheten utenfor Stavanger sentrum snakker Vilja reflektert om et av de tyngste øyeblikkene i livet, mens hun scroller i tekstmeldinger.
«Elsker deg uendelig mye, Chris. Tenker på deg hver dag. Savner deg så uendelig mye. Hadde det trengt deg nå.»
Denne tekstmeldingen er en av flere hun har sendt til den tidligere kjæresten, etter hans død. Det er en del av terapien.
– Jeg mistet ham da jeg var 15 år. Han har en ekstra plass i hjertet mitt. Det er som å ha en som jeg vet sitter der og heier på meg. Det hjelper jo på en måte.
Lenger nede kan du lese faren til Vilja sitt skriv til TV 2. Han forteller at han fant datteren sterkt ruset på graven til kjæresten.
– Jeg er den dag i dag fortsatt sikker på at hun ikke hadde vært i live om jeg ikke hadde funnet henne, skriver han i epost til TV 2,
– Å miste kjæresten 15 år gammel var rett ut jævlig. Det føltes ut som om hele verden raste sammen, jeg forsto ikke hvordan verden kunne fungere uten ham, det ga ikke mening, sier Vilja.
– Hvordan påvirket dette din rusmiddelbruk etter hans død?
– I starten, de første tre ukene, var jeg rusfri. Jeg ville jeg bli rusfri for ham. Men jeg hadde det så jævlig at jeg ikke klarte det.
I stedet fortsatte hun å ruse bort sorgen. Det ble bare mer og mer og mer rus, forteller Vilja.
Fikk narkotika - utsatt for overgrep
– Jeg følte på en skam og hadde mye dårlig samvittighet. Når han døde av en overdose, så
virker det kanskje selvsagt for mange at man da slutter man å ruse seg.
Vilja jobber nå hardt for å forbli rusfri.
– Rusen ødelegger jo alt av glede du har, hobbyer, alt du har likt før. Du blir helt tom. Rusen tar, og tar, og tar fra deg alt. Helt til du ikke har mer igjen.
Men rusen legger også lokk på vonde følelser.
– Og så blir du så fort avhengig.
Fortvilte foreldre
– Du føler du mister barnet ditt. Du har ikke kontroll. Du må gjøre det beste du kan, men det er jo ikke noe fasit på hva som er riktig å gjøre?
Mor til Vilja snakker om en slitsom tid hvor hun fulgte hjertet og magefølelsen. Og forsøkte å holde hodet kaldt.
– Det var utagering, så eskalerte det og hun begynte å stikke hjemmefra. Vi lette etter henne, i ukedager og helger, det var veldig slitsomt, minnes hun.
For foreldrene som da var skilt, havnet i en akutt livskrise.
– Bekymringen for å miste henne til rusen var der døgnet rundt. Jeg kan forstå at noen foreldre gir opp, for det er enormt krevende å stå i.
Foreldreparet søkte hjelp, men var bestemt på at datteren ikke skulle plasseres på en akuttinstitusjon.
– Det var i frykt for å miste henne.
Men nettopp det skjedde.
Ruset seg på institusjon
Det desperate og hjelpeløse foreldreparet opplevde at barnevernet høsten 2022 sendte datteren til en akuttinstitusjon. Et sted hvor det statlige barnevernet «skal ta vare på barn som kommer i en alvorlig krisesituasjon og hvor det er vesentlig fare for liv».
– Jeg ruset meg hver dag. Og det gjorde jo andre også, fortelle Vilja.
– Ble ikke det oppdaget?
– Nei.
– Jeg skulle aldri vært på dette akuttsenteret. Rusproblemet mitt var så alvorlig at jeg skulle vært på sykehus på avrusning.
Vilja mener systemet ser feil på ungdommer med store rusproblemer.
– Vi blir oppfattet som drittunger som må skjerpe seg, du kan liksom ikke ha et alvorlig rusproblem når du kun er 15–16 år gammel.
Mor til Vilja rister på hodet.
– Jeg føler at vi foreldre var i stand til å ta bedre vare på henne selv. Helt til hun da fikk plass på rusinstitusjonen i Bergen, sier mor.
Akuttinstitusjonen, som hun var på før hun kom til Bergen, ligger også under Bufetat vest.
Regiondirektør i Bufetat vest, Marianne Kildedal, ønsker å komme med følgende kommentar til saken:
«Historien til Vilja og hennes foreldre gjør inntrykk. Vi er veldig glad for at hun fikk hjelp til slutt, og at hun nå har det bedre. Heldigvis er det en del ungdommer med rusproblemer vi greier å hjelpe i tiltakene våre. Slike erfaringer er en viktig motivasjon for miljøterapeutene på våre institusjoner.»
