Den arktiske tundraen slår sprekker: Fra klimagasslager til utslippskilde

– Situasjonen er veldig alvorlig, for vi ser jo allerede i dag at Arktis varmes opp fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, sier prorektor Jørgen Berge ved UiT Norges arktiske universitet.

Klima- og naturforskninga ved UiT har gjort funn som viser at vi kan ha passert et kritisk vippepunkt i Arktis.

For permafrosten og isbreene som før har lagra klimagasser, er nå en kilde til utslipp.

– Jo mer vi studerer dette, jo mer begynner vi å forstå. Etter hvert som permafrosten smelter og isbreene trekker seg tilbake, så vil det frigjøres betydelige mengder av både metan og CO₂, sier Berge.

Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt har nylig vært på Svalbard og sett hva den globale oppvarminga gjør med naturen.

– Det gjorde store inntrykk å se de store endringene som har skjedd. Tundraen sprekker opp og kollapser en del steder på grunn av isrik permafrost som tiner, sier han.

• For første gang i menneskets moderne historie vil Polhavet være isfritt om sommeren innen 2050.

– Ekstraordinære endringer

Svalbard- og Barentsregionen er blant områdene som varmes raskest opp, og isen smelter i rekordfart. Isaksen har fulgt utviklinga på Svalbard over flere år, og sier han har sett store endringer på bare noen få somre.

– De endringene som skjer nå er helt ekstraordinære og skjer i løpet av noen få år. Det å få kontroll på og redusere de globale utslippene er det som virkelig haster nå, sier han.

Også i den nordnorske naturen ser man konsekvensene av den globale oppvarminga.

Jørgen Berge ved UiT viser blant annet til store lauvmakkutbrudd og en arktisk og subarktisk natur i endring.

Siden årtusenskiftet har lauvmakk angrepet og delvis ødelagt 10.000 kvadratkilometer bjørkeskog i et belte i Nord-Norge, Sverige og Finland.

Lauvmakken blir til sommerfugler som legger egg, og et stadig mildere klima gjør at flere egg overlever vinteren.

– Det som i dag er arktisk tundra, er i ferd med å bevege seg inn i andre klimasoner hvor for eksempel skogvekst av andre trearter begynner å gjøre seg gjeldende, sier Berge.

Endringer i nordnorsk natur får endring for dyrelivet og for beitenæringa.

– Må forplikte til handling

SV-politikerne Pål Julius Skogholt og Kirsti Bergstø fikk innsikt i problemstillinga av prorektor Berge og hans kolleger.

– Vi må gjøre alt vi kan for å redusere klimautslippene, men vi er òg nødt til å ta grep for å tilpasse samfunnene våre til et annet klima. Vi er i ferd med å komme inn i ei anna klimasone i Nord-Norge, og det stiller krav til hvordan vi designer samfunnene våre, sier Skogholt.

Begge mener det er viktig at det nordnorske forskningsmiljøet får nok midler til å kunne forske på klimaendringene og hvordan vi kan tilpasse oss dem.

– Dette understreker viktigheten av ikke bare kunnskap, men at det også må forplikte til handling. For klimaendringene og endring i naturen skjer mye raskere enn viljen til politisk handling, sier Bergstø.

Tidligere denne uka lanserte regjeringa at de vil bruke én milliard kroner på polarforskning og tilstedeværelse i Arktis.

Erlend Svardal Bøe (H) ser også med bekymring på de raske endringene. Han mener det er viktig med et punktutslippsprogram i Norge.

– Samtidig ønsker vi å ha en nasjonal plan for restaurering av natur. For her er det viktig å både stoppe klimautslippene og ivareta naturen, sier han.