3 days ago
8
Rapportene fra landet er hjerteskjærende. Norske Miriam har sett lidelsene på nært hold.
Publisert 23.05.2026 12:51
Mens verdens blikk er rettet mot Midtøsten, Ukraina og Donald Trumps uforutsigbare politikk, står verdens yngste nasjon, Sør-Sudan, i en desperat situasjon.
Landet er i overhengende fare for kollaps. Her truer en fullskala hungersnød, politisk sammenbrudd og det varsles om en eskalerende og systematisk voldsbruk.
Historiene fra bakken er mer enn rystende.
– Nådeløst
– Det er ufattelig nådeløst, sier norske Miriam Steinstø Haugen, til TV 2.
Hun har i flere omganger jobbet som helsepromotør og prosjektkoordinator i både Sudan og Sør-Sudan for Leger Uten Grenser.
Hun ser en skremmende utvikling.
– Det minner om en borgerkrig som nettopp har startet. Volden er inne i en farlig og brutal opptrapping, sier Haugen.
Den kritiske situasjonen underbygges av en fersk rapport fra Leger Uten Grenser. Gjennom statistikk og personlige vitnemål belyses brutaliteten.
Haugen kom nylig hjem fra et åtte måneder langt opphold sør i Sudan. Historiene hun hørte fra flyktningene gjør sterkt inntrykk.
– Det er kjempetøft. Du ser det på kroppene deres. Man møtes på et emosjonelt nivå, og det er umulig å ikke bli berørt av historiene deres. Mange klarer ikke engang å sette ord på det de har opplevd, men likevel føler du hva de har gått gjennom, sier hun.
Voldtatt gjentatte ganger
I flyktningleirene er det stort sett kvinner og jenter, siden bare de får lov til å flykte. Mange menn er i praksis fanger i landsbyene. Hvis de forsøker å dra blir de skutt eller drept.
Det betyr at kvinner og jenter må ta den farefulle turen alene.
– Nesten alle kvinner og jenter fra 10, 12 års alder som jeg snakket med, fortalte at de var blitt voldtatt. Noen gjentatte ganger, sier Haugen.
FN rapporterer at seksualisert vold brukes som våpen i krigføringen. Omfanget omtales detaljert i rapporten til Leger uten grenser.
I løpet av 2025 behandlet nødhjelpsorganisasjonen 2616 personer som hadde blitt utsatt for seksualisert og kjønnsbasert vold, og situasjonen har forverret seg i år.
Dessuten er mørketallene store. Ifølge organisasjonen avstår mange fra å oppsøke hjelp på grunn av frykt for hevn, stigma, skam og frykt for å ikke bli trodd.
En ansatt i Leger Uten Grenser forteller om en pasient som hadde blitt gruppevoldtatt.
– Hun visste ikke hvor mange det var. Hun kom til oss for behandling. Etter behandlingen tok bestemoren henne med til landsbyen, fordi hun trodde hun ville være trygg der. Mandagen etter gikk hun alene for å hente ved. Da ble hun voldtatt igjen av en ukjent bevæpnet mann. Hun var tilbake på klinikken vår på tirsdag.
Livsfarlig flukt
– Det er så brutalt at du knapt kan tenke deg det. Mange må flykte i dagevis og ukevis for å komme i trygghet. Underveis er det vanskelig å finne rent vann og mat. I tørketiden er det enda mer krevende, sier Haugen.
Leger Uten Grenser har registrert en økning i antall skuddskader på sivile med 77 prosent det siste året. De skriver at sivile angripes målrettet.
Det handler blant annet om drap, voldtekter og kidnappinger. Men også om tvangsrekruttering av gutter og menn til væpnede grupper.
En eldre kvinne forteller organisasjonen hva hun opplevde under flukten. Fortellingen ble navnet til selve rapporten; «They Killed Them While We Were Running»
– Jeg frykter ingen lenger
– Noen er redd for å fortelle om dette, men jeg er en gammel dame og frykter ingen lenger. De angrep barn og mødre. Jeg så dem døde i skogen. Kroppene deres lå der. De drepte dem mens vi løp, sier kvinnen fra Lankien til Leger uten grenser i mars 2026.