Selvmordsforsøk og rømninger
Far til Vilja, Erik Øhman, var på reise da TV 2 besøkte Vilja i Stavanger.
Øhman har skrevet en epost til TV 2 om hvordan han opplevde de tøffe årene. Og hvordan han følte at systemet sviktet datteren.
TV 2 har kontaktet det kommunale barnevernet som ikke vil uttale seg om saken.
Les den sterke beretningen her:
Erik Øhman, far til Vilja, har sendt denne eposten til TV 2
I 12-årsalderen begynte Vilja å henge med de som var eldre. Da begynte en vond spiral med dårligere psykisk helse, utprøving av rusmidler, testing av grenser og selvmordsforsøk. Dette ble starten på et liv i rus. Hun fikk kontakt med andre som bodde på barnevernsinstitusjoner og startet med å rømme hjemmefra.
De var ofte på rømmen sammen, og jeg klarte alltids å finne dem å bringe dem tilbake etter at institusjonene hadde gitt seg med letingen for natten. Jeg ba barnevernet om hjelp til å hjelpe datteren min. Jeg opplevde det motsatte.
Jeg kjempet for at Vilja skulle få plassering i rusbehandling, og komme seg bort fra rusmiljøet i Stavanger. Det ble ingenting av, og rusavhengigheten forverret seg. Kjæresten til Vilja døde, og det ble mer og tyngre rusmidler.
Vilja begynte å gå i samtaler hos MO-Ung i Stavanger. En dag møtte Vilja opp til samtale svært ruset, og fortalte at hun skal ruse seg til døde. MO-Ung støttet Vilja, og oss som familie med at det var behov for rusbehandling. Vilja samtykker til å bli plassert i rusbehandlingsinstitusjon, og var villig til å sette seg på et fly med det samme, jeg samtykket til dette.
Vilja rømte fra stedet, ut i styrtregn, og etter flere timers leting finner jeg henne svært ruset liggende oppå graven til kjæresten sin. Jeg er den dag i dag fortsatt sikker på at hun ikke hadde vært i live om jeg ikke hadde funnet henne. Jeg tok henne med meg, og avruset henne på en hytte langt borte. Det skulle da gå et helt år til, der samme historie gjentok seg gang på gang, før hun endelig fikk plass på Bønesstølen.
Vilja samtykket, og ønsket ikke annet enn å bli rusfri. Hun hadde bedt om denne hjelpen i mange år.
Etter så mange år med leting og sene netter, så er jeg som pappa utslitt, og jeg hadde nok ikke klart én dag til uten hjelp. Hun hadde ikke klart å bli rusfri uten de rammene og behandlingen avdeling Bønesstølen kan gi.
Vilja bor dag i egen leilighet, og klarer seg bra. Hun brenner for å hjelpe andre ut av rusen. Flere ansatte fra avdeling Bønesstølen følger opp Vilja. Takket være Bønesstølen og MO-Ung, så tyder det aller meste på at Vilja skal klare seg godt i livet uten rus.
Kilde: Erik Øhman
(TV 2 har delt opp teksten og laget stikktitlene.)
Vendepunktet
Etter to måneder fikk datteren og foreldrene oppfylt ønsket sitt; Vilja ble flyttet til Bjørgvin Ungdomssenter Bønesstølen, en spesialisert institusjon for barn og unge med store rusproblemer.
– Hvor viktig var hjelpen hun fikk på institusjonen i Bergen?
– Helt avgjørende. Hadde ikke hun fått den plassen, så er jeg redd for at vi hadde mistet henne. Jeg tror ikke hun hadde overlevd. I så fall hadde hun sittet med sprøyter i armen en eller annen plass, på et hospits eller på gata.
Begge to er kjent med at Bufetat nå skal legge ned institusjonen i Bergen.
– Den reddet livet mitt. Hadde det ikke vært for oppholdet der, så tror jeg ikke jeg hadde vært i live i dag. I så fall hadde jeg sittet med en sprøyte i armen et eller annet sted, sier Vilja.
18-åringen roser Bønesstølen og de ansatte opp i skyene. Hun forteller at de taklet den stae og rusavhengige jentas nedturer og abstinenser med passe strenge rammer.
– Og at de gir aldri opp å hjelpe deg, uansett om du kaster et glass i veggen, om du ikke kommer ut av rommet ditt på en uke. De er med deg uansett hva som skjer, og de lærer å kjenne deg utenfor rusen og ser deg som et menneske og ikke bare et problem.
Den 29. februar 2024 gikk Vilja rusfri ut porten ved Bønesstølen.
– Det er så mye jeg er glad over og imponert over. I stedet for å kutte det livet du har, så får de deg til å forbedre relasjonen din til familie, og holder kontakt med meg nå, etter at jeg er tilbake i Stavanger.
