De fleste kan glemme Oslos dyreste bolig. Men variasjonen mellom bydelene er enorm.

2 hours ago 1

På Frogner kostet den dyreste boligen i fjor 74 millioner. På Stovner 13 millioner. Her er oversikten.

I samme gate på Frogner ligger to av de tre dyreste boligene i Oslo fjor. Denne er nest dyrest og ble solgt for 64,5 millioner.

Publisert: 01.02.2026 07:00

Kortversjonen

Enebolig på 543 m² i Frogner ble den dyreste i Oslo i 2025, solgt for 74 millioner.
Prisen på dyreste bolig varierer dramatisk mellom bydeler, fra 13 millioner på Stovner til titalls millioner i vestkantbydelene.
Avstand til sentrum, utsikt, skolekretser og nabolag er avgjørende for prisforskjeller. "Like barn leker best" preger også boligvalget.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Oslos dyreste bolig i 2025, en enebolig på 543 m² i Gyldenløves gate, gikk for 74 millioner.

Naboen er Oslos tredje dyreste, et «småhus» på 594 m² til 64,5 millioner. Begge ligger i bydelen Frogner.

Lenger øst er de dyreste boligene langt billigere. Hvorfor blir forskjellene så store?

Eksklusive «småhus»

Vestkantbydelene Vestre Aker og Ullern blander seg godt i pristoppen. I eksklusive Tuengen allé topper en enebolig på 731 m² med 68 millioner. Mens to leiligheter i Bjørn Rune Gjelstens eksklusive prosjekt i Setra vei i Holmenkollen gikk for henholdsvis 52 og 48 millioner.

Boligen i Tuengen Alle i Vestre Aker bydel ble solgt for 68 millioner. Men trenger tilsynelatende likevel oppgradering.

Ullerns dyreste var en enebolig i Hoffsjefs Løvenskiolds vei til 50,3 millioner. Hakk i hæl følger et «småhus» i tegl på 608 m² i Abbedisvingen, solgt for 48 millioner.

«Vestkanten» omfatter også bydel Nordre Aker. Den grenser til Marka og omfatter store villaområder som Nordberg, Tåsen og superpopulære Ullevål hageby. På pristoppen i fjor troner en «luksusbolig» på 655 m² i Nypeveien 4, solgt for 56 millioner.

Se full oversikt over bydelene nedover i saken. Sveip for pristoppen i hver bydel:

De «riktige» menneskene

I alle deler av byen, ikke minst Groruddalen, finnes det mange småhus og villaområder med flotte hus. Til helt andre priser.

I Vardeheimveien på Stovner ble en enebolig på 273 m² solgt for 13,2 millioner, bydelens dyreste i fjor.

Da blir spørsmålet: Hvorfor blir boligene så mye dyrere i noen områder enn andre? Alle har hørt mantraet «beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet». Men hva omfatter det egentlig?

Sølve Bærug er førsteamanuensis på NMBU og forsker på boligpriser. Han peker på noen åpenbare kvaliteter som kan trekke opp prisen.

– Avstand fra sentrum, utsikt eller nærhet til sjøen, sier han. Og nevner også synlige ting i nabolaget, som velstelte hager og ærverdige boliger.

– Det de med mye penger foretrekker, vil kunne dra opp prisene ekstra. Noen flytter dit de «riktige» menneskene bor. Like barn leker best, sier han. Dermed er også «riktig» skolekrets viktig for mange.

Ifølge Bærug er det vanskelig å vite hva som gjør at folk betaler for de dyreste boligene.

– Har du pengene, er det ikke irrasjonelt å betale 18 millioner på Nordberg for noe du kan få for 12 på Bjerke, sier han.

For ikke å snakke om 468 m² «herskapelig» enebolig solgt for 18 millioner på Bjerke. Mot 221 m² på Nordberg solgt for 43,5. Du kan altså få mye mer for pengene noen steder enn andre.

– En del har god økonomi. Og vet hvilke kvaliteter de ønsker, konstaterer han.

Denne eneboligen på 468 m² på Refstad i Bjerke bydel ble solgt for 18,8 millioner. Det var bydelens nest dyreste,

Mange forbinder Søndre Nordstrand med blokker, men det er også mange småhusområder. Denne eneboligen på 499 m² var dyrest i fjor med 15, 5 millioner.

Sentralitet trekker

Men det er ikke nødvendigvis i ærverdige villastrøk for de rikeste prisene øker mest. Sagene i indre øst har hatt over 75 prosent vekst på ti år, mens Nordstrand ligger på rundt 65. En bolig på 70 m² på Sagene, har dermed økt med 3,8 millioner på ti år. En tilsvarende på Nordstrand med 3,0 millioner.

Ifølge seniorforsker Mari O. Mamre ved Oslo Met handler populariteten til et område blant annet om tilgang til kollektivtransport, byutvikling, skolekretser og etterspørsel fra eldre mennesker. Som det blir stadig flere av.

– Områder med mindre boliger har hatt størst prisvekst. Færre har råd til store, dyre boliger på steder som Nordstrand, sier hun.

Eneboligen på fire etasjer midt i bildet ble solgt for 21 millioner, og var dyreste bolig i bydel Grünerløkka.

Hun påpeker at sentralitet blir stadig viktigere. Etterspørselen dras mot områder med høy verdiskaping og investeringer, mange jobber, kulturtilbud og arbeidsplasser. I storbyer som London og Berlin har internasjonale oppkjøp forsterket presset. I Oslo skjer det i mindre grad. Men effekten har vært merkbar også her, blant annet i Bjørvika.

Og for dem som lurer på hva som er Gamle Oslos dyreste boliger: Store leiligheter i Bjørvika.

Flytter «hjem»

Eiendomsmegler Mikkel Røisland har solgt boliger i Oslo i årevis og har god oversikt. Han påpeker at folk fra ulike samfunnslag «alltid» har søkt ulike områder. Og at skillene har bunnet i både økonomisk og kulturell kapital.

– Litt tabloid: Akademikerne har valgt Berg, Tåsen og Nordberg, ikke Vinderen og Holmenkollen, sier han. Og påpeker at Kollen i sin tid ble populær fordi overklassen gikk på ski.

I dag vil unge gjerne bo urbant, innenfor Ring 3. Men flytter ofte tilbake til stedet de vokste opp når de får barn.

– Skolemiljø og svigerforeldre blir veldig viktig. Og etterspørselen presser prisene opp.

Det er kort avstand mellom Hovseter og Holmenkollen. Men det er to ulike verdener.

– Men hvorfor er det dyrere i skogkanten i Kollen enn i skogkanten på Bjerke?

– Ordtaket sier at like barn leker best. Det gjelder også valg av bosted, fastslår Røisland.