Den politiske anbefalingen om å opprette det som ble Oljefondet, ble gitt av Willoch-regjeringen

Kåre Willoch (H) avbildet i 1981. Foto: Per Svensson/Aftenposten

Willoch-regjeringen nedsatte et eget utvalg.

Kristin Clemet har rett i at det var finansminister Arne Skauge (H) i Syse-regjeringen som sørget for at Oljefondet «ble til» (Aftenposten 17. april). Men den politiske anbefalingen om å opprette det som ble Oljefondet, ble gitt av Willoch-regjeringen i forbindelse med Langtidsprogrammet våren 1985.

Willoch-regjeringen nedsatte det såkalte Tempoutvalget, ledet av Hermod Skånland. Utvalget ble bedt om å utrede en fondskonstruksjon for å frikoble bruken av oljeinntekter fra inntjeningen. Men Skånland og embetsverket i Finansdepartementet mente tanken om et oljefond var urealistisk. Å «synliggjøre» oljeformuen kunne friste politikerne til å bruke enda mer penger til gode formål, advarte de.

Som politisk rådgiver for statsministeren på den tiden kan jeg huske at det var takket være den tydelige støtten fra finansminister Rolf Presthus (H) og Kåre Willoch (H) at forslaget om et «oljefond» overlevde og ble anbefalt i Langtidsprogrammet.

«Anbefaler en fondsordning som kan fremme en fast linje ved bruk av oljeinntektene», skrev Willoch på regjeringsnotatet som ble laget om saken i mars 1985.

Noen måneder senere kollapset oljemarkedet, og anslagene for oljeinntekter ble kraftig nedjustert.

I 1990 steg oljeprisene kraftig igjen, og Høyres finansminister Skauge kunne forutseende fremme «Loven om Statens petroleumsfond», som la det juridiske grunnlaget for fondet.