Skremmende
Vilja og foreldrene forstår ikke hvordan det er mulig å kutte ned på et så viktig behandlingstilbud som i Bergen. For mangel på akuttplasser og en rekke såkalte pliktbrudd, hvor en ikke klarer å skaffe akuttplasser på institusjon, gjør at Bufetat region vest, nå vil omgjøres tiltaket i Bønesstølen til et akuttmottak.
– At Bufetat nå vil fjerne rusbehandlingsplassene synes jeg er veldig skremmende. Jeg tenker jo på alle de ungdommene som i dag er der jeg var da. Og som kanskje dør om de ikke får rett hjelp i tide, sier Vilja.
Vilja har fått med seg regjeringens forsøk på nå å rydde opp i barnevernet, og har en klar advarsel:
– Når de blir flyttet på institusjoner, er det så lett å skape et nytt rusnettverk på grunn av de andre som bor der. Det funker ikke å bare la ungdommer være på selvstyr på en institusjon. De oppbevaringsplassene funker ikke. Det trengs behandling.
BUFETAT REGION VEST SVARER:
«Vi har bra kapasitet på plasser innen rusbehandling i vår region, som dekker Vestland og Rogaland. Alle ungdommer som trenger rusbehandling, får tilbud om det. Noen få ganger har de måttet vente litt lenger enn vi ønsker, men de har fått plass.
Derimot har vi stort behov for flere plasser for ungdom som trenger tilbud på en akuttinstitusjon. Det siste halvannet året har våre akuttinstitusjoner i lange perioder vært fulle, og i en del tilfeller har vi ikke kunne ta imot nye ungdommer.
Et godt mål på dette er at siden starten på 2023 så har vi 51 ganger ikke greid å finne plass på akuttinstitusjon til ungdom raskt nok. Tilsvarende antall for rusbehandling er tre ganger, men også de fikk et tilbud etter noe ventetid.
Derfor foreslår vi at den ene avdelingen på Bjørgvin ungdomssenter omgjøres slik at de kan ta imot ungdom som trenger et akutt-tilbud.
Vi foreslår denne avdelingen dels fordi de har faglig dyktige miljøterapeuter med kompetanse og erfaring som passer for en akuttinstitusjon. Dels fordi bygningen der egner seg som akuttinstitusjon. (En stor andel av våre andre institusjoner har ikke bygninger som egner seg.)
Dette er et forslag. Vi har fått mange innspill fra ansatte og ledere på Bjørgvin, som vi skal gå grundig gjennom før vi tar en beslutning.
Selv om forslaget skulle bli gjennomført så har vi fortsatt 25 plasser for rusbehandling i vår region; 4 i egen statlig institusjon og 21 gjennom avtaler med private institusjoner.»
Kilde: Marianne Kildedal, regiondirektør i region vest i Bufetat
Skyldfølelse og skam
For Vilja handler det nå om å legge fortiden bak seg. Hun stiller opp for TV 2 for noe så unikt som å skryte av barnevernet og den institusjonen som hjalp henne.
– Hvordan er det å leve med din fortid i dag?
– Jeg kjenner jo på veldig mye dårlig skyldfølelse, og skam, og dårlig samvittighet, egentlig.
– For hva min mor og far og de nærmeste har gått gjennom med meg, og hvordan jeg har oppført meg mot dem.
Vilja har vært rusfri siden 20. februar i 2023. Det er fødselsdagen til kjæresten som døde.
– Tilfeldig, eller?
– Det har fått meg til å holde mer ut, det har gitt meg mer motivasjon til å holde ut de vanskelige dagene.
– Har du kontakt med noen av de gamle fra rusmiljøet?
– Jeg forsøker å begrense det, men jeg har fått hjelp til å bygge opp et sunt nettverk.
– Er du redd for en sprekk?
– Det kommer dager der jeg er redd for å ryke på en sprekk, men jeg er så sterk i meg selv og hvem jeg er og at jeg ikke vil ruse meg, så jeg tror ikke jeg kommer til å ruse meg, uansett hvor dritt de dagene er.
Ansatte ved Bønesstølen er kun en telefon unna.
– De gir ikke slipp på deg, selv om du ikke er under behandling. Og på kjipe dager drar jeg til mamma, eller pappa, eller farmor. Du blir flinkere til å spørre om hjelp og si ifra når du har det dårlig.
Vilja vil takke spesielt én ansatt ved MO-Ung i Stavanger.
Dette er et kommunalt lavterskeltilbud for ungdom og unge voksne mellom 15–25 år med rusproblemer, med eller uten samtidig psykiske plager, og deres familier.
– Hun har alltid stått ved min side, uten henne hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, sier Vilja takknemlig.
English (US)