Dan-Samuel (19) blir skremt av arbeidslivet

«Shit er det mulig».

Flere titalls tusen kroner raste inn på kontoen til 13-åringen.

– Jeg følte meg jo helt Petter Stordalen, forteller Dan-Samuel Rygh (19).

Fem år senere droppet han ut av videregående for å satse på daytrading.

Nå tenker han at han vil unngå det tradisjonelle arbeidslivet for alt i verden.

Han føler folk i vanlig jobb blir «programmerte sauer».

– Det skremmer meg litt. Bare ved å se at folk blir så avhengig og lydig. Sånn kan jeg ikke leve livet mitt, sier han alvorlig.

– Det frihetstapet er jeg ikke interessert i.

Dan-Samuel har forståelse for at enkelte er kritisk til daytrading og at de tenker at det ikke er en samfunnsnyttig jobb.

– Jeg er glad det ikke er mange som velger det samme som meg. Det er litt skummelt at vi blir fler og fler. Vi trenger arbeidere.

Lina Angelique Nodland Bulien / NRK

Den første 500-lappen han noen gang tjente på aksjer henger på veggen.

Lina Angelique Nodland Bulien / NRK

Den skal aldri brukes.

Lina Angelique Nodland Bulien / NRK

– Drømmen er å ikke tenke på det økonomiske, sier han.

Men Dan-Samuel presiserer at målet ikke er å bli en sofagris.

For Dan-Samuel handler alt om å komme unna det tradisjonelle arbeidslivet.

Rekordmange misfornøyde

I 2025 er det rekordfå fornøyde arbeidstakere. Spesielt de under 30 år er misfornøyde.

Av de under 30, er to av fem ikke fornøyde med jobben sin. Det viser YS sitt arbeidslivsbarometer 2024.

Målingene som handler om arbeidsvilkår, stress og mestring er de laveste YS har hatt i barometerets 16 år lange historie.

– Jeg klarer ikke jobbe en vanlig jobb og vite at snørrunger henter årslønnen min på en dag, sier Dan-Samuel og referer til mulighetene i daytrading.

Drømmen er å ha prosjekter, sier han og nevner eiendom og et akademi for unge.

Føler seg som slaver

– Du blir sugd inn i det, og jobber for at andre skal tjene penger. Du er bare systemets slave.

Denne tanken om arbeidslivet har spredd seg som ild i tørt gress blant unge, mener filosof Kaja Melsom.

– De som gjør en samfunnsnyttig jobb får for lite igjen, mener hun.

Filosofen viser til at eksempelvis lærere og sykepleiere knapt har råd til å bo i en storby.

– Jeg skjønner at unge ikke svelger det med hud og hår.

Hun påpeker at vi har hatt en stor produktivitetsøkning de siste hundre årene. Men likevel har arbeidstidene stått på stedet hvil.

– Vi trenger en ærlig debatt om hvordan vi organiserer arbeidslivet.

Lite mening

Daytrading er ikke den eneste fluktruten unge finner fra dagens arbeidsliv.

Anne Trætteberg Reitan (26) valgte å kjøpe gård etter studentlivet. Hun liker å være i naturen og lage ting selv.

Selv om hun har helt andre mål og ambisjoner enn Dan-Samuel, ser hun likheten.

– Det som binder oss er at vi ønsker mer kontroll over eget liv.

Hun tror det er usunt for mennesker å jobbe 40 timer i uken foran skjerm.

På gården på Hitra satser hun alt for å skape et samfunn der man kan leve mer i takt med sesongene. Hun vil ha et fellesskap og føle på mening.

Anne beskriver et arbeidsliv som blir mer og mer abstrakt.

– Alle er konsulenter, fremfor å grave i jorden.

Anne Trætteberg Reitan

Foto: Marthe Svendsen / NRK

Foto: Marthe Svendsen / NRK

– Jeg har bodd i campingvogn og hytte uten innlagt vann for å senke utgiftene så man ikke trenger å jobbe like mye.

Hun mener unge ikke føler man gjør noe viktig.

– Min generasjon føler på lite mening, tror jeg.

Selvsentrerte

Elin Ørjaseter er kritisk til at det norske arbeidslivet blir uglesett av unge.

– Norge har et av verdens beste arbeidsliv.

Hun mener unge i dag ser begrensninger, fremfor muligheter.

– Jeg opplever ungdommen i dag som ekstremt selvsentrert. De ser ikke en mulighet til å skape fellesskap og jobbe med kollegaer mot et felles mål.

Lite fleksibelt

Mímir Kristjánsson ønsker en radikal endring av norsk arbeidsliv velkommen.

Han forteller at vi ikke kan forvente at folk skal bruke så mye av livene sine på å jobbe som nå.

– Det er for mange som sliter seg ut på jobb, mener han.

Han tror tiden er overmoden for sekstimers arbeidsdag eller firedagers uke.

– Det er på tide at folk får mer fleksible jobber.

Han er ikke spesielt begeistret for dem som velger krypto og daytrading som sin vei ut fra arbeidslivet, men forstår godt motivasjonen bak.

– Det at krypto er mer lønnsomt enn å jobbe en vanlig jobb er ikke bra. Det er null samfunnsnyttig, vi trenger at folk jobber.

– Vi har et arbeidsliv som er fleksibelt for de på toppen, og veldig lite fleksibelt for de på bunn.

Valgmuligheter

– Ungdommen i dagens Norge har bedre valgmuligheter enn ungdom noen gang har hatt før, forklarer historiker Hans Olav Lahlum.

Det er veldig positivt, mener han. Likevel påpeker Lahlum at det kan by på utfordringer.

– Men da er det også en del som sliter med å bestemme seg, forklarer Lahlum

I Norge var det betydelig reduksjon av arbeidstiden fra 1910-tallet til 1970-tallet, men det har vært relativt stabilt siden.

Det forteller han og legger til at det kan være grunn til ettertanke:

– At noen unge tar seg ett eller to opplevelsesår før de går videre med utdanning og arbeidsliv er selvsagt ikke noe samfunnsproblem.

Det kan det derimot bli, hvis en økende andel unge velger å bli stående utenfor utdanning og arbeidsliv over lengre tid, mener Lahlum.

– Det kommer an dels på omfanget og dels av varigheten, presiserer han.

Dan-Samuel forklarer at han gjerne vil jobbe, men på visse premisser.

– Jeg kunne gjerne hatt en jobb, det er bare koselig det! Men det må være fordi jeg vil, og ikke fordi jeg må.