7 hours ago
2
Solen steker ubarmhjertig over de støvete gatene i Mauritanias hovedstad Nouakchott.
Her, i skyggen av palmene, utspiller det seg et drama for tusenvis av migranter som drømmer om et bedre liv i Europa.
Reuters har vært her og møtt flere av dem.
Moktar Diallo (42) forlot Mali allerede i 2015. Drømmen var å krysse havet fra Mauritania til de spanske Kanariøyene.
Nesten ti år senere er han fortsatt i Mauritania. Han jobber lange dager med å lage murstein.
Samtidig må han unngå politiet som jager migranter.
Aksjonene har bremset strømmen av små båter mot Europa kraftig.
Migranter og menneskerettighetsgrupper melder at politiets aksjoner økte kraftig etter at Mauritania inngikk en avtale med EU tidlig i fjor.
13.500 stanset
Spanias innenriksdepartement opplyser til Reuters at mauritanske sikkerhetsstyrker har stanset rundt 13.500 båter på vei mot Kanariøyene siden starten av 2024.
Antall ankomster til øygruppen har falt med 59 prosent frem til oktober i år, sammenlignet med samme periode i fjor.
Samtidig har antall utvisninger fra Mauritania nesten doblet seg. I årets seks første måneder ble 28.125 personer kastet ut av landet. Dette er nesten like mange som i hele fjoråret.
Moktar Diallo forteller at politiets aksjoner startet etter ramadan i slutten av mars.
– Det er ingen båter som reiser nå. Mange jeg kjenner er pågrepet og sendt tilbake til Mali, sier 42-åringen til Reuters.
– Siden politiet begynte å sende folk tilbake, har alt gått galt, legger han til.
Utvisninger skaper frykt
Menneskerettighetsgrupper sier at mange migranter blir utvist uten skikkelig rettergang. De blir satt av ved grensene til Mali eller Senegal.
Der er det få transportmuligheter og lite penger å klare seg for.
Mauritanske myndigheter har ikke svart på Reuters' henvendelser om kommentar.
Antall migranter som ankom Kanariøyene fra Vest-Afrika, nådde en topp i 2024.
Da kom 46.843 mennesker sjøveien.
Mauritania ble regnet som det viktigste avreisestedet.
– Jeg har mange venner som forsøker å komme seg til Europa. Nå sier de at det er full stopp, sier Maka Keila (27).
Røde Kors sier at antall båter fra Mauritania frem til 16. desember 2025 er redusert med 61 prosent, sammenlignet med året før. Bare 133 båter har ankommet Kanariøyene.
Avtalen med Mauritania er et eksempel på EUs strategi for å få kontroll på migrasjonen.
Betaler transittland
Unionen ønsker å kontrollere håndteringen i transittland for å dempe migrasjonspresset til Europa. Lignende avtaler er gjort med Tunisia og Egypt.
Til gjengjeld mottar Mauritania 210 millioner euro, om lag 2,4 milliarder norske kroner, fra EU. Pengene skal brukes til migrasjonskontroll og humanitær hjelp, sysselsetting og entreprenørskap.
Fakta om EUs asyl- og migrasjonspakt
EU har vedtatt en omfattende asyl- og migrasjonspakt som skjerper kontrollen ved yttergrensen og standardiserer asylregler.
Asylpakten består av ti ulike reguleringer og hviler på tre stolper:
1. Strengere og mer effektiv grensekontroll med felles asylregler for alle landene, screening av alle asylsøkere, raskere retur av migranter uten håp om asyl, og mer bruk av internering.
2. En solidaritetsmekanisme der alle landene må dele ansvaret, enten ved å ta imot (relokalisere) asylsøkere, eller å betale i form av penger eller ressurser.
3. En krisemekanisme som kan utløses ved unormalt stor tilstrømming av migranter, eller når flyktninger blir brukt som «våpen», slik Belarus gjorde da de sendte tusenvis av migranter mot Polen. På EU-språket kalles dette «instrumentalisering».
Reglene skal forhindre sekundærmigrasjon og «asylshopping», det vil si at migranter søker asyl i flere land.
EU vil bistå tredjeland slik at færre migranter søker seg til Europa på illegalt vis.
