De fleste aksjefond svikter på sikt

Bare noen få aksjefond leverte ekstra langsiktig avkastning i fjor.

Mange aksjefond prøver å slå Børsen. Resultatet er svært blandet. Foto: Erik Flaaaris Johansen / NTB

«Sparing i aksjefond bør være langsiktig.»

Dette rådet blir gitt til alle som vurderer å plassere sparepengene slik.

Derfor har Aftenposten sjekket om utvalgte aktivt forvaltedeaktivt forvaltedeI motsetning til automatiserte indeksfond er det mennesker, forvaltere, som plukker aksjene. De vurderer et stort antall selskaper som befinner seg innenfor fondets investeringsunivers (for eksempel teknologiaksjer), og velger ut de man mener er gode kjøp. aksjefond har klart å levere ekstra langsiktig avkastning. Slike fond er sammenlignet med billige, passivt forvaltede aksjefond (se faktaboks).

Aftenposten har i flere år skrevet om den ekstra avkastningen i over 50 aktivt forvaltede fond, regnet for året før og de tre, fem, ti og 15 siste årene.

Dette materialet er brukt i en ny sjekk: Hvor mange av de største fondene har klart å levere ekstra over 15-års perioder?

Resultatene for de 19 største aktive fondene i 2019–2024 er gjengitt i tabellen:

• I fjor klarte bare fire av disse å levere ekstra avkastning over de siste 15 årene.
• I de andre årene, unntatt 2020, klarte under halvparten av fondene å levere ekstra langsiktig avkastning.

• Bruksanvisning: Tabellen under her vil være forskjellig på forskjellige skjermer. På nettbrett og PC vi alle tallene vise seg. På mobilskjerm vil noen av kolonnene forsvinne. Ved å snu mobilskjermen vil alt vise seg.

Tre gode, åtte dårlige

Tre fond skiller seg ut positivt: DNBs teknologifond, Odins Sverige-fond og Alfred Berg Gambak leverer alle ekstra langsiktig avkastning i årene 2019–2024.

DNBs teknologifond gjør det aller best med fenomenal ekstra langsiktig avkastning frem til alle årene. Det har dabbet litt av de to siste, men den ekstra avkastningen er fortsatt svært god. Derfor har dette fondet tiltrukket seg svært mye penger og er desidert størst i Aftenpostens utvalg.

I motsatt ende står åtte andre fond (se tabellen): De har ikke klart å levere 15 års ekstra avkastning i noen av de seks siste årene.

Lite blir til mye

Kunder som har hatt sparepengene stående i aktive fond i 15 år og innløst fondene i «røde år», ville fått bedre avkastning ved å sette pengene i et lignende passivt billigfond.

Små prosenter avvik blir store forskjeller over så lenge som 15 år:

• En årlig mindreavkastning på 1 prosentenhet summerer seg opp til 14 prosent i minus etter 15 år.
• 3 prosentenheter mindre samler seg opp til 37 prosent i minus.

Hva er så grunnlaget for sammenligningen og alternativ plassering?

Det er billige og passivt forvaltede indeksfond. Aftenposten skrev søndag at det finnes en rekke passive fond for ulike land, regioner, verdensdeler og type økonomier. I tillegg går det an å velge passive fond som speiler sektorer, næringer, type selskap og gode formål.

I de fleste tilfellene vil det derfor finnes et billigfond som matcher det aktivt forvaltede fondet.