«De kunne dø under turen»

15 hours ago 2

Mellom sårede ukrainske soldater plasseres tre barn.

Et barn har fått amputert beinet. Et annet har 92 prosent av kroppen forbrent. Begge ligger i respiratorer. Et tredje barn er såret, men våkent.

De er 13 og 15 år gamle og utsatt for russisk angrepskrig.

Nylig tok et norsk Hercules-fly fra den norske 335-skvadronen av fra Gardermoen med kurs for Polen. Om bord var medisinsk personell og bårer gjort klare for å hente soldatene og sivile – ut av et Ukraina der bomber, missiler og droner faller daglig.

– Det er sterke inntrykk, sier den 26 år gamle lastemesteren Linda Nyberget, som nettopp har fullført sitt første oppdrag med besetningen.

– Det er spesielt å se mennesker, flere av dem så unge, utsatt for krig og som har blitt så hardt skadet.

Sjefsersjant for Luftevakueringsgruppen i Forsvarets sanitet, Bjørn Eidissen, beskriver Hercules-flyet for en «flygende intensivavdeling» – rigget med medisiner, overvåkningsutstyr og respiratorer.

Sjefsersjant Bjørn Eidissen

På dette oppdraget var ingen detaljer for små.

Blodkulturer for å oppdage infeksjon. Respiratorinnstillinger justert på graden. Sirkulasjonsstøtte, milliliter for milliliter.

Alt måtte stemme – for en kraftig sving eller trykkendring kunne i verste fall føre til hjertestans.

Risikoen for blodpropp, organsvikt og infeksjon var høy.

– I verste fall kunne de dø under turen, sier overlege Håkon Asak.

Forsvarets sanitet består av erfarent helsepersonell fra norske sykehus – intensivsykepleiere, anestesileger og ambulansearbeidere. Sammen med mannskapet i 335-skvadronen har de deltatt i lignende oppdrag over hele verden.

De er selektert og trent for å stå i påkjenningen. Men det å møte et barn med alvorlige krigsskader setter dype spor selv hos de mest erfarne.

– Denne flighten kommer jeg til å huske. På samme måte som en tur for to og et halvt år siden – fire pasienter med alvorlige brannskader, to av dem barn. Barna overlevde. De voksne døde.

Oberstløytnant Håkon Asak

Medisinsk ansvarlig

Og en annen pasient – filosofistudent – som hadde meldt seg frivillig første dag etter fullskala-invasjonen. Dag to ble han lam fra halsen og ned etter skudd fra russisk snikskytter. Men han var ikke bitter.

– Han sa: «Jeg hadde ikke noe valg».

– Vi trenger å bli minnet på at dette er deres hverdag. Ikke hele tiden, men vi må ikke glemme at det skjer.

Evakueringen skjer samtidig som Russland trapper opp sine angrep mot Ukraina.

Noen analytikere mener en russisk sommeroffensiv kan komme. Den ukrainske militærledelsen mener å ha stanset den allerede.

Natt til onsdag gjennomførte Russland det som skal være det største luftangrepet så langt i krigen, med hele 728 droner og 13 raketter, ifølge Ukrainas luftforsvar.

På de tøffeste dagene til nå har nivået ligget på 4–500 droner om dagen. Forskere VG har snakket med, beskriver angrepene som ren terrorbombing.

Samtidig ser FN en økning i antall drepte og sårede sivile.

– Krigens brutalitet kommer veldig tett på når vi får de inn i flyet vårt. Det er vitnesbyrd om krigshandlinger så brutale og fjerne fra det livet som vi er vant med å leve i Norge, sier pilot og skvadronsjef Harald Grindheim, og uttrykker at han er stolt over at skvadronen han leder får bidra.

Oberstløytnant Harald Grindheim

Skvadronsjef

For hver pasient som flys ut av Ukraina, frigjøres kapasitet i et helsesystem som daglig tar imot flere titalls, om ikke hundrevis, av skadede.

I Ukraina må legene prioritere akutt kirurgi, men mange av de skadede trenger operasjoner daglig – i lang tid, forteller Asak.

Pasientene som blir valgt ut for evakuering, er på forhånd godkjent av ukrainske helsemyndigheter.

Så skal de godkjennes av sjeflegen Asak. Nærmest et umenneskelig dilemma, konstaterer han.

Ofte er det snakk om en avveining: kan de tåle turen, har helsevesenet i Ukraina kapasitet til å følge dem opp og ønsker de selv å reise?

– Det er viktig at Ukraina ber om hjelp. Så er det opp til allierte å si hvor mange de kan ta imot for å tilby behandling. Og så fikser vi transporten.

– Det tenker jeg at Ukraina ikke skal måtte tenke på engang.

Read Entire Article