Det finnes mange tilsvarende vitnemål om brutalitet og drap.
– Mange døde på veien. Jeg vet ikke hvor mange. Det er vanskelig for oss å snakke om døden, sier en annen eldre kvinne.
Hun måtte forlate sine pleietrengende foreldre da hun flyktet.
– Da jeg kom tilbake hadde de blitt skutt, og huset brent ned, sier hun.
En tidligere lokalt ansatt i Leger Uten Grenser i Sør-Sudan, beskriver hvordan soldater gikk målrettet inn i hus og skjøt folk innendørs. Inkludert hans egen mor, bror og onkel.
Skjøt gravid i magen
En høygravid kvinne fra Pathai Payam forteller at hun ikke klarte å løpe unna. Da hun satte seg på bakken ble hun skutt i magen slik at kulen traff babyens bein. Utrolig nok overlevde begge to.
Leger Uten Grenser har drevet sykehus i regionen i årtier. Nå forteller de at også sykehus og sykepersonell er under angrep. Nylig måtte de stenge et sykehus de har drevet i 31 år etter et bombeangrep.
Det gjør at 762.000 mennesker nå har mistet helsetilbudet sitt.
Komplekse konfliktlinjer
Angrepene utføres både av regjeringsstyrker, opposisjonsstyrker og andre væpnede aktører.
Selv om Leger Uten Grenser er en organisasjon som ikke mottar statlige midler, merker de godt at finansieringen av FNs nødhjelpsarbeid er svekket.
FN har som følge av manglende pengebidrag blitt tvunget til å redusere sin operative kapasitet i Sør-Sudan med mellom 25 og 30 prosent.
Det skyldes i stor grad at USA har holdt tilbake utbetalingen av sitt obligatoriske bidrag til verdensorganisasjonen, men også andre land, inkludert Norge, har redusert bistanden.
– Støtten til flyktningene fra Sør-Sudan i Sudan er det tydelig blitt mye mindre av. Det merker vi godt, sier Haugen.
Partene i konflikten i Sør-Sudan
De primære partene i konflikten er regjeringsstyrkene i Sør-Sudan, SSPDF (South Sudan People’s Defence Forces), og væpnede opposisjonsgrupper, hvorav den mest fremtredende er SPLA-IO (Sudan People’s Liberation Army-in-Opposition).
Konflikten er imidlertid svært sammensatt og involverer flere aktører.
En maktdelingsavtale mellom president Salva Kiir og hans mangeårige rival Riek Machar raknet allerede to år etter etableringen av nasjonen.
I tillegg til den politiske krigføringen, preges landet av voldelige, sammenstøt drevet av etniske spenninger, hevnaksjoner og kamp om land og ressurser som kveg og vann.
I Sør-Sudan er det nå den etniske gruppen Dinka som er den regjerende part. De fleste flyktningene fra Sør-Sudan tilhører Nuer- og Shilluk-befolkningen.
Kilder: Leger Uten Grenser/NTB
Færre får status som flyktninger og matutdeling har blitt redusert over mange år. Det gjør at det blir enda mer kamp om de få ressursene.
– Det handler om ressurser – vann, mat, medisiner. Redusert støtte vil potensielt eskalere konfliktnivået, mener Haugen.
Norge spilte i sin tid en stor rolle i etableringen av landet på grunn av norske aktører og organisasjoner på bakken. Engasjementet startet på 70-tallet, og regjeringen la til rette for forhandlinger som bidro til fredsavtalen i 2005, og selvstendigheten i 2011.
Etter selvstendigheten ble landet raskt kastet ut i ny borgerkrig og er fortsatt preget av ekstrem fattigdom, korrupsjon og knappe ressurser.
– Sør-Sudan er verdens nyeste land, og de har vært i omtrent kontinuerlig krig og konflikt. Det er mange generasjoner som aldri har opplevd fred, sier Haugen.
English (US)