Obligatorisk «screening» av alle som ankommer: registrering, identitet, helse- og sikkerhetssjekk, biometriske data skal inn i Eurodac.
Det ble politisk enighet om pakten i desember 2023, vedtatt av Europaparlamentet 10. april 2024 og godkjent i Rådet 14. mai 2024.
Pakten trådte formelt i kraft i 2024; full nasjonal gjennomføring forventes rundt midten av 2026.
Norge omfattes gjennom Schengen/EØS-samarbeidet og arbeider med hvordan reglene skal gjennomføres i norsk rett.
Kilder: Regjeringen og EU-kommisjonen
Moktar Diallo jobber femten dager i strekk på en byggeplass utenfor Nouakchott. Om dagen sover han og tre andre menn i en trehytte. Taket er av bølgeblikk.
Sengene er laget av mursteinene de støper om natten.
De jobber nemlig i mørket for å unngå den kvelende varmen på dagtid.
Med politiet på jakt, tør han sjelden dra for å besøke kona og de tre barna sine som bor et stykke unna.
Han drømmer fortsatt om Europa. Men en plass på en liten båt til Kanariøyene koster rundt 29.000 kroner.
Han tjener bare 50-75 kroner om dagen.
Å returnere til Mali er ikke et alternativ, sier han.
– Her kan vi klare å skaffe litt penger. Der borte er det krig og ingen jobber, forklarer Diallo.
Mali styres av militæret og kjemper mot en jihadistgruppe. Noen frykter at de islamske ekstremistene kan ta over landet.
Mauritania huser rundt 500.000 maliere. De er den største migrantgruppen i landet, ifølge Mohamed Lemine Khattary ved Atlas-Sahel-observatoriet for migrasjon.
Lauren Seibert, en forsker ved Human Rights Watch, sier at mye av EU-midlene har gått til å styrke politiets aksjoner mot migranter.
– Når man ser bort og ignorerer brudd på menneskerettighetene fra disse styrkene, da betaler man i hovedsak disse landene for å gjøre den skitne jobben, sier hun til Reuters.
En rapport hun skrev i august dokumenterte over 70 tilfeller av brudd på menneskerettighetene. Dette inkluderte slag, tortur og voldtekt utført av mauritanske styrker.
Reuters har ikke kunnet bekrefte påstandene uavhengig, og mauritanske myndigheter har heller ikke svart på forespørsler om kommentar.
På spørsmål om anklagene sier EU-kommisjonen på generell basis at de beskytter migranters, flyktningers og asylsøkeres rettigheter.
Kommisjonen overvåker programmene sine gjennom rapporter fra partnere og kontrollbesøk på stedet, heter det.
Spania har 40 politibetjenter og betjenter fra sivilgarden utplassert i Mauritania. De er utstyrt med patruljebåter, helikopter, terrengkjøretøy, overvåkingsfly og et havgående fartøy, ifølge Spanias innenriksdepartement.
Spanske sikkerhetsstyrker har alltid operert med full respekt for menneskerettighetene, legger departementet til.
Frykter farligere reiser
Malieren Moussa Kolongo sier han knapt har jobbet siden politiet begynte å slå ned på migranter.
Jobben hans er å være sjåfør for en rickshaw-taxi.
Han hadde håpet å tjene penger i Mauritania. Målet var å betale for en plass på en båt til Europa. Nå er han fanget der. Han har ikke råd til å fortsette reisen eller dra hjem.
– De er ute i gatene hver dag. De stopper alle, selv flyktninger, sier Kolongo (38) om politiet.
– Når Mauritania-overfartene nesten er stanset, er det bare et spørsmål om tid før nye ruter dukker opp. Disse kan være enda farligere, sier Hassan Ould Moctar.
Han er foreleser i migrasjonsantropologi ved SOAS University i London.
Allerede nå meldes det om båter som drar fra Gambia og Guinea. Disse landene ligger lenger sør for Mauritania og Senegal.
Bare sju båter nådde Kanariøyene fra Mauritania de siste seks månedene. I samme periode ankom 21 båter fra Gambia og Guinea, ifølge Røde Kors.
English